Tradisjonelt har det norske genussystemet blitt karakterisert som lite transparent. Et viktig spørsmål er om språkbrukere likevel kan være sensitive til visse egenskaper ved substantiver og bruker disse produktivt når de tildeler genus til ukjente ord. I denne artikkelen undersøker vi eksperimentelt språkbrukeres sensitivitet til fonologiske egenskaper som vi har identifisert gjennom korpusundersøkelser. ...

This paper discusses some word order inconsistencies found in present-day English and argues that these may be explained by natural processes in first language acquisition. English is usually assumed to have lost its verb-second (V2) properties in the Middle English period, but the paper argues that English should be considered a mixed V2 grammar, as subject-auxiliary inversion is still a syntactic ...

Flaskehalshypotesen (‘Bottleneck Hypothesis’, Slabakova 2008, 2013) beskriver og forklarer hva som er vanskelig og hva som er enkelt i andrespråkstilegnelse. Formålet med dette er å forstå prosessen knyttet til å lære seg et nytt språk etter førstespråket. Hypotesen argumenterer for at det er morfologiske konstruksjoner som er mest utfordrende å tilegne seg. Til sammenligning skal konstruksjoner som ...

Child first language acquisition (L1A) and adult second language acquisition (SLA) have observably different outcomes. Considering how distinct the two acquisition contexts often are, divergence is perhaps not surprising. Only adults acquiring a second language (L2) (i) are typically not surrounded by high quantities of native input, (ii) receive and must filter through significant amounts of ...

This paper investigates possible attrition/change in the gender system of Norwegian heritage language spoken in America. Based on data from 50 speakers in the Corpus of American Norwegian Speech (CANS), we show that the three-gender system is to some extent retained, although considerable overgeneralization of the masculine (the most frequent gender) is attested. This affects both feminine and ...

Based on data from two experimental studies, this paper investigates the production of gender in a Norwegian dialect (Tromsø) by several groups of child and adult speakers. The findings show that gender is late acquired (around age 7) and, furthermore, that there are considerable differences between the groups, indicating an ongoing historical change that involves the loss of feminine gender ...

This paper discusses the interplay between acquisition and theory construction. It endeavors to show how a more direct and crucially bi‐directional relationship between formal linguistic theory and the study of heritage language bilingualism can provide mutual benefit. It will be argued that data from acquisition—not exclusively but indeed especially from heritage language bilingualism—provide windows ...

Trondheims-dialekten har tradisjonelt tre grammatiske kjønn: hankjønn, hunkjønn, og intetkjønn. Denne artikkelen presenterer resultater fra to eksperimenter som viser at hunkjønn står svakere i denne dialekten enn tidligere antatt. Resultatene tyder på at dialekten er i ferd med å utvikle et togenussystem, der den ubestemte artikkelen for hunkjønn og hankjønn har falt sammen. Vi ser tydelige forskjeller ...

Bringing together lines of research from sentence processing and lexical access, this empirical study investigates the interplay between lexical (grammatical gender) and syntactic (word order) cross-linguistic overlap in L2 German. Eighty-six L1 Spanish-L2 German and thirty-six monolingual German adults completed a German self-paced reading task with noun phrases (NPs) manipulated by L1-L2 gender ...

I standardspråklig norsk finnes en regel som gjerne blir kalt V2. Den krever at det finitte verbet alltid står på andreplass i setninga, som for eksempel i <I>Studentene drikker øl, Hva drikker studentene</I>? og <I>Vanligvis drikker studentene øl</I>. I denne artikkelen tar vi for oss et brudd på V2-regelen som er utbredt i mange norske dialekter, nemlig ikke-V2 i <I>hv</I>-spørsmål, slik som i ...