Blar i utgivelsesdato
Viser treff 21-40 av 32687
-
Kapasitetsbetraktninger omkring UNIVACs DCT 1000-protokoll.
(Others; Andre, 1978) -
Systemgenerering for MULTITERM-10
(Others; Andre, 1978)Denne rapporten beskriver hvirdan MULTITERM-10 systemet (MT-10) skal genereres. Genereringen vil nok kreve en viss kjennskap til hvordan systemet fungerer. Desverre foreligger ennå ikke fullstendig systemdokumentasjon. Denne beskrivelsen må derfor betraktes som foreløpig. -
Jernalderbosetningen på Kvaløy i Troms : en undersøkelse av økologisk og sosial tilpasning i et nord-norsk kystmiljø
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 1978) -
-
NORDCOM Tromsø, versjon 1 : brukerveiledning
(Others; Andre, 1978) -
Små samfunn - små skoler
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 1978)Dette arbeidet er i tillegg til å være hovedfagsoppgave i samfunns vitenskap også ment å være et bidrag til den forskningsmessige oppfølgingen innenfor Rødøyprosjektet. Dette prosjektet sikter mot å vurdere pedagogiske og sosiale sider ved et ekstremt desentralisert grunnskolemønster (1-9-skole) i en Nord-Norsk utkantkommune. Som tittelen indikerer, er vi i denne oppgaven hovedsakelig opptatt av ... -
Beskrivelse og analyse av etterundersøkelsesgruppen. Hjerte-kar undersøkelsen i Finnmark – Et eksempel på en populasjonsundersøkelse rettet mot cardiovasculære sykdommer.
(Research report; Forskningsrapport, 1979) -
The Tromsø Heart study. Population studies of coronary risk factors with special emphasis on high density lipoprotein and the family occurrence of myocardial infarction.
(Research report; Forskningsrapport, 1979) -
Naturvitenskapens grunnlag og begrensning. Seminarrapport
(Research report; Forskningsrapport, 1979)Foredrag av Arthur E. Wilder-Smith og Udo Middelmann holdt ved NTH i 1979 -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis I. Kan diagnosen stilles tidligere?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Almenpraktiker- og sykehusjournaler for disse pasientene er gjennomgått og vurdert med tanke på hvor raskt kreftsykdommen ble diagnostisert.<br> Tre fjerdedeler av pasientene kunne ut fra en etterpåklok vurderlng fått stilt diagnosen tidligere. Halvparten av alle kom sent til lege, og for halvparten kunne almenpraktikere eller ... -
Den sjøsamiske befolkning i Helgøy fram til ca. 1800 : en undersøkelse av en etnisk gruppe med utgangspunkt i materielle bosettingsspor
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 1980) -
Arkeologi og etnisitet : en studie i etnisitet og gravskikk i Nord-Troms og Finnmark i tiden 800-1200
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 1980) -
Observatoriet i 80-årene
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)På terskelen til en ny dekade er det naturlig å stille spørsmålet hva Observatoriets fremtidige rolle skal bli. Vil det fortsatt være behov for forskningsinnsats på Observatoriets tradisjonelle fagfelter, eller skal innsatsen etter hvert anta en annen retning? Vi skal forsøke å belyse dette ved først å rette blikket bakover for derigjennom å få øye på de store utviklingslinjer i den internasjonale ... -
Nordlysets årsak
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)Nordlys dannes av gass og strømmer ut fra sola. Denne solvinden stoppes av jordas magnetfelt, og energien i vinden fra sola overføres til negative og positive ladede partikler (elektroner og protoner) som skytes ned fra jordatmosfæren og gir nordlys. Vi skal i det følgende fortelle litt om sola, og hvorfor det er en gasstrøm fra sola. Vi skal også diskutere hva som skjer når solvinden treffer sola -
Nordlys i verdensrommet
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)Vi vil ikke her gå inn i nordlyset som vi kjenner det fra jorden, men kort omtale andre steder i verdensrommet hvor vi har observert nordlyslignende fenomen eller hvor vi kan vente å finne beslektede fenomen. -
Nordlys i atmosfæren
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)Nordlyset er lys i atmosfæren som skyldes nedbør av energirike partikler - særlig elektroner, og de former og bevegelser vi ser i nordlyset skyldes variasjoner i denne atmosfæren. Når energirike elektroner nærmer seg jorden ovenfra, trenger de gjennom atmosfæren som stadig øker i tetthet. i 150-100 km's høyde blir atmosfærens tetthet så stor at elektronene begynner å kollidere med atmosfærenes atomer ... -
Det historiske nordlys
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)Nordlyset har vært omgitt av både mystikk og beundring. Det har inspirert kunstnere til betagende kunstverk og skremt andre til fortvilelse. Det er umulig å fastslå når den første beskrivelsen av nordlys har funnet sted. I det følgende kapitlet skal vi gå historiens vei og presentere noen inntrykk av de tidligste forestillingene om fenomenet, slike som en kan finne spør av i den muntlige tradisjon, ... -
Nordlysobservatoriet gjennom 50 år
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)De mange forsøk på å beskrive og forklare nordlyset som en finner i eldre litteratur vitner om lange tradisjoner for denne forskningen i vårt land. Norge ble av mange oppfattet som "Nordlysets Fædreneland" som biskop Spidberg fra Kristiansand uttrykte det allere i 1750. -
Radiobølgeforplantning i ionosfæren
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)Atmosfæren er bygd opp av nitrogen og oksygen. Opp til 60-70 km er atmosfæren stort sett nøytral, alle atomer har like mye positiv som negativ ladning. Høyere oppe vil røntgenstråling og energirike partikler forårsake ionisering, dvs. en del atomer blir spaltet i positive ion og frie elektroner. Det er dette høydeområdet fra ca. 60-1000 km, med relativt stor tetthet av drie ladede partikler, som nå ... -
Nordlysobservatoriet i dag
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 1980)Da Det Norske Institutt for Kosmisk Fysikk ble del av Universitetet i Tromsø, opphørte Nordlysobservatoriet å eksistere som en formell enhet. Det som i dag omfattes av Nordlysobservatoriet, er dels en fortsettelse av den opprinnelige observasjonsvirksomheten til det gamle Nordlysobservatoriet - men også nye aktiviteter har kommet til - særlig innen feltene plasmafysikk og radiogeofysikk. I det ...