Mellom Nord-Norge, Lappland og den nordøstlige delen av Russland har det eksistert en langvarig handelskontakt. Begrepet Pomorhandelen er knyttet til en tidsbegrenset og særegen utgave av disse nære handelsforbindelsene. Vanligvis blir begrepet brukt om handelen i nord fra begynnelsen på 1700-tallet og to hundre år framover - til den russiske revolusjonen i 1917. Denne type handel pågikk over store deler av kyst- og fjordområdene i Nord-Norge mellom befolkningen som bodde her og russere som kom fra kyststrøkene rundt Kvitsjøen. Det var altså russerne som sto for den aktive delen av handelen gjennom sjøfrakt og årvisse besøk.

Pomor betyr "ved havet" og blir brukt som betegnelse på en sjøfarer på havet i nord - en russer som har sitt tilholdssted ved Kvitsjøen. Arkhangelsk er pomorenes hovedstad, i dag med sitt eget pomoruniversitet. Byen ble grunnlagt i 1584 som senter for den nye handelsvirksomheten på nordøst Russland. Denne handelen ble drevet av skotter, engelskmenn og hollendere og må ikke forveksles med pomorhandelen.

Pomorhandelen var en bytte handel mellom fisk og kornprodukter. Pomorene brakte mel og korn til Nord-Norge. Rugmel - "russemel" - var hovedvaren som ble byttet mot ulike fiskeslag, slik som flyndre, torsk og laks. Russernes interesse for skinnprodukter fikk stor betydning for samene. Samhandelen mellom pomorene og den nordnorske befolkningen hadde et betydelig omfang, særlig i perioder med krig, uår og forsyningssvikt sørfra. På 1800-tallet, da denne russehandelen hadde sitt største omfang, kom det årlig over 300 pomorskuter til de nordligste regionene i Norge. Om lag 2000 seilte på disse skutene og besøkte sine faste områder i Nord-Norge. Mellom nordmenn og russere utviklet det seg et eget språk - russenorsk, også kalt handelsspråket.

På grunn av den merkantilistiske helstatspolitikken som Danmark-Norge førte på 1700-tallet var pomorhandelen ulovlig. De som handlet med russerne ble straffet ved at privilegerte handelsborgere nektet allmuen vinterforsyninger. Mot slutten av 1700-tallet legaliseres handelen med russerne. Monopolene avvikles og Finnmarkshandelen blir frigitt i 1789. Finnmark skulle heretter forsynes østfra med korn og mel. Som følge av formaliseringen av handelen blir de første byene i nord etablert. Vardø kom til å bli den viktigste byen - og er framfor noen pomorhovedstaden i Norge. Pomorhandelen skulle være forbeholdt handelsborgerne i de nye byene og nessekongene på landet. I 1796 blir den direkte byttehandelen mellom allmuen og pomorene lovlig - i første omgang for en avgrenset tid om året.

Gjennom opphevelsen av det såkalte Finnmarksmonopolet kom pomorhandelen til å framskynde liberalistiske tankeretninger og frihandelslovgivning i Danmark-Norge. Handelen med russerne førte til at Finnmark på 1800-tallet framsto som et attraktivt område for tilflytning av nordmenn og kvener fra Finland. Tillatelse til å drive friere byttehandel med pomorskipperne gjaldt fra 1839 også befolkningen i større deler av Nord-Norge.

Opphevelsen av pomorhandelen i og med den russiske revolusjonen fikk negative utslag for nordnorsk handelsøkonomi og rammet i særlig grad sjøsamiske bygdesamfunn.