Den italienske presten Franscesco Negri (1624-98) skulle bli den første vi vet om som har reist mot nord med Nordkapp som det uttrykte, endelige mål. Han var fast bestemt på at han i løpet av sitt liv ville utføre en lang reise, og han bestemte seg for å dra nordover til det ukjente rike med mørke og midnattsol. Han forundret seg over at europeerne forsømte studiet av sin egen verdensdel. I 1663 reiste han til Sverige og kom så langt nord som Tornedalen. Men han klarte ikke å komme videre nord til Finnmarkskysten, så han snudde, tilbragte vinteren i Stockholm, og gjorde et nytt forsøk året etter. Det ble høst og vinter innen han kom seg nordover. Han reiste denne gang langs norskekysten og har kommet til Nordkapp en gang på vinteren. Han forteller i sin beretning at han nok frøs ganske mye på turen, men at folk bare var vennlige mot ham. Men han fikk ikke snakket særlig med noen før han i nærheten av Nordkapp traff en prest som kunne latin.

Vel fremme på Nordkapp sier han:

"Her er jeg ved Nordkapp, på det ytterste av Finnmark, og jeg kan gjerne si det ytterste av hele verden ettersom det ikke finnes noe sted lengre mot nord som er bebodd av mennesker. Min vitelyst er nå tilfredsstilt, og jeg vil vende tilbake til Danmark, og om Gud vil, til mitt fødeland."

Boka om Francesco Negris reise, Viaggio Settentrionale, kom først i 1700, etter hans død. Han har arbeidet grundig med manuskriptet, og søkte storhertugen av Toscana om midler til en ny reise, for å samle mer stoff. Boka består av åtte reisebrev, og det siste handler om Finnmark. Han skriver forstandig om folkelivet i Finnmark hos samer og nordmenn.