I de fleste reisebeskrivelser i Nordlysveien møter vi reisende som kommer til et fremmed sted, kanskje møter noen fastboende, og snart reiser videre. Reisens opplevelser er det viktigste. Men det finnes også forsøk på å beskrive livet slik det faktisk leves i nord. Statens embetsmenn blir ofte boende i lengre tid. De gjør seg kjent med folket, fatter kanskje sympati for dem og vil skrive om dem. Slik har de gitt verdifulle kilder til historikeres forståelse av livet i nord i gammel tid. Andre forfattere sitter langt unna, foretar kanskje en reise for å se med egne øyne, men stort sett har de basert sine beskrivelser på rykter og andres iakttakelser. Likevel har også de gitt viktige bidrag til forståelsen av livet i nord. Olaus Magnus var en svensk geistlig og historiker. Han skrev om Nordens folk i Historia de gentibus septentrionalibus, Roma 1555. Han skrev også om de nordligste områdene, men kjente bare svensk Lappland fra egen erfaring. Johannes Schefferus var aldri i nordområdene. Men som humanist og professor i Uppsala i Sverige skrev han blant mye annet den første utførlige studie av samekulturen, Lapponia, 1673. Hans viktigste kilde var prestene i Lappland. Petter Dass var sogneprest i Alstahaug i Nordland. Han var Norges største dikter før Holberg. Hans mest kjente verk, Nordlands Trompet, ble først publisert i 1739, 33 år etter hans død. Hans H. Lilienskiold var amtmann i Vardøhus 1684-1701. Han fikk en dyp fortrolighet med folket i nord og skrev blant annet Speculum Boreale, et håndskrift illuminert med vakre akvareller. Den ble ikke trykt i hans levetid. Knud Leem var prest i Alta i Finnmark i ni år. Han samlet et rikt materiale om samiske leveforhold og mentalitet som ble publisert i København i 1767 i boka Beskrivelse over Finmarkens Lapper.

 

© Universitetsbiblioteket i Tromsø - 2001. Nordlysveien er en av Europarådets Kulturveier. Kulturveiene inviterer europeere til å reise langs de ruter og oppsøke de steder hvor den europeiske enhet - men også mangfoldet - har sin opprinnelse.