|
|
 
Boreas 
Pytheas' sannsynlige reiserute |
Pyteas og Ultima Thule
Beretningene om det fjerne nord går tilbake til en mytisk urtid. Grekerne forteller om et folk, hyperboreerne, som lever "hinsiden nordavinden". Boreas var nordavindens gud, og hyperboreerne levde hinsides hans domene. De er et lykkelig folk uten menneskenes vanlige plager. Pindar skriver om dem: "Med skinnende laurbærkranser om sine lokker holder de gjestebud i lutter glede. Ikke når sykdommer dem, ikke er den fordervelige døden bestemt for denne hellige rasen." Geografen Pyteas ville ha mer håndfaste kunnskaper om de grenseløse nordlige områdene. Han bodde i Massilia, den greske bosetningen i Sør-Frankrike (nå Marseille). Han fant ut at når sola førte sin bane nordover, ville dagene bli lengre fordi jorda smalner mot polene. Tankegangen er geosentrisk. På grunnlag av sine beregninger konkluderte Pyteas med at sola når den kom lengst mot nord, en viss tid på året ikke ville gå ned. Men Pyteas nøyde seg ikke med teoretske beregninger. Ca 330 f. Kr. la han ut på en reise mot nord, til England og Skandinavia. Hans verk om forholdene ved jordas ytterkanter, Om Okeanosfloden, er gått tapt, men noen fragmenter er bevart. I sin beretning nevner Pyteas øya Thule, som skulle ligge seks dagers seilas nord for Britannia. Vi vet ikke hvor denne øya lå, men han sier at her var sola oppe hele døgnet i en kort tid om sommeren. Øya må ligge rundt polarsirkelen. Ultima Thule er siden blitt et universelt uttrykk for det ytterste nord. |
|
© Universitetsbiblioteket i Tromsø - 2001.
Nordlysveien er en av Europarådets Kulturveier. Kulturveiene inviterer europeere til å reise langs de ruter og oppsøke de steder hvor den europeiske enhet - men også mangfoldet - har sin opprinnelse.
|
|