Den norske maleren Peder Balke (1804-87) reiste sommeren 1832 til Nord-Norge. Han gikk da på kunstakademiet i Stockholm, og reisen fikk avgjørende innflytelse på hans utvikling som kunstner. Inntrykkene av den nordnorske naturen bearbeidet han gjennom hele sin kunstnerkarriere. Balke skriver selv i sine erindringer:

"Jeg kan ikke beskrive med hvilke glade følelser jeg atter gjenså og betrådte det faste land etter å ha tilfredsstilt min dype lengsel etter å se meg om i disse nordlige områder, like lite som noen penn kan skildre det opphøyete og henrivende inntrykk som de rike naturskjønnheter og uforliknelige situasjoner gjør på beskuelsen og sinnet, et inntrykk som ikke bare i øyeblikkets rus grep meg, men også hadde avgjørende innflytelse på hele mitt fremtidsliv, idet jeg nemlig ennå aldri, verken i utlandet eller andre steder i vårt land hadde hatt anledning til å betrakte noe så opphøyende og begeistrende som det jeg så på denne Finnmarksreisen. For i disse nordlige områder er det naturskjønnheten som spiller hovedrollen, mens naturens levende barn, menneskene, bare inntar en underordnet stilling overfor den."

1846-47 oppholdt Balke seg i Paris. Han visste at kong Louis Philippe var svært interessert i Nord-Norge. Som ung prins hadde kongen inkognito besøkt Nordkapp i 1795. Denne reisen hadde gjort sterkt inntrykk, og Balke trodde at kongen kanskje var interessert i bilder som kunne minne ham på hendelsene fra ungdommen. Han tok kontakt med kongen for å vise ham noen av skissene, og kongen ble bestilte straks 30 malerier til Versailles. Februarrevolusjonen hindret fullførelsen av bildene, men Balkes skisser befinner seg fortsatt i magasinene på Louvre.