Her kommer filene til FRBR. Dere er nødt til å gå igjennom dette utkastet og diskutere bruk av termer generelt og noen spesielt. I dokumentet har jeg satt ** der det er vanskelig å vite hvordan det skal oversettes. dette gjelder f.eks.: utforming av forsidene (ikke markert spesielt) serialitet (kap.1) saksmappe for fond (arkiv) emballasje for carrier (i noen tilfelle) samlinger for gathering (i håndtrykte bøker) medium for carrier (i ett tilfelle nemlig i forbindelse med generasjon, 4.4.33) duplikat database for mirror site alternativ for alternate (relasjon) omforming for reconfiguration Dokumentet er således ikke ferdigstillet fra min side. jeg må nå ha tilbakemeldinger fra dere og så kan jeg ferdigstille dokumentet i uke 28. Da vil jeg også skifte ut sprog med språk f.eks. og forhåpentligvis fjerne de fleste trykkfeil. Jeg sender her 9 html-filer og 3 gif-filer. Hvis noen foretrekker ikke å laste inn filene i en lokal web så si ifra snarest så skal jeg legge dem tilgjengelig på en av JBIs nettsteder. Liv A. Holm Liv A. Holm JBI - Oslo College Pilestredet 52, 0167 Oslo, Norway tel.: +47-22-45-27-77; fax.:+47-22-45-26-05 FRBR - norsk UBCIM publikasjon - New Series Vol 19

Funksjonelle krav til bibliografiske poster

Sluttrapport

IFLA Study Group on the Functional Requirements for Bibliographic Records

Godkjent av Standing Committee of the IFLA Section on Cataloguing

Oversatt for Den norske katalogkomité av Liv Aasa Holm

======================================================

International Federation of Library Associations and Institutions
Féderation Internationale des Associations de Bibliothécaires et des Bibliothéques
Internationale Verband der Bibliothekarischen Vereine und Institutionen

Federacion International de Asociaciones de Bibliotecarios y Bibliotecas

IFLA Universal Bibliographic Control and International MARC Programme
Deutsche Bibliothek, Frankfurt am Main

=====================================================

UBCIM Publications
New Series

Edited by Marie-France Plassard

Die Deutsche Bibliothek CIP Einheitsaufnahme

Functional requirements for bibliographic records : final report / IFLA Study Group on the Functional Requirements for Bibliographic Records / [International Federation of Library Associations and Institutions.
IFLA Universal Bibliographic Control and International MARC Programme, Deutsche Bibliothek, Frankfurt am Main]. - München : Saur, 1998
(UBCIM publications ; N.S., Vol. 19)
ISBN 3-598-11382-X

Printed on acid-free paper / Gedruckt auf säurefreiem Papier

© 1998 by International Federation of Library Associations and Institutions, The Hague, Netherlands
Alle Rechte vorbehalten / All Rights Strictly Reserved
K. G. Saur Verlag GmbH & Co. KG, München 1998
Part of Reed Elsevier

Printed in the Federal Republic of germany

Druck / Printed by Strauss Offsetdruck GmbH, Mörlenbach
Binden / Bound by Buchbinderei Schaumann, Darmstadt

ISBN 3-598-11382-X

=======================================================
International Federation of Library Associations and Institutions

FUNKSJONELLE KRAV
TIL
BIBLIOGRAFISKE POSTER

Sluttrapport

IFLA Study Group on the
Functional Requirements for Bibliographic Records

Godkjent av Standing Committee of the IFLA Section on Cataloguing

Til norsk ved Den norske katalogkomité
Juni 2000

IFLA Univeral Bibliographic Control and International MARC Programme

Deutsche Bibliothek
Frankfurt am Main, Germany

September 1997

Oslo juni 2000

===============================================

Innholdsfortegnelse

Medlemmer av IFLAs Study Group on the Functional Requirements for Bibliographic Records
  1. Introduksjon
    1. Bakgrunn
    2. Fremgangsmåte
    3. Områder for videre studier
  2. Formål, definisjonsområde og metodikk
    1. Formålene med studien
    2. Definisjonsområde
    3. Metodikk
    4. Studiens enkelte deler
  3. Entitetstyper
    1. Oversikt
    2. Entitettypene
    3. Sammensatte entitetstyper og deltyper
  4. Attributter
    1. Entitetenes attributter
    2. Attributter for verk
    3. Attributter for uttrykk
    4. Attributter for manifestasjon
    5. Attributter for eksemplar
    6. Attributter for person
    7. Attributter for korporasjon
    8. Attributter for begrep
    9. Attributter for gjenstand
    10. Attributter for hendelse
    11. Attributter for sted
  5. Relasjoner
    1. Bibliografiske relasjoner i modellens kontekst
    2. Relasjoner skissert i de generelle diagrammene
    3. Andre relasjonstyper mellom entitettyper i gruppe 1
  6. Brukerrettede oppgaver
    1. Kobling av attributter og relasjoner med brukerrettede oppgaver
    2. Vurdert verdi i relasjon til brukerrettede oppgaver
  7. Minimumskrav til nasjonalbibliografiske poster>
    1. Minimumsnivå for funksjonalitet
    2. Minimumskrav til opplysninger
    3. Minimumsnivå for nasjonalbibliografiske poster
Vedlegg A: Kobling av dataelementer i ISBD, GARE og GSARE til de logiske attributtene

Indeks

===================================================

Medlemmer av IFLAs Study Group on the Functional Requirements for Bibliographic Records

Olivia Madison (Chair)
Iowa State University Library

John Byrum, Jr.
Library of Congress

Suzanne Jouguelet
Bibliothèque nationale de France

Dorothy McGarry
University of California, Los Angeles

Nancy Williamson
Faculty of Information Studies, University of Toronto

Maria Witt
Médiathèque de la Cité des Sciences, Paris

Konsulenter

Tom Delsey
National Library of Canada

Elizabeth Dulabahn
Library of Congress

Elaine Svenonius
University of California, Los Angeles

Barbara Tillett
Library of Congress

Tidligere medlemmer og konsulenter

Nancy John (Leder, August 1993-August 1995)
University Library, University of Illinois at Chicago

Ben Tucker (Konsulent, June 1992-June 1993)
Library of Congress

======================================================
I denne oversettensen har det vært nødvendig å omskrive enkelte avsnitt. Enkelte ord og uttrykk har det vært vanskelig å finne dekkende norske ord for. Et eksempel er "User tasks". Jeg har valgt å oversette dette dels med "brukerrettede oppgaver" dels med "oppgaver".
Det engelske ord "data" er dels oversatt med "opplysninger" dels med "data" avhengig av den sammenheng ordet er brukt i.

Oslo 9.juni 2000

Liv A. Holm

======================================================

1. INTRODUKSJON

1.1 Bakgrunn

For nesten førti år siden startet International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) en grunnleggende revurdering av katalogiseringsteori og -praksis på et internasjonalt nivå. Det første viktige resultatet av dette initiativet var et sett av katalogiseringsprinsipper. Disse prinsippene ble vedtatt på en internasjonal konferanse i Paris i 1961. Disse prinsippen er blitt kjent som Parisprinsippene (The Paris principles). Det andre hovedinitiativet ble initiert på det internasjonale møtet for katalogeksperter i København i 1969. En resolusjon om å utarbeide internasjonale standarder for form og innhold av bibliografiske beskrivelser ble vedtatt på dette møte. Den første standarden som ble utviklet som en følge av denne resolusjonen, var Internasjonal standard for bibliografisk beskrivelse av monografiske publikasjoner (International Standard Bibliographic Description for Monographic Publications - ISBD). Den ble utgitt i 1971. I årene som er gått siden disse første oppgavene ble utført, har Parisprinsippene og ISBDene tjent som et bibliografisk fundament for et bredt sett av nye og reviderte, nasjonale og internasjonale, katalogiseringsregler.

I den samme perioden har imidlertid omgivelsene som katalogiseringsprinsippene og -standardene opererer innen endret seg dramatisk. Flere sentrale faktorer har medvirket til endringene. En av disse faktorer har vært introduksjon, og stadig videreutvikling av automatiserte systemer for produksjon og prosessering av bibliografiske data. En annen sentral faktor har vært veksten av store databaser, både nasjonale og internasjonale baser. Disse databasene inneholder poster som er laget og blir brukt av tusenvis av bibliotek som deltar i felles katalogiseringsprogrammer. Veksten i samarbeidet innen katalogisering skyldes ikke bare mulighetene som de nye teknologiene gir, men også et økende behov for å redusere omkostninger knyttet til katalogisering ved å minimalisere dublering av katalogiseringsarbeidet. Krav til økonomisering har også ført til en forenkling av katalogiseringen slik at fler og fler dokumenter katalogiseres på laveste detaljeringsnivå. Dette for å forsøke å holde tritt med veksten i publisert materiale. På den annen side har det vært et økende behov for å tilpasse katalogiseringsregler og -praksis for å imøtekomme endringer som skyldes nye former for elektronisk publisering og mulighetene for å få tilgang til informasjonsressurser på nettet. Like viktig har det vært å innse nødvendigheten av å reagere effektivt på en stadig voksende liste av forventninger og behov hos brukerne.

