Nordområdene har fra gammelt vært omspunnet av myter. Grekerne i klassisk tid fantaserte om hyperboreerne, de som bor nord for nordavinden. De var et sterkt og lykkelig folk. Filosofen Nietzsche brukte hyperboreerne som bilde på overmennesket. Romantikkens diktere hadde også drømmer om det nordlige. I Mary Shelleys Frankenstein drømmer hovedpersonen om Nordpolen som et sted i skjønnhet og vellyst. Edgar Allan Poe derimot ser den nordlige malstrømmen som et skrekkens sted. Og nordområdene er, i hvert fall før opplysningstiden, først og fremst forbundet med det onde. De var Satans tilholdssted, og derfor også et sted hvor hekser trivdes ekstra godt. Helt konkret fant man i Finnmark stedet hvor nedgangen til helvete var. Urbefolkningen i nord, samene, var beryktet over hele Europa som mestre i hekseri og trolldom. Først langt ut på 1800-tallet ble disse mytene trengt tilbake for tanken om nordområdene som vakre og fylt med lys.

© Universitetsbiblioteket i Tromsø - 2001. Nordlysveien er en av Europarådets Kulturveier. Kulturveiene inviterer europeere til å reise langs de ruter og oppsøke de steder hvor den europeiske enhet - men også mangfoldet - har sin opprinnelse.