Domen
Domen.
Akvarell av Lilienskiold


Ved nedgangen til helvete

Enkelte ganger kunne fantasiene om nedgangen til helvete bli ganske konkrete. Etter at det langstrakte fjellet, Domen mellom Kiberg og Vardø, i 1662 ble avslørt som tilholdssted for store heksesammenkomster, lokaliserte man også nedgangen til Satans rike her. Flere av trollkvinnene og et par trollkvinnebarn under 12 år kunne i forbindelse med en rekke hekseprosesser i 1663 fortelle om besøk i helvete. I lange avsnitt i rettsprotokollen leser vi om kvinner og barn som forteller om veien til og oppholdet i den pinende Satans bolig. Mørkets fyrste hadde selv stått for omvisningen med framvisning av stedets beskaffenhet og herligheter. Helvete så ut som en stor svart dal. Langt nede i dalen var det et vann. Vannet kokte når Satan blåste ild ut av ei jernpipe. Ei jente på 12 år fortalte retten at Satan hadde stukket et stykke fleskeskinke ned i vannet, og den var ferdigkokt på et øyeblikk. I vannet lå det kvinner og menn som hylte og skrek som katter. Satan hadde sagt til den lille jenta at hun også skulle brenne i vannet som lønn for sin tjeneste. Djevler og demoner spredte seg utover hele verden fra ei grotte som gikk inn i Domen. Rundt grotteinngangen og like i nærheten var hekseaktiviteten ekstra stor. Herfra utløste polarmenneskene naturkreftene og sendte sin skadetrolldom utover hele Europa. Nordsending kunne oppleves som heksenes kalde og fordervelige vinder som påførte sykdom på fromme folk. I kjølvannet av de bitende nord- og nordøstlige heksevindene fulgte kuldegysning og revmatisk betennelse. Og bak det hele sto den nordlige Satan med lutter vrede og fiendskap.

Denne type forestillinger forekom på 15- og 1600-tallet både innenfor reiselitteraturen, i kartografien, blant historieskriverne, i etnografiske kulturbeskrivelser, hos diplomater, i geografiske verk og i demonologien. Utover 1600- og 1700-tallet var fortellinger om heksene fra Lappland et kjært motiv i fiksjonslitteraturen. Uttrykket "The Lapland witches" er velkjent hos verdensberømte forfattere som Daniel Defoe, Henry More, John Milton og Jonathan Swift for å nevne noen få.

top

   © Universitetsbiblioteket i Tromsø - 2001.
Nordlysveien er en av Europarådets Kulturveier. Kulturveiene inviterer europeere til å reise langs de ruter og oppsøke de steder hvor den europeiske enhet - men også mangfoldet - har sin opprinnelse.
nblogo