I løpet av 1600-tallet er det registrert nesten 140 hekseprosesser i det tynt befolkede Finnmark. En av forklaringene bak de mange og brutale heksesakene, kan ligge i forestillingen om all ondskapen i nordområdene. Finnmark lå som det ytterste landskapet i kristenheten mot nord. Ved verden ende, i de farlige, ukjente og fremmede nordområdene holdt Satan til. Her hadde mørkets fyrste sitt urhjem.

Med et visst belegg i Bibelen hevdet både prester, jurister og filosofer på 1500-tallet at ondskap og djevelskap kom fra nord, sogar med nordavinden. Bitre vinder fra nord hylte med et vilt og djevelsk raseri. Nordområdene framsto som Satans rike og kunne oppfattes som et eneste stort drivhus for hekseri og gudsbespottelse. Da det på andre halvdel av 1500-tallet ble attraktivt for hollendere i handelssammenheng å seile nordom Vardøhus og til Russland, advarte den hollandske filosofen Guillaume Postel (1501-1581) sine landsmenn mot å utfordre Satan på hans hjemmebane. I nord hadde demoner og djevler sitt tilholdssted med sin helvetes kulde og voldsomme vinder. Luftdjevlene i slike arktiske strøk var svært aktive og kunne lage kraftige virvelvinder. Postel stemplet den nordlige utposten av Europa som Antikrists rike.

I løpet av de siste tiårene av 1500-tallet fikk medlemmer av det skotske, danske og svenske fyrstehus føle norske heksers forbannelse gjennom møte med uvær, tåke, lyn og torden langs kysten av landet. Nautisk trolldom var en norsk heksespesialitet. Den franske juristen og statsviteren, Jean Bodin (1530-1596), kunne fortelle sine mange skrekkslagne lesere at det krydde av trollfolk i nord. Ikke i noe europeiske land er det flere hekser enn i Norge. Her plager de menneskene både natt og dag, skrev Bodin og kunne fortelle om at trolldomskyndigheten var stor blant folkene som levde på Nordkalotten. I det høye nord reiser heksene stormen med djevelen hjelp, og her kan man få kjøpt vind av samene for en billig penge, skrev den tyske legen Johann Freitag i 1616. "Jeg snakker ikke om sagn og fabler", forsikret Freitag i boka som omhandlet misbruk av legekunsten.

Etter møtet med pakkis, ekstrem kulde og uvær ga engelskmennene på begynnelsen av 1600-tallet opp forsøket på å finne en nordøstlig sjøvei (Nordostpassagen) til Kina. På bakgrunn av disse erfaringer uttalte flere engelskmenn seg på første halvdel av 1600-tallet om hekseplagen i nord. Henry Peachom fortalte i 1622 at verdens mest notoriske hekser finnes i det ytterste nord. Norge er en avskyelig nasjon hvor mange er beryktet for sin heksekunst, skrev John Barclay i 1631. Året etter fulgte hans landsmann George Sandys opp med å forklare at det er Satan, luftens baron, som står bak de heksene i Norge og Lappland.