Nordkapp
Nordkapp

 
Kildin
Kildin

 
Arkangelsk
Arkangelsk 1613

 
Arkangelsk
Havna i Arkangelsk

 
Nordvest-Russland, ca. 1640
Nordvest-Russland,
ca. 1640

 

Handelsveien rundt Nordkapp til Kvitsjøen
Tre skip utrustet av noen London-kjøpmenn bak The English Company of Merchant Adventures for the Discovery of Lands, Territories, Isles, Dominions and Seignories Unknown la i mai 1553 ut fra Themsen. Skipene satte kurs nordover med det formål å realiserte en ide som hadde vært diskutert i England i flere tiår, nemlig å finne nordostpassagen til Japan, China og India. Ikke bare hadde engelskmennene en forestilling om store rikdommer i Øst, men de mente at veien nordom Russland var både raskere og sikrere enn de handelsrutene spanjoler og portugisere hadde oppdaget og etter hvert lagt beslag på.

Sir Hugh Willoughby, som ledet ekspedisjonen, fikk aldri oppleve det forgjettede Cathay (det gamle navnet på China) og kom heller aldri tilbake til hjemlandet. Sammen med et mannskap på rundt 70 personer fra to av skipene sultet og frøs han i hjel i det nordlige isødet. De kan også ha omkommet av kullosforgiftning i forsøket på å overvintre. Russiske fiskere fant likene av engelskmennene på Østmurmankysten i 1554. Vel tre hundre år senere, i 1872, klarte A.E. Nordenskiöld som den første å finne sjøveien gjennom Nordostpassagen.
Engelskmennenes arktiske ekspedisjon i 1553 var mislykket når det gjaldt formålet med reisa. Mens to av skutene havarerte, landet det tredje og største skipet, Edvard Bonaventura anført av Richard Chancellor (d.1556), til slutt ved Dvinas utløp i Kvitsjøen. Hendelsen skulle vise seg å bli opptakten til en av de viktigste geografiske oppdagelsene i perioden. Chancellors skjebne førte til åpningen av direkte handelsforbindelser mellom England og Tsar-Russland. Britenes oppdagelse av Russland kom alstå som en tilfeldig bieffekt av forsøket på å finne en nordøstlig sjøvei til China.

Richard Chancellor kom til Kvitsjøen i slutten av august 1553 og ble godt mottatt av russiske lokalmyndigheter. I løpet av oppholdet ble det ordnet med audiens ved hoffet i Moskva. I november dro Chancellor på slede over innlandet til tsar Ivan 4 Gronzny (den grusomme) (d.1584). Her ble engelskmennene mottatt med "barbarisk prakt". Seglet til Russlandkompaniet Da de returnerte til England sommeren 1554 hadde de med et privilegiebrev fra tsaren som åpnet havna ved Dvina for engelsk handel. The Muscovy Company, også kjent som The Russia Company, så dagens lys i London 1555 og fra 1557 var det regulær trafikk på Nord-Russland.

Da Sverige fra 1581 erobret de russiske eksporthavnene i Østersjøen ble Kvitsjøen den eneste handelsruten mellom de europeiske sjøstatene og Moskva-riket. Tyngdepunktet av handelen på Russland var dermed flyttet nordover, og Tsaren anla den store eksporthavna Arkhangelsk i 1584 (tidligere New Kholmogory og lenge bare omtalt som St. Nicolaus).

Skotter og engelskmenn dominerte handelen med kystboerne ved Pomorje (landet ved kysten) på 1500-tallet, mens flamlendere og hollendere kom med for fullt fra midten av 1560-åra. Gjennom hele 1600-tallet var det primært hollendere som seilte på Arkhangelsk og Murmankysten. De europeiske seilasen nordover var farefull, men ga store fortjenester. Til Russland brakte kjøpmennene tekstiler, salt, vin, edelt metall, andre luksus varer og, i følge enkelte rapporter, våpen. Hos russerne hentet de tauverk, trelast, torsk, laks, tran, skinnvarer og salpeter.

Den økende trafikken rundt Nordkapp førte til større interesse omkring Nordområdene og ble utgangspunktet for bitter strid mellom landene i nord. Kampen om suvereniteten over ressursene i de store land- og havområdene på Nordkalotten har fortsatt ikke fått sin endelige løsning.

top

   © Universitetsbiblioteket i Tromsø - 2001.
Nordlysveien er en av Europarådets Kulturveier. Kulturveiene inviterer europeere til å reise langs de ruter og oppsøke de steder hvor den europeiske enhet - men også mangfoldet - har sin opprinnelse.
nblogo