Det var disse skiftende omgivelsene som var grunnlaget for Seminar on Bibliographic Records i Stockholm i 1990, sponset av IFLA Universal Bibliographic Control and International MARC (UBCIM) Programme og IFLAs Division for Bibliographic Control. Deltagerne på seminaret var klar over de økonomiske rammer som bibliotekene drives under og dermed behovet for å redusere katalogiseringsomkostningene. De innså også hvor viktig det er å tilfredsstille brukernes behov samt mer effektivt å møte det brede spekter av behov som er assosiert med forskjellige materialtyper og de forskjellige sammenhenger som bibliografiske poster blir brukt i. Man innså at presset for å begrense seg til laveste katalogiseringsnivå krevet en nøye gjennomgang av relasjonene mellom de forskjellige dataelementene i en katalogpost og brukernes behov. Man innså også at i denne sammenheng var levedyktigheten for et felles katalogiseringsprogram, nasjonalt og internasjonalt, avhengig av enighet om en standard for et minimumsnivå eller et kjernenivå.

På seminaret i Stockholm ble ni resolusjoner vedtatt. En av dem ledet direkte til denne studien. Den resolusjonen inneholdt kravet om bestilling av en studie som skulle identifisere de funksjonelle krav til bibliografiske poster. Beskrivelsen av, og kravene til, hva studien skulle inneholde ble så utformet og fastslo studiens formål og gyldighetsområde som følger:

Formålet med denne studien er å beskrive, i klart definerte termer, de funksjoner som utføres med de bibliografiske postene med hensyn til forskjellige media, forskjellige oppgaver og forskjellige brukerbehov. Studien skal dekke hele spekteret av funksjoner for den bibliografiske posten, i videste forstand - dvs. en post som består ikke bare av beskrivende elementer, men også søkeelementer (navn, tittel, emne etc.), andre ordnende elementer (klassifikasjon etc.) og annoteringer.

Hensikten med studien var å lage et rammeverk som skulle gi en klar, presist beskrevet og allment akseptert forståelse av hva det er en bibliografisk post forsøker å gi informasjon om, og hva det er vi forventer at posten skal oppfylle med hensyn til å tilfredsstille brukerens behov.

Mandatet satte også et annet krav til studiegruppen: å anbefale et minimumsnivå for funksjonalitet og data for poster som lages av nasjonalbibliografiske institusjoner. Hensikten med å formulere anbefalinger for et minimumsnivå for nasjonalbibliografiske poster var å imøtekomme behovet, identifisert på Stockholmseminaret, for en standard for et minimumsnivå som ville tillate nasjonalbibliografiske institusjoner å redusere sine katalogiseringsomkostninger. En slik standard skulle gjøre det mulig å lage bibliografiske poster på lavere nivå, men samtidig sikre at alle poster laget av en nasjonalbibliografisk institusjon ville kunne imøtekomme viktige brukerbehov.

Kravene til innholdet i studien ble godkjent av The Standing Committee of the IFLA Section on Cataloguing på IFLA-konferansen i september 1992 i New Dehli. Medlemmer av studiegruppen ble utpekt fra både Section on Cataloguing og fra Section on Classification and Indexing.

Studiegruppen fullførte sine lange drøftinger i et utkast til en rapport høsten 1995. Konsulentene i studiegruppen var ansvarlige for utarbeidelse av forskjellige arbeidsnotater underveis, samt for selve rapportutkastet. I mai 1996 ble rapportutkastet sent ut til medlemmene av IFLAs Section on Cataloguing samt til frivillige kommentatorer av studien, på en seks måneders høringsperiode. Studien ble gjennomgått av kommentatorer over hele verden. Rapportutkastet var også tilgjengelig på World Wide Web på hjemmesiden til IFLAs Section on Cataloguing. Her kunne andre enkeltpersoner og organisasjoner gjennomgå og kommentere rapportutkastet. Resultatet av denne seks-måneders høringsrunde var at studiegruppen mottok førti svar fra seksten land. De fleste kommentarene handlet om rapportutkastets organisering, definisjon av termer, metodikken og konklusjonene mht. kravene til spesifike materialtyper. Kommentatorene anbefalte at flere eksempler skulle lages for å klargjøre bedre forskjellige definisjoner og konsepter.

I februar 1997 møttes studiegruppen for å diskutere alle kommentarene og bestemme hvordan rapporten burde revideres. Etter dette møtet sørget konsulentene for de endelige revisjonene av rapporten. Ms. Olivia Madison, leder av studiegruppen, presenterte den endelige rapporten for Standing Committee of the IFLA Section on Cataloguing på den 63. (1997) General Conference of the International Federation of Library Associations and Institutions som ble holdt i København. The Standing Committee godkjente studiegruppens sluttrapport på sitt møte 5. september 1997.

1.2 Fremgangsmåte

Kravene til studiens innhold innebar at et rammeverk måtte utvikles. Rammeverket skulle identifisere og klart definere entitetstypene som er av interesse for brukere av bibliografiske poster. Videre skulle rammeverket klart definere hvilke attributter hver entitetstype måtte bestå av og identifisere hvilke typer relasjoner som må gjelde mellom entitetene. Hensikten var å produsere en konseptuell modell som kunne tjene som grunnlag for å knytte spesifike attributter og relasjonstyper til de ulike oppgaver som brukerne utfører når de benytter bibliografiske poster. Relasjonstypene skulle reflekteres i postene som egne dataelementer.

Studien har ikke gjort noen forutsetninger om selve den bibliografiske posten a priori, hverken når det gjelder innhold eller struktur. Studien har fokusert på brukernes behov ved analysen av kravene til data. Dette er gjort ved at den tilstreber, på en systematisk måte, å definere hva det er brukerne forventer å finne informasjon om i en bibliografisk post og hvordan den informasjonen blir brukt.

Studien bruker en teknikk for entitetsanalyse som begynner med å identifisere de entitetstyper, eller posttyper, som er av hovedinteresse for brukere av bibliografiske poster. Studien identifiserer deretter karakteristika, eller attributter, for hver av de identifiserte entitetstypene. Videre identifiseres de relasjoner mellom entitetstypene som er aller viktigst for at brukerne skal kunne formulere bibliografiske søk, samt tolke svarene til disse søkene og "navigere" universet av entiteter beskrevet i de bibliografiske postene. Modellen som ble utviklet i studien, dekker et stort område, men er ikke fullstendig hva gjelder entitetstyper, attributter og relasjoner som er definert. Modellen er på det konseptuelle planet. Analysen er ikke videreført til det nivå som er nødvendig for å implementere modellen i et driftssystem.

Innenfor rammen av denne studien har det vært hensiktsmessig å se på brukere av bibliografiske poster som en stor og variert gruppe. Brukerne omfatter ikke bare biblioteksbrukere og bibliotekspersonale, men også forleggere, distributører, bokhandlere og informasjonsleverandører utenfor den tradisjonelle biblioteksarena. Studien tar også hensyn til det store og varierte antall funksjoner som bruker bibliografiske poster: i forbindelse med kjøp eller akkvisisjon, katalogisering, samlingsutvikling, utlån, fjernlån og konservering, så vel som for referansearbeide og informasjonsgjenfinning. Et resultat av dette er at listen over attributter og relasjonstyper som er identifisert i studien, reflekterer bredden av den bruk som blir gjort av bibliografisk informasjon. Den viser også hva som er viktig for brukere både mht. innhold og form når det gjelder det materialet som beskrives i bibliografiske poster.

Studien bestreber seg også på å være dekkende mht. type materiale, medier og formater som behandles. Studiegruppen kunne trekke på et stort og variert antall kilder for å identifisere data som angår tekstlig, kartografisk, audio-visuelt, grafisk og tredimensjonalt materiale. Det samme gjelder for data som angår medier så som papir, film, magnetbånd og optiske media, og data som angår akustiske, elektriske, digitale og optiske opptaksmetoder.

Grunnelementene som ble definert i studien -- entitetstypene, attributtene og relasjonstypene -- var resultatet av en logisk analyse av data som er typiske for bibliografiske poster. Hovedkildene som ble brukt i analysen inkluderte International Standard Bibliographic Descriptions (ISBDs), Guidelines for Authority and Reference Entries (GARE), Guidlines for Subject Authority and Reference Entries (GSARE) og UNIMARC Manual. I tillegg ble data valgt ut fra kilder så som AITF Categories for the Description of Works of Art, fra innspill fra eksperter som ble konsultert etter hvert som utkast av rapporten ble utarbeidet, fra en omfattende gjennomgang av publiserte brukerstudier, og fra kommentarer studiegruppen mottok som et resultat av den verdensomspennende høringsrunden for rapportutkastet.

Det er viktig å merke seg at modellen som er utviklet for studien, ikke dekker den fullstendige liste av attributter og relasjonstyper som normalt finnes i autoritetsposter. Modellen definerer de entitetene som er sentrale for autoritetsposter -- personer, korporasjoner, begreper etc. -- og beskriver relasjonstypene mellom disse entitetene og de entiteter som beskrives i de bibliografiske postene i seg selv. Modellen definerer også attributtene for disse entitetstypene i den utstrekning slike attributter vanligvis er reflektert i den bibliografiske posten. Men studien omfatter ikke analyse av de andre typene data som normalt registreres i autoritetsposter. Studien omfatter heller ikke analyse av de relasjoner som finnes mellom, og blant, de entitetstypene som vanligvis finnes i det apparatet som binder sammen katalogen. Man har innsett at en dypere, mer utførlig analyse ville være nødvendig for å få frem en fullt utviklet konseptuell modell, men kravene til studien hadde fokus på bibliografiske data, klart adskilt fra autoritetsdata, og den begrensede tiden som sto til rådighet, gjorde en slik fullstendig analyse umulig. Hvorom allting er, studiegruppen innser behovet for å utvide modellen på et senere tidspunkt for også å dekke autoritetsdata.

Anbefalingene for et minimumsnivå for nasjonalbibliografiske poster kom man frem til ved å vurdere betydningen av de identifiserte attributter og relasjonstyper i modellen i forhold til de generelle oppgavene definert i studien. Vurderingene ble for en stor del basert på den kunnskap og erfaring som studiegruppens medlemmer innehar. Dette ble supplert med resultater fra empirisk forskning innen bibliotekfaget og som er beskrevet i litteraturen. Videre spilte også vurderingene gjort av flere eksperter utenfor studiegruppen en rolle i utformingen av anbefalingene.

1.3 Områder for videre studier

Modellen som er utviklet i denne studien representerer et første skritt på veien mot å etablere et logisk rammeverk for forståelsen av, og videre utvikling av, konvensjoner for bibliografisk beskrivelse. Hensikten er å tilby en basis for felles forståelse og videre dialog. Men modellen er ikke ment å være det siste ord innen de områder den omfatter. Visse aspekter av modellen er analysert mer i detalj enn andre, og det er sider ved modellen som bør eller kan utvides. For å oppfylle det andre hovedkravet som ble stilt til studien har studiegruppen brukt modellen som et rammeverk for sine anbefalinger for et minimumsnivå for nasjonalbibliografiske poster. Studiegruppen håper imidlertid at modellen selv vil tjene som et brukbart startpunkt for en rekke nye studier som vil være av interesse for dem som er involvert i utforming av katalogregler og systemer for å lage, administrere og bruke bibliografiske data.

Modellen kan utvides til å dekke flere typer data, data som normalt registreres i autoritetsposter. Spesielt er det behov for analyse av de entitetstypene som står i sentrum for kontrollerte emneordslister, tesauri og klassifikasjonsskjemaer, og for relasjoner mellom disse entitetene.

Visse sider av modellen burde studeres nærmere. Identifikasjon og definisjon av attributter for forskjellige materialtyper burde utvides ved at de ble gjennomgått av eksperter og gjennom brukerstudier. Spesielt er det behov for å analysere "**serialitet**" og de digitale postenes dynamiske natur.

Modellen som er utviklet i denne studien representerer, så langt det har vært mulig, et generalisert syn på det bibliografiske univers. Modellen er ment å være uavhengig av spesielle katalogiseringsregler og også uavhengig av implementasjon av de konsepter den representerer. Men selv om modellen skal gi et generalisert bilde av det bibliografiske univers, så er måten den reflekterer "business rules" noe tilfeldig (det som vanligvis omtales som "business rules" er f.eks. i kriteriene som er brukt for å definere grensene for et verk). De som er ansvarlige for utarbeidelse av nasjonale katalogiseringsregler, kan finne det fornuftig å benytte modellen for å ta hensyn til "business rules" eller operative prinsipper som skal følges i deres spesielle kulturelle kontekst og bibliografiske tradisjon. En slik øvelse kunne gi fornuftig forståelse for det logiske konseptet som reflekteres i de nasjonale reglene og hjelpe katalogregeldesignere til å uttrykke disse konseptene mer presist og til å reflektere disse mer konsistent ved utarbeidelse av katalogregler for å møte nye krav.

På det internasjonale plan kan modellens kobling av individuelle attributter og relasjoner til de bestemte måter som de bibliografiske data blir brukt på, tjene som et brukbart rammeverk for revurdering av konvensjoner og standarder for dataregistrering med henblikk på å rasjonalisere den innsats som anvendes for å "normalisere" bibliografiske data. Det kunne også være en hjelp til å styre undersøkelser angående potensialet for mer økonomiske metoder for datafangst. På samme måte kunne anbefalingene med hensyn til minimumsnivå for nasjonalbibliografiske poster tjene som et brukbart startpunkt for gjenopptagelse av arbeidet med en konsis ISBD av Standing Committee of the IFLA Section on Cataloguing.

Entitet-relasjonsanalysen (ER-analysen) som førte til modellen kunne også tjene som et brukbart konseptuelt rammeverk for en ny undersøkelse av strukturene man bruker for å lagre, vise og utveksle bibliografiske data. Videre studier kunne også gjøres på hvilke praktiske følger man ville få av en restrukturering av MARC-poster slik at MARC-postene reflekterte mer direkte de hierarkiske (vertikale) og gjensidige (horisontale) relasjonstyper beskrevet i modellen. En slik undersøkelse kunne gi en ny tilnærming til det såkalte "multi-versjon" temaet. Modellen kunne også bli utvidet i dybden for å få en fullt utviklet datamodell som kunne tjene som basis for design av en eksperimentell database for å vurdere effektiviteten og følgene av en databasestruktur i henhold til modellen.

Kapittel 2

Start av dokumentet 4NBM - kapittel 2

2. FORMÅL, DEFINISJONSOMRÅDE OG METODIKK

2.1 Formålene med studien

Studien har to hovedformål. Det første er å kunne tilby et klart definert og strukturert rammeverk for å sammenholde opplysninger registrert i de bibliografiske postene med brukerbehovet for de samme postene. Det andre hovedformålet er å anbefale et minimumsnivå for funksjonalitet for poster laget av de nasjonale bibliografiske institusjonene.

2.2 Definisjonsområde

Innenfor rammen av denne studien har det vært hensiktsmessig å benytte en definisjon av bibliografiske poster som følger:

en bibliografisk post er den samling av opplysninger som er knyttet til entiteter beskrevet i bibliotekskataloger og nasjonalbibliografier. Inkludert i en slik samling av opplysninger er beskrivende dataelementer slik de er definert i International Standard Bibliographic Descriptions (ISDBs). Videre er det inkludert dataelementer som er brukt i ordningsord for personer, korporasjoner, titler og emner, og som tjener som sorteringselementer eller registerinnførsler. Videre er det inkludert dataelementer som brukes til å organisere grupper av poster så som klassifikasjonsnummer. Annoteringer som f.eks. sammendrag er med, likeledes opplysninger spesifike for eksemplarer i en bibliotekssamling så som tilvekstnummer og hyllesignaturer.

Opplysninger knyttet til personer, korporasjoner, titler og emner er bare analysert i den grad de fungerer som ordningsord eller innførsler i registre for postene som beskriver bibliografiske entiteter. Denne studien analyserer ikke de andre opplysningene knyttet til personer, korporasjoner, verker og emner som vanligvis bare registreres i autoritetsregistre.

Studien tilstreber å være fullstendig hva gjelder typer materiale som er dekket. Opplysningene inkludert i studien gjelder for tekstlig materiale, musikk, kartografisk, audio-visuelt, grafisk og tredimensjonalt materiale. De dekker hele rekken av fysiske media beskrevet i bibliografiske poster (papir, film, magnetbånd, optisk lagringsmedia etc.). De dekker også alle formater (bok, ark, disketter, kassetter, filmruller, beholdere etc.) og de reflekterer alle former for opptak av informasjon (analogt, akustisk, elektrisk, digitalt, optisk etc.).

Studien forutsetter at brukerne av opplysningene inkludert i bibliografiske poster som er laget for nasjonalbibliografier og bibliotekskataloger er meget forskjellige. Det kan være biblioteksbrukere, studenter, forskere, bibliotekspersonale, forleggere, distributører, bokhandlere, informasjonsmeglere, de som tar hånd om copyrights etc. Studien tar hensyn til den store variasjon av applikasjoner, både i bibliotekene og utenfor, som bruker opplysningene i de bibliografiske postene. Applikasjoner så som samlingsutvikling, akkvisisjon, katalogisering, utvikling av gjenfinningsverktøy og bibliografier, samlingskontroll, konservering, utlån, fjernlån, referansetjenester, og søking og gjenfinning.

Innen konteksten av slike applikasjoner kan brukerne benytte de bibliografiske postene på forskjellige måter og av forskjellige årsaker. Postene kan f.eks. brukes for å finne ut hvilke informasjonskilder som finnes f.eks. innen et bestemt emneområde eller av en bestemt person, eller hva som finnes innen et gitt "univers" (f.eks. innen alle tilgjengelige informasjonsressurser, eller innen alt som er utgitt i et bestemt land, eller innen beholdningen i et gitt bibliotek eller gruppe av bibliotek, etc.).
En annen bruksmåte kan være å verifisere at et dokument finnes og/eller om det er tilgjengelig med tanke på å kjøpe, eller låne det.
En bruksmåte kan være å identifisere en (eller flere) kilder hvorfra et dokument kan skaffes samt betingelsene som er knyttet til anskaffelse/lån av dokumentet.
Nok en annen brukmåte kan være å avgjøre hvorvidt en post for et nytt dokument i en samling allerede eksisterer eller om en ny post må lages.
En bruksmåte kan være å følge et dokument gjennom en prosess så som innbinding eller konserveringsbehandling (f.eks. til enhver tid se hvor i prosessen dokumentet befinner seg).
En bruksmåte kan være å skulle avgjøre om et dokument kan lånes ut eller sendes på fjernlån.
Det kan være behov for å velge ut et dokument, eller en gruppe av dokumenter, som kan tilfredsstille informasjonsbehovet for en gitt bruker.
Et annet behov kan være å avgjøre hvorvidt de fysiske krav til bruk av dokumentet kan oppfylles av brukeren, eller om det korrekte/nødvendige utstyr for avspilling, maskinkapasitet etc. er tilstede.

Innenfor rammen av denne studien har det vært hensiktsmessig å definere de funksjonelle krav til bibliografiske poster i henhold til følgende generelle oppgaver som utføres av brukere når de søker etter, og gjør bruk av, nasjonalbibliografier og bibliotekskataloger:

2.3 Metodikk

Metodikken i denne studien er basert på teknikken med entitetsanalyse (Entity-relationship analyse, forkortet til ER-analyse). Denne teknikken brukes i utvikling av konseptuelle modeller for systemer basert på relasjonsdatabaser. Selvom studien ikke er ment å tjene direkte som et grunnlag for design av bibliografiske databaser, ble denne teknikken valgt. Dette fordi den gir en strukturert tilnærming til analysen av datakravene som forenkler prosessen med definisjoner og beskrivelser som inngår i kravene til studien.

Første skritt i en ER-analyse er å finne, og definere, hovedobjektene (dvs. objekt-typer her betegnet entitetstyper) som er av interesse for brukerne av informasjon innen et gitt domene eller felt. Disse entitetstypene defineres på et så høyt nivå som mulig. Dvs. at analysen først fokuserer på de "ting" som skal beskrives, ikke på individuelle data. Hver av entitetstypene som defineres i modellen, tjener derfor som fokus for et kluster av data. Et entitetsdiagram for f.eks. et informasjonssystem for personell ville antagelig identifisere "ansatt" som en entitetstype som ville være av interesse for brukerne av systemet.

På et høyt nivå viser et entitetsdiagram også relasjoner som gjelder mellom forskjellige entitetstyper. F.eks. ville antagelig modellen for informasjonssystemet for personell indikere en toveis relasjon mellom "ansatt" og en entitetstype "stilling": en ansatt "innehar" en stilling, og en stilling er "besatt" av en ansatt.

Når høynivå-strukturen for modellen er blitt skissert ved at hovedentitetstypene er identifisert og også relasjonen mellom disse entitetstypene er blitt identifisert, så er neste skritt i denne metodikken å identifisere de viktigste karakteristika eller attributter for hver entitetstype. F.eks. for informasjonssystemet for personell ville antagelig attributtene assosiert med en ansatt inkludere navn, adresse, fødselsdata, personnummer etc.

Som en utvidelse av den teknikken som er brukt for å beskrive relasjonene mellom entitetstyper, så kan metodikken med ER-analyse også brukes på et mer detaljert nivå for å beskrive spesifike relasjoner som gjelder mellom forekomster av entiteter. For igjen å bruke informasjonssystemet for personell som eksempel: Modellen der kunne vise at det eksisterer en relasjon mellom to bestemte ansatte (f.eks. relasjonen ekteskap). Hvis en slik relasjon er betydningsfull for brukerne av informasjonen innen det feltet som blir modellert, må den bli definert som en del av modellen.

ER-strukturen som er et resultat av analysen av entitetstyper, attributter og relasjonstyper, er i denne studien blitt brukt som rammeverk for å vurdere relevansen av hvert attributt og hver relasjonstype overfor de oppgaver som skal utføres av brukerne av de bibliografiske opplysningene. Hvert attributt og hver relasjonstype er koblet til de fire generelle brukerrettede oppgavene som er definert i denne studien. Videre er det tilordnet relative verdier til hvert attributt og hver relasjonstype med spesifik referanse til den oppgaven som skal utføres og den entitetstypen som er av interesse for brukeren.

ER-strukturen og koblingen av attributter og relasjonstyper til de brukerrettede oppgavene er brukt som grunnlag for studiegruppens anbefalinger for et minimumsnivå for funksjonalitet for poster laget av nasjonalbibliografiske institusjoner. Anbefalingene fokuserer på de oppgaver som er vurdert som de viktigste som nasjonalbibliografiske poster skal understøtte. Basert på de relative verdier som er tilordnet til attributter og relasjonstyper som understøtter disse oppgavene, identifiseres i anbefalingene spesifike krav til opplysninger for en post på minimumsnivå.

ER-analyseteknikken og konvensjonene for grafisk fremstilling som er brukt i studien er basert for det meste basert på metodikken utviklet av James Martin og den er beskrevet i hans bok Strategic Data-Planning Methodologies (Prentice-Hall, 1982). Graeme Simsion's Data Modeling Essentials (Van Nostrand Reinhold, 1994), Richard Perkinson's Data Analysis: the Key to Data Base Design (QED Information Sciences, 1984) og Ramez Elmasri og Shamkant Navanthe's Fundamentals of Database Systems (Benjamin/Cummings, 1989) ble også brukt for å utforme metodikken for studien. Alle fire bøkene anbefales for dem som er interessert i mer bakgrunnsstoff og mer detaljer om ER-analyse.

2.4 Studiens deler

ER-analyseteknikken og koblingen av attributter og relasjonstyper til de brukerrettede oppgavene danner rammeverket for denne studiens vurdering av krav til opplysninger i poster som er ment å tjene brukernes behov for bibliografisk informasjon. Det danner også grunnlaget for studiegruppens anbefalinger hva gjelder hvilke opplysninger som må med i en nasjonalbibliografisk post. Resten av rapporten er delt i to hoveddeler. Den første beskriver ER-modellen, den andre presenterer studiegruppens anbefalinger for et minimumsnivå for nasjonalbibliografiske poster.

Den første hoveddelen av studien består av fire kapitler:

Den andre hoveddelen av studien inneholder kun ett kapittel:

Rapporten inneholder også et vedlegg som sammenholder de logiske attributter definert i kapittel 4 med dataelementer definert i ISBDs, Guidelines for Authority and Reference Entries og UNIMARC Manual

Kapittel 3

Start av dokumentet

Start av kapittel 2 4nbm - kap.3

3. ENTITETSTYPER

3.1 Oversikt

Entitetstypene som er blitt definert for denne studien representerer de sentrale objektene for brukere av bibliografiske opplysninger. Disse entitetsttypene er delt inn i tre grupper. Den første gruppen består av resultatene av intellektuelt eller kunstnerisk arbeide som er nevnt eller beskrevet i de bibliografiske postene: verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar.
Den andre gruppen består av de entitetstyptene som er ansvarlig for det intellektuelle eller kunstneriske innholdet, for den fysiske produksjon og spredning, eller for ivaretagelse av slike arbeider: person og korporasjon.
Den tredje gruppen består av et ekstra sett av entitetstyper som tjener som emner for de intellektuelle eller kunstneriske arbeidene: begrep, gjenstand, hendelse og sted.

Underkapitlene 3.1.1 til 3.1.3 presenterer entitetstypene i hver av de tre gruppene i en forenklet, skjematisk form samt at de underliggende relasjoner mellom entitetstypene vises.

Underkapitlene 3.2.1 til 3.2.10 gir en mer detaljert forklaring av hver av entitetstypene definert i modellen.

Kapittel 5 (underkapittel 5.2.1 til 5.2.3) gir en mer detaljert forklaring av relasjonene mellom de forskjellige entitetstypene som er beskrevet i ER-diagrammene i underkapitlene 3.1.1 til 3.1.3.

3.1.1 Gruppe 1 entitetstyper: verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar

Entitetstypene i den første gruppen (som er skissert i fig. 3.1) representerer de forskjellige aspekter av brukerinteressene av de intellektuelle eller kunstneriske arbeidene. Entitetstypene definert som verk (et selvstendig intellektuelt eller kunstnerisk produkt) og uttrykk (den intellektuelle eller kunstneriske realisering av et verk) reflekterer det intellektuelle eller kunstneriske innhold. Entitetstypene definert som manifestasjon (den fysiske realisering av et uttrykk av et verk) og eksemplar (et enkelt eksemplar av en manifestasjon) reflekterer på den annen side den fysiske formen.

Relasjonene som skisseres i diagrammet indikerer at et verk kan bli realisert gjennom mer enn ett uttrykk (derfor den doble pilen på linjen som går fra verk til uttrykk i figuren). Et uttrykk, på den annen side, er en realisasjon av ett, og bare ett, verk (derfor er det én pil på linjen som går fra uttrykk til verk).
Et uttrykk kan realiseres gjennom mer enn en manifestasjon og en manifestasjon kan være realisasjonen av mer enn et verk (derfor er det doble piler i begge retninger for linjen som går mellom uttrykk og manifestasjon).
En manifestasjon kan igjen bli realisert gjennom et eller flere eksemplarer, men et eksemplar kan bare være en realisasjon av en manifestasjon.

Figur 3.1: Gruppe 1: Entitetstyper og hovedrelasjoner

3.1.2 Gruppe 2 entitetstyper: Person, korporasjon

Entitetstypene i den andre gruppen (som er vist i den skraverte boksen i figur 3.2) representerer dem som er ansvarlige for det intellektuelle eller kunstneriske innholdet, den fysiske produksjonen og spredningen, eller som har ansvaret for å ivareta entitetstypene i den første gruppen. Entitetstypene i den andre gruppen omfatter person (et individ) og korporasjon (en organisasjon eller gruppe av individer og/eller organisasjoner).

Diagrammet i fig. 3.2 viser typen av "ansvarsrelasjoner" som eksisterer mellom entitetstypene i gruppe 2 og entitetstypene i gruppe 1. Diagrammet indikerer at verk kan være skapt av en eller flere personer og/eller av en eller flere korporasjoner. Motsatt kan en person eller en korporasjon skape mer enn et verk.
Et uttrykk kan bli realisert av en eller flere personer og/eller av en eller flere korporasjoner, og en person eller en korporasjon kan realisere et eller flere uttrykk.
En manifestasjon kan bli produsert av en eller flere personer eller korporasjon, og en person eller en korporasjon kan produsere en eller flere manifestasjoner.
Et eksemplar kan være eiet av en eller flere personer og/eller korporasjon, og en person eller korporasjon kan eie en eller flere eksemplarer.

Figur 3.2: Gruppe 2: Entitetstyper og ansvarsrelasjoner

Figure 3.3: Gruppe 3: Entitetstyper og "emne" relasjoner

3.1.3 Gruppe 3 entitetstyper: Begrep, gjenstand, hendelse og sted

Entitetstypene i den tredje gruppen (vist i den fetede boksen i figur 3.3) representerer et ekstra sett av entitetstyper som fungerer som emner for verk. Gruppen inkluderer begrep (en abstrakt tanke eller idé), gjenstand (en konkret ting), hendelse (en handling eller forekomst) og sted (et geografisk sted).

Diagrammet skisserer "emnerelasjonen" mellom entitetstypene i den tredje gruppen og verk-entiteten i den første gruppen. Diagrammet indikerer også at et verk kan ha som emne et eller flere begrep, gjenstander, hendelser, og/eller steder. Motsatt så kan et begrep, en gjenstand, en hendelse og/eller et sted være tilknyttet (som emne) et eller flere verk.

Diagrammet skisserer også "emnerelasjonen" mellom verk og entitetstypene i første og andre gruppe. Diagrammet indikerer at et verk kan ha som emne en eller flere av verk, uttrykk, manifestasjon, eksemplar, person og/eller korporasjon.

3.2 Entitetstypene

3.2.1 Verk

Den første entitetstypen som er definert i modellen er verk: et selvstendig intellektuelt eller kunstnerisk produkt.

Et verk er en abstrakt enhet. Det er ikke noe enkelt, fysisk objekt man kan peke på som er et verk. Vi gjenkjenner verket gjennom individuelle realiseringer eller uttrykk for verket, men verket selv eksisterer bare som det felles innhold av og blant de forskjellige uttrykk av verket. Når vi snakker om Homers Illiaden som et verk så er vårt referansepunkt ikke en spesiell resitasjon eller trykt tekst av verket, men det intellektuelle produkt som ligger til grunn for alle de forskjellige uttrykk av verket.

Fordi forestillingen om et verk er abstrakt er det vanskelig å definere presise grenser for entitetstypen. Begrepet om hva som utgjør et verk, og hvor grensen går mellom to verk kan faktisk bli vurdert forskjellig fra kultur til kultur. Som en følge av det kan de bibliografiske konvensjoner som etableres i ulike kulturer eller nasjonale grupper variere mht. de kriterier de bruker for å bestemme grensene mellom to verk.

Innenfor rammen av denne studien var det hensiktsmessigå se på variasjoner av teksten som inngår i revisjoner eller oppdateringer av en tidligere tekst simpelthen som uttrykk av samme verk (dvs. at variasjoner i teksten ikke sees på som egne verk). Tilsvarende vil forkortninger eller utvidelser av en eksisterende tekst, eller tillegg av deler eller akkompagnement til en musikalsk komposisjon bli sett på som forskjellige uttrykk av det samme verket. Oversettelser fra et sprog til et annet, musikalske transkripsjoner og arrangement, dubbede eller tekstede versjoner av en film er også simpelthen betraktet som forskjellige uttrykk av det samme originale verket.

Eksempler

Imidlertid, hvis en modifikasjon av et verk omfatter en betydelig grad av uavhengig intellektuelt eller kunstnerisk arbeide vil resultatet, i denne studien, bli sett på som et nytt verk. Derfor vil parafraser, gjendiktning, tilpasning for barn, parodier, musikalske variasjoner av et tema og frie transkripsjoner av en musikalsk komposisjon bli betraktet som nye verk. Tilsvarende vil bearbeidelse av et verk fra én litterær eller kunstnerisk form til en annen (f.eks. dramatisering, tilpasning fra ett grafisk medium til et annet etc.) bli betraktet som nye verk. Utdrag, sammendrag og forkortede gjengivelser er også å betrakte som nye verk.

Eksempler

Definisjon av verk som en entitetstype i modellen tjener en rekke formål på det pragmatiske plan. Det tillater oss å gi navn til, og binde relasjoner til, det abstrakte intellektuelle eller kunstneriske produkt som omfatter alle individuelle uttrykk av verket. Således vil vi, når vi f.eks. beskriver et litteraturkritisk verk som omhandler Homers Illiaden, være istand til å relatere det litteraturkritiske verket til det verket som er dets emne. Ved å navngi Homers verk og definere relasjonen mellom det og det litteraturkritiske verket er vi istand til å indikere at emnet i det litteraturkritiske verket faktisk er den abstrakte entitet vi allerede kjenner som Illiaden og ikke et eller annet spesielt uttrykk av det verket.

Ved å definere verk som en entitetstype er vi også istand til å etablere indirekte relasjoner mellom uttrykk av samme verk i de tilfelle hvor vi ikke er istand til å etablere direkte relasjoner mellom individuelle uttrykk. For eksempel kan det eksistere mange oversettelser av et verk (f.eks. av Anne of Green Gables), og det behøver ikke alltid å være mulig, eller nødvendig, å spesifisere hvilken tekst som ligger til grunn for oversettelsen. I et slikt tilfelle kan vi ikke etablere en direkte relasjon mellom individuelle uttrykk av verket (dvs. mellom oversettelsen og den tekst som lå til grunn for oversettelsen), men vi kan etablere indirekte relasjoner mellom de forskjellige uttrykkene ved at de alle har direkte relasjon til den entitet vi kaller verk.

Det å etablere relasjoner indirekte mellom uttrykk av et verk ved at hvert uttrykk er relatert direkte til verket er ofte den mest effektive måten å gruppere relaterte uttrykk på. Som en følge av dette blir det navnet vi gir verket også et samlenavn for hele settet, eller gruppen, av uttrykk som er realiseringer av det samme intellektuelle eller kunstneriske produkt (f.eks. Lancelot du Lac). Det er derfor entitetstypen definert som verk som gir oss denne grupperingsmulighet.

3.2.2 Uttrykk

Den andre entitetstypen som er definert i modellen er uttrykk: den intellektuelle eller kunstneriske realisasjon av et verk i form av alfa-numerisk, musikalsk eller koreografisk notasjon, lyd, bilde, gjenstand, bevegelse etc., eller enhver kombinasjon av slike former.

Et uttrykk er den spesielle intellektuelle eller kunstneriske form som et verk får hver gang det "realiseres". Uttrykk omfatter for eksempel de spesifike ord, setninger, avsnitt etc. som er resultatet av realiseringen av et verk i form av en tekst. Eller uttrykket omfatter de bestemte notene, frasering etc. som er resultatet av realiseringen av et musikkverk. Grensene for entitetstypen uttrykk er imidlertid definert slik at aspekter vedrørende fysisk form så som skrifttype og redigering av sider ikke er relevante for den intellektuelle eller kunstneriske realisasjonen av verket som sådant.

Da formen av uttrykket er en karakteristikk av uttrykket som hører sammen med det, så vil enhver endring i form (f.eks. fra alfa-numerisk representasjon til fremført tale) resultere i et nytt uttrykk. Tilsvarende vil endringer i intellektuelle konvensjoner eller instrumenter som brukes for å uttrykke et verk (f.eks. oversettelser fra et sprog til et annet) resultere i produksjon av et nytt uttrykk. Strengt tatt så vil enhver endring i det intellektuelle eller kunstneriske innhold utgjøre en endring i uttrykket. Derfor, hvis en tekst blir revidert eller modifisert så vil det uttrykket som berøres å bli betraktet som et nytt uttrykk, uansett hvor liten modifikasjonen av det opprinnelige uttrykket er.

Eksempler

I hvilken grad man skiller bibliografisk mellom forskjellige uttrykk av et verk vil, på det praktiske plan, avhenge i en viss grad av verket selv og dets type, samt av de behov man antar brukerne har for å skille dem. Forskjell i form av uttrykkene (f.eks. forskjellen mellom uttrykket av et verk i form av musikknoter og av uttrykket av det samme verket i form av lydopptak) vil normalt reflekteres i den bibliografiske posten uansett hvilken type selve verket er. Forskjellige uttrykk med samme form (f.eks. reviderte versjoner av en tekst) vil ofte indirekte bli identifisert som forskjellige uttrykk fordi variasjonene er tydelige for de opplysninger som tilhører attributtet man bruker for å identifisere manifestasjonen som realiserer uttrykket (f.eks. utgaveinformasjonen). Variasjoner som bare vil vise seg ved en nærmere analyse og sammenligning av uttrykkene (f.eks. variasjoner mellom flere av de tidligere tekstene av Shakespeares Hamlet) vil normalt bli reflektert i de bibliografiske opplysninger hvis typen eller betydning av verket tilsier slik analyse, og bare hvis man antar at en slik distinksjon er av betydning for brukerne.

Det å definere uttrykk som en entitetstype i modellen gir oss mulighet til å synliggjøre distinksjonene i intellektuelt eller kunstnerisk innhold som kan forekomme fra én realisasjon til den neste av samme verk. Ved å definere uttrykk som en entitetstype kan vi beskrive intellektuelle eller kunstneriske attributter som er speielle for en realisering av et verk og bruke ulikhetene i disse attributtene til å signalisere ulikhetene i intellektuelt eller kunstnerisk innhold.

Ved å definere uttrykk som en entitetstype får vi også muligheten til å etablere relasjoner mellom spesifike uttrykk av et verk. Vi kan f.eks. bruke entitetstypen uttrykk til å identifisere den spesielle versjonen (teksten) som er grunnlaget for en oversettelse, eller til å identifisere det spesielle partituret som er brukt i fremførelsen av et musikkstykke.

Vi kan også bruke entitetstypen uttrykk til å indikere at det intellektuelle eller kunstneriske innhold som gis konkret form i en manifestasjon, i realiteten er det samme som det uttrykket som gis konkret form i en annen manifestasjon. Hvis to manifestasjoner gir det samme intellektuelle eller kunstneriske innhold konkret form, selv om den fysiske innpakning er forskjellig, kan vi etablere en relasjon (lenke) mellom disse to manifestasjoner via det felles uttrykk. Attributtene som angår manifestasjonene vil være forskjellige og dette kan forvirre i noen tilfelle.

3.2.3 Manifestasjon

Den tredje entitetstypen som er definert i modellen er manifestasjon: den konkrete utformingen av et uttrykk av et verk.

Entitetstypen definert som manifestasjon omfatter et bredt spekter av materialer så som manuskripter, bøker, periodika, kart, plakater, lydopptak, filmer, videoopptak, CD-ROMs, multimedia sett etc. Som entitetstype representerer manifestasjon alle fysiske gjenstander som har de samme karakteristika når det gjelder både intellektuelt innhold og fysisk form.

Når et verk blir realisert kan uttrykket av verket bli gitt konkret form i eller på et medium så som papir, lydbånd, videobånd, lerret, gips etc. Den fysiske gjenstanden utgjør en manifestasjon av verket. I noen tilfelle vil det kun være laget et enkelt fysisk eksemplar av manifestasjonen av verket (f.eks. forfatterens manuskript, et opptak for et mundtlig, historisk arkiv, et originalt maleri etc.).
I andre tilfelle vil det være laget mange fysiske eksemplarer for å lette allmen spredning eller distribusjon. I de siste tilfellene er det vanligvis involvert en mer formalisert produksjonsprosess og en forlegger, trykker eller distributør har ansvaret for prosessen.
I andre tilfelle igjen vil det bare bli laget et begrenset antall fysiske eksemplarer av en original i en spesiell hensikt så som en privat studie av materialet (f.eks. dubbing av et originalt opptak av et musikkstykke), eller for konservering (f.eks. én fotokopi lages på holdbart papir av en forfatters originalmanuskript). Om rammen for produksjonen er vid (f.eks. i tilfelle av publisering etc.) eller begrenset (f.eks. i tilfelle av kopier for private studier etc.) så utgjør settet av kopier som lages i hvert tilfelle en manifestasjon. Alle eksemplarer som er laget og som tilhører samme sett blir ansett å være kopier av samme manifestasjon.

Grensene mellom to manifestasjoner trekkes på grunnlag av både intellektuelt innhold og fysisk form. Når produksjonsprosessen innebærer endringer i fysisk form er produktet å anse som en ny manifestasjon. Endringer i fysisk form inkluderer endringer som vedrører fremvisningsaspekter (f.eks. endring i skrifttyper, størrelse av skriften, redigering av sider etc.), endringer i fysisk materiale (f.eks. et skifte fra papir til mikrofilm som bærer av innholdet), og endringer i beholder (f.eks. endring fra kassett til filrull som beholder for et bånd).
Der hvor produksjonsprosessen involverer en forlegger, et trykkeri, en distributør etc. og det er endringer i produktet som er relatert til publisering, markedsføring etc. (f.eks. et skifte av forlegger, ny "innpakning" etc.)kan resultatet av endringene bli å anse som en ny manifestasjon.
Alltid når produksjonsprosessen innebærer modifikasjoner, tillegg, slettinger etc. som vedrører det intellektuelle eller kunstneriske innholdet, så er resultatet en ny manifestasjon av et nytt uttrykk av verket.

Eksempler

Endringer som vedrører eksemplarene, og som skjer med eller uten hensikt i produksjonsprosessen, resulterer strengt tatt i en ny manifestasjon. En manifestasjon som er et resultat av en slik endring kan bli identifisert som en spesiell status eller utgave av publikasjonen.

Endringer som skjer med et spesielt eksemplar etter at produksjonsprosessen er ferdig (f.eks. tap av en side, ny innbinding etc.) er ikke å anse som en ny manifestasjon. Et slikt eksemplar er simpelthen å anse som et eksemplar av manifestasjonen som avviker fra eksemplarene som ellers er produsert.

Det å definere manifestasjon som en entitetstype gjør det mulig å navngi det komplette settet av eksemplarer som er resultatet av én enkelt fysisk konkretisering eller produksjon. Entitetstypen manifestasjon gjør det mulig å beskrive de karakteristika som er felles for alle eksemplarene av en gitt publikasjon, utgave, utgivelse etc. såvel som å beskrive unike produkter så som manuskripter, originale malerier etc.

Med entitetstypen manifestasjon kan vi beskrive de fysiske karakteristika for et sett av eksemplarer og de karakteristika som er forbundet med produksjon og distribusjon av dette settet av eksemplarer. Dette kan være viktige faktorer som gjøre det mulig for oss å velge en manifestasjon som passer til de fysiske krav og begrensninger som stilles, og til å identifisere og anskaffe et eksemplar av den rette manifestasjonen.

Det å definere manifestasjon som en entitetstype gjør det også mulig for oss å etablere relasjoner mellom spesifike manifestasjoner av et verk. Vi kan f.eks. benytte relasjonene mellom manifestasjoner til å identifisere den spesielle publikasjonen som ble benyttet for å lage en mikro-reproduksjon.

3.2.4 Eksemplar

Den fjerde entitetstypen som er definert i modellen er eksemplar: et enkelt eksemplar av en manifestasjon.

Entitetstypen definert som eksemplar er en konkret entitetstype. I mange tilfelle er det en enkelt, fysisk gjenstand (f.eks. et eksemplar av et én-volums monografi, en enkelt lydkassett etc.). Det er imidlertid tilfelle hvor entiteten definert som eksemplar består av mer enn én fysisk gjenstand (f.eks. en monografi som er utgitt som to separat innbundne volum, et lydopptak som er utgitt på tre separate CDer etc.).

Hva angår inellektuelt innhold og fysisk form så er et eksemplar som eksemplifiserer en manifestasjon som regel det samme som manifestasjonen selv. Variasjoner kan imidlertid forekomme fra et eksemplar til et annet, selv når eksemplaret eksemplifiserer den samme manifestasjonen. Slike variasjoner er da et resultat av operasjoner på eksemplaret som er utført utenfor forleggers kontroll (f.eks. skade som oppstår etter at eksemplaret ble produsert, innbinding foretatt av et bibliotek etc.).

Eksempler

Definisjonen av eksemplar som en entitetstype gjør det mulig for oss å identifisere individuelle eksemplarer av en manifestasjon, og å beskrive de karakteristika som gjelder for et gitt eksemplar og som vedrører transaksjoner så som utlån der dette eksemplaret inngår.

Ved å definere entitetstypen eksemplar blir det også mulig å etablere relasjoner mellom individuelle eksemplarer av manifestasjoner.

3.2.5 Person

Den femte entitetstypen som er definert i modellen er person: et individ.

Entitetstypen definert som person omfatter både levende og døde mennesker.

Eksempler

Innenfor rammen av denne studien har det bare vært hensiktsmessig å behandle personer som entiteter i den utstrekning de er involvert i skapelsen eller realiseringen av et verk (f.eks. som forfattere, komponister, kunstnere, redaktører, oversettere, dirigenter, utøvere etc.), eller at de er emner for et verk (f.eks. som omhandlet person i et biografisk eller selvbiografisk verk, emne i en fortelling etc.).

Ved å definere entitetstypen person blir det mulig å navngi og identifisere personene på en konsistent måte uavhengig av hvordan deres navn opptrer på eller i et spesielt uttrykk eller manifestasjon av et verk.

Definisjon av entitetstypen person gjør det også mulig for oss å etablere relasjoner mellom en gitt person og et verk, eller uttrykk av et verk, for hvilket den personen er ansvarlig. Eller å etablere en relasjon mellom et verk og den personen som er emne for verket.

3.2.6 Korporasjon

Den sjette entitetstypen som er definert i modellen er korporasjon: en organisasjon eller gruppe av individer og/eller organisasjoner som opptrer som en enhet.

Entitetstypen definert som korporasjon omfatter organisasjoner og grupper av individer og/eller organisasjoner som kan identifiseres ved et gitt navn. Dette inkluderer tilfeldige grupper og grupper som er stiftet som møter, konferanser, kongresser, ekspedisjoner, utstillinger, festivaler, messer etc. Entitetstypen omfatter også organisasjoner som opptrer som territoriale myndigheter og som utøver, eller påberoper seg å utøve, styringsfunksjoner over et bestemt område så som en union, en stat, en region, en kommune etc. Entitetstypen omfatter organisasjoner og grupper som er opphørt å eksistere så vel som dem som fortsatt er i virksomhet.

Eksempler

Innenfor rammen av denne studien har det bare vært hensiktsmessig å behandle korporasjoner som entiteter i den utstrekning de er involvert i skapelsen eller realisasjonen av et verk (f.eks. som sponsorer eller endossenter for et verk etc.) eller at de er emnet for et verk (f.eks. som emnet i en historisk fremstilling etc.).

Ved å definere entitetstypen korporasjon blir det mulig å navngi og identifisere organisasjoner og grupper på en konsistent måte uavhengig av hvordan navnet på organisasjonen eller gruppen opptrer på eller i et gitt uttrykk eller manifestasjon av et verk.

Definisjonen av korporasjon som en entitetstype gjør det også mulig å etablere relasjoner mellom en gitt korporasjon og et verk, eller et uttrykk av et verk, for hvilket denne korporasjonen er ansvarlig. Det er også mulig å etablere en relasjon mellom et verk og den korporasjon som er emnet for verket.

3.2.7 Begrep

Den syvende entitetstypen som er definert i modellen er begrep: en abstrakt tanke eller idé.

Entitetstypen definert som begrep omfatter hele spekteret av abstraksjoner som kan være emnet for et verk: kunnskapsområder, fagområder, tankeretninger (filosofier, religioner, politiske ideologier etc.), teorier, prosesser, teknikker, praksis etc. Et begrep kan være vidt og generelt definert eller smalt og presist definert.

Eksempler

Innenfor rammen av denne studien har det bare vært hensiktsmessig å behandle begrep som entiteter i den grad de er emner for verk (f.eks. som emnet for en filosofisk avhandling, som emne for en kritikk av en tankeretning etc.)

Definisjon av entitetstypen begrep gjør det mulig å navngi og identifisere begrep på en konsistent måte uavhengig av tilstedeværelsen, fraværet eller benevnelse for begrepet som opptrer i eller på et gitt uttrykk eller manifestasjon av et verk.

Ved å definere entitetstypen begrep blir det også mulig å etablere relasjoner mellom et verk og det begrep som er emne for verket.

3.2.8 Gjenstand

Den åttende entitetstypen som er definert i modellen er gjenstand: et fysisk objekt.

Entitetstypen definert som gjenstand omfatter hele spekteret av fysiske gjenstander som kan være emne for et verk: levende og livløse skapninger som finnes i naturen; faste, flyttbare og bevegelige menneskeskapte gjenstander, samt gjenstander som ikke lenger finnes.

Eksempler

Innenfor rammen av denne studien har det bare vært hensiktsmessig å behandle gjenstander som entiteter i den utstrekning de er emner for verk (f.eks. som emne for en vitenskapelig studie etc.).

Definisjonen av gjenstand som entitetstype gjør det mulig å navngi og å identifisere en gjenstand på en konsistent måte uavhengig av tilstedeværelse, fravær eller benevnelse for gjenstanden som opptrer i eller på et gitt uttrykk eller manifestasjon av et verk.

Ved å definere gjenstand som en entitetstype blir det også mulig å etablere relasjoner mellom et verk og gjenstanden som er emne for verket.

3.2.9 Hendelse

Den niende entitetstypen som er definert i modellen er hendelse: en handling eller hendelse.

Entitetstypen definert som hendelse omfatter hele spekteret av handlinger, hendelser og forekomster som kan være emne for et verk: historiske hendelser, epoker, tidsperioder etc.

Eksempler

Innenfor rammen av denne studien har det bare vært hensiktsmessig å behandle hendelser som entiteter i den utstrekning de er emner for et verk (f.eks. emnet for en historisk avhandling, emne for et maleri etc.).

Definisjonen av entitetstypen hendelse gjør det mulig å navngi og identifisere hendelsen på en konsistent måte uavhengig av tilstedeværelsen, fraværet eller benevnelsen for den hendelsen som opptrer i eller på et gitt uttrykk eller manifestasjon av et verk.

Ved å definere entitetstypen hendelse blir det også mulig å etablere relasjoner mellom et verk og den hendelse som er emen for verket.

3.2.10 Sted

Den tiende entitetstypen som er definert i modellen er sted: et geografisk sted.

Entitetstypen definert som sted omfatter hele spekteret av steder: på og utenfor jorden, historiske og samtidige steder, geografiske formasjoner og geopolitiske rettsområder.

Innenfor rammen av denne studien har det bare vært hensiktsmessig å behandle steder som entiteter i den utstrekning som de er emner for et verk (f.eks. emnet for et kart eller atlas, eller for en reiseguide etc.)

Ved å definere entitetstypen sted blir det mulig å navngi og identifisere stedet på en konsistent måte uavhengig av tilstedeværelsen, fraværet eller benevnelsen for stedet som opptrer i eller på et gitt uttrykk eller manifestasjon av et verk.

Definisjonen av entitetstypen sted gjør det også mulig å etablere relasjoner mellom et verk og det stedet som er emne for verket.

3.3 Sammensatte entitetstyper og deltyper

Eksemplene som er brukt i seksjonene 3.2.1 til 3.2.4 for å illustrere entitetstypene verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar viser entitetene primært som selvstendige enheter (f.eks. Shakespeares Romeo and Juliet som eksempel på et verk, en spesiell fremførelse av Shuberts Trout quintet som et uttrykk etc.). Modellens struktur tillater oss imidlertid å representere sammensatte entiteter så vel som deler av en entitet på samme måte som vi vil representere de entiteter som er hele og ikke sammensatte enheter. Dette vil si at fra et logisk synspunkt så kan f.eks. entiteten verk være en samling av individuelle verk som er samlet sammen av en redaktør eller samler i form av en antologi. Et verk kan være et sett av individuelle monografier som er satt sammen av en forlegger for å lage en serie, eller det kan være en samling av private papirer som er organisert i et arkiv som en enkelt saksmappe**. Tilsvarende kan entiteten verk representere en intellektuell eller kunstnerisk frittstående del av et større verk så som et kapittel av en rapport, et segment av et kart, en artikkel i et tidsskrift etc.
Innenfor rammen av denne studien har det vært hensiktsmessig å la sammensatte entiteter og selvstendige deler av en entitet operere på samme måte som hele, ikke sammensatte entiteter. Sammensatte entiteter og selvstendige deler av en entitet er definert på samme måte. De har de samme karakteristika og det kan defineres relasjoner mellom dem på samme måte som for hele, ikke sammensatte entiteter. Seksjonene 5.3.1.1, 5.3.2.1, 5.3.4.1 og 5.3.6.1 inneholder mer informasjon om sammensatte entiteter og selvstendige deler av entiteter i sammenheng med beskrivelsen av hel/del relasjoner.

Eksempler

Kapittel 2

Kapittel 4

Start av dokumentet

Start av kapittel 3 4NBM - kapittel 4

4. ATTRIBUTTER

4.1 Entitetstypenes attributter

Til hver av entitetstypene definert i modellen er det tilordnet et sett av karakteristika eller attributter. En entitettypes attributter er middelet brukerne har til å formulere søkespørsmål og til å tolke svarene når man søker etter informasjon om en spesiell entitet.

Attributtene, slik de er definert i modellen, faller i to kategorier. Det er attributter som er en integrert del av entiteten og det er dem som legges til ekstra. Den første kategorien inkluderer ikke bare fysiske karakteristika (f.eks. det fysiske materialet og størrelsen av et objekt), men også egenskaper som kan karakteriseres som beskrivelsesinformasjon (f.eks. utsagn som opptrer på tittelsiden, omslaget eller beholderen). Den andre katagorien inkluderer tilordnede identifikatorer for en entitet (f.eks. et tematisk katalognummer for en musikkomposisjon), og informasjon om entitetens kontekst (f.eks. den politiske kontekst som et verk ble skapt i). Attributter som er integrert i en entitet kan vanligvis bestemmes ved å undersøke selve entiteten. De som legges til krever ofte bruk av eksterne kilder.

En gitt forekomst av en entitetstype (en entitet) vil normalt bare ha én verdi for hvert attributt (f.eks. verdien for "fysisk materiale" attributtet for et gitt objekt kan være "plast"). I noen tilfelle vil imidlertid en gitt forekomst av en entitetstype kunne ha flere verdier for et enkelt attributt (f.eks. en bok kan inneholde mer enn en innførsel som viser "tittelen på manifestasjonen"). Det er også tilfeller der verdien av et attributt for en gitt forekomst kan endre seg over tid (f.eks. "omfanget av emballasjen" ** for en serie vil endre seg etterhvert som nye volum utgis). Verdien av et attributt, spesielt for et som legges til ekstra, for en gitt forekomst kan noen ganger variere, avhengig av kilden som brukes som referanse.

Attributtene som er definert for en entitetstype i modellen vil ikke nødvendigvis forekomme i alle forekomster av entitetstypen. I listen av attributter for hver entitetstype er de attributter listet først som er relevante for entitetstypen som helhet. De attributter som bare er relevante for en undergruppe av entitetstypen er dernest listet opp. Disse siste er kvalifisert med en term som indikerer hvilken undergruppe de er relevante for (f.eks. "musikkverk" som en undergruppe av verk). Ikke alle forekomster av en entitetstype, eller alle forekomster av en undergruppe av entitetstypen, vil imidlertid ha verdier for alle attributtene som er listet opp.

Ved første øyekast kan det se ut som om visse attributter som er definert i modellen dubliserer interesseobjekter som er blitt spesielt definert i modellen som entitetstyper og som er lenket til den gitte entitet gjennom relasjoner. For eksempel kan det se ut som om attributtet "ansvarsangivelse" for manifestasjonen er duplikat til entitetene person og korporasjon og "ansvarlig for" relasjonen som lenker disse entitetene med verk og/eller uttrykk inneholdt i manifestasjonen. Attributtet definert som "ansvarsangivelse" angår imidlertid direkte den beskrivelsesinformasjon som opptrer i selve manifestasjonen. Dette er ikke det samme som relasjonen mellom verket som er inneholdt i manefestasjonen og den personen og/eller korporasjonen som er ansvarlig for produksjonen eller realiseringen av verket. I mange tilfelle vil informasjonen som legges i attributtet "ansvarsangivelse" være temmelig nær den samme som den som reflekteres gjennom relasjonen mellom verket og/eller uttrykket på den ene siden og den personen og/eller korporasjonen som er ansvarlig på den annen.
Informasjonen behøver imidlertid ikke alltid være den samme. Ved å etablere ansvarsrelasjoner til entitetstypene person og korporasjon er det mulig å korrigere falsk eller misledende informasjon som finnes i attributtet "ansvarsangivelse". Det er også mulig å utdype den informasjon som ligger i attributtet "ansvarsangivelse". Ved å bruke ansvarsrelasjonen til entitetstypene person og korporasjon har vi også mulighet til å identifisere personen eller korporasjonen på en konsistent måte uavhengig av hvordan den personen eller korporasjonen blir identifisert i "ansvarsangivelsen" i den gitte forekomst av en manifestasjon.

Modellen inneholder imidlertid ikke attributter som til en viss grad er paralleller til relasjoner, for alle de tilfelle der dette kunne vært gjort. For eksempel "utgivelsessted/distribusjonssted" er definert som et attributt for entitetstypen manifestasjon for å reflektere angivelsen av utgivelsessted slik det forekommer i manifestasjonen. Siden modellen også definerer sted som en entitetstype hadde det vært mulig å definere en ekstra relasjon som lenket entitetstypen sted enten direkte til manifestasjon eller indirekte gjennom entitetstypene person og korporasjon som er lenket til manifestasjon gjennom produksjonsrelasjonen. For å lage en fullt utviklet datamodell ville det være korrekt å definere flere slike relasjoner. Innenfor rammen av denne studien så man det ikke hensiktsmessig å ha en konseptuell modell som reflekterte alle disse mulighetene. I tilfelle som i eksempelet med "utgivelsessted" ble det ansett som tilstrekkelig simpelthen å definere et attributt som reflekterer beskrivelsesinformasjonen som sådan uten å analysere dette videre for å skissere parallelle entitesrelasjoner. Skissering av slike paralle relasjoner ble bare gjort i de tilfelle hvor det så ut til å være et behov for å kunne ha tilgang til kontrollerte, eller normaliserte, verdier for de opplysninger som legges i attributtene.

Attributtene som er definert i studien fremkom av en logisk analyse av opplysninger som vanligvis forekommer i bibliografiske poster. Hovedkildene som ble brukt i analysen inkluderer International Standard Bibliographic Descriptions (ISBDs), Guidlines for Authority and Reference Entries (GARE), Guidelines for Subject Authority and Reference Entries (GSARE) og UNIMARC Manual. I tillegg ble opplysninger valgt ut fra andre kilder så som AITF Categories for the Description of Works of Art, fra innspill fra eksperter som ble konsultert idet utkast til rapporten ble utarbeidet, fra en omfattende høringsrunde for en publisert brukerstudie, og fra kommentarer vi har mottatt som et resultat av en verdensomspennende høringsrunde for rapportutkastet. Definisjonsområdet for attributtene som er inkludert i modellen er ment å være omfattende, men ikke fullstendig.

Innenfor rammen av denne studien har det vært hensiktsmessig å definere attributtene på et logisk nivå. Det vil si at attributtene er uttrykt i form av karakteristika for en entitetstype slik de kan bli betraktet av en bruker, heller enn som spesifike dataelementer definert av dem som er ansvarlig for samling av bibliografiske opplysninger. I noen tilfelle tilsvarer det logiske attributt et dataelement (f.eks. det logiske attributtet "manifestasjonsidentifikator" er definert på en måte som tilsvarer definisjonen av"