Kristina Augusta (1626-1689) var dronning av Sverige fra 1632 til hun abdiserte i 1654. Hun satte Sverige på Europas intellektuelle kart ved å invitere en rekke lærde utlendinger til å bosette seg i landet. Blant disse finner vi Johannes Schefferus, som kom til Sverige fra Strassburg i 1648. Ved Universitetet i Uppsala fikk han et professorat i veltalenhet og politikk. Fra denne stillingen skulle han skolere kommende embetsmenn og diplomater i svensk tjeneste. Mannen hadde en imponerende arbeidskapasitet og var en sjelden intellektuell begavelse. Ikke bare behersket han retorikk og politikk, men blir også regnet som Sveriges første filolog. Dessuten har han hedersnavnet som den svenske litteraturhistoriens far, og han fikk etter hvert et professorat i natur- og folkerett. Imidlertid er hans ettermæle i Europa primært knyttet til arbeidet med verket Lapponia - ei bok han selv omtalte som en ny og sannferdig beskrivelse av samenes land og folk.

Den latinske originalversjonen av Lapponia kom ut i Frankfurt am Main i slutten av 1673, raskt etterfulgt av oversettelser til engelsk, tysk, fransk og hollandsk. Nærmere 300 år etter originalutgivelsen, i 1956, kom boka ut i hjemlandet med tittelen Lappland. Inntil publiseringen av Schefferus' skrift hadde samene langt på vei levd i en myteomspunnet fabelverden. Verket kan derfor betegnes som et pionerarbeid og har da også fått klassikerstatus innen verdenslitteraturen.

Schefferus' lapplandsmonografi er den første omfattende beskrivelsen av samene. I motsetning til mange andre topografiske og etnografiske beskrivelser fra tidlig nytid, baserte Schefferus seg ikke på egne erfaringer. De 35 kapitlene som utgjør Lapponia er bygd på en rekke innsendte samtidsrapporter fra prester i svensk Lappland - de såkalte presterelasjonene. Kapitlene dekker en lang rekke områder, slik som samenes herkomst, språk, bosteder, klesdrakt, håndverk, kjønnsrollemønster, jakt, oppdragelse av barn, hedensk religion samt kapitler om metaller, flora og dyreliv i Nord-Sverige.

Oppdraget med å gi en utførlig beskrivelse av samene kom fra den svenske rikskansleren Magnus De La Gardie og var begrunnet med et ønske om saklig kunnskap mot ondsinnet utenlandsk propaganda. Særlig fra Tyskland hadde det kommet ut pamfletter som hevdet at Sverige hadde vunnet seire på slagmarken ved hjelp av samisk magi. Slike rykter var den grov krenkelse av Svensk ære og krigskunst. Schefferus fikk i oppgave å imøtegå slike insinuasjoner som sirkulerte i utlandet. Ryktene skulle bekjempes med en sannferdig beskrivelse av samene og deres miljø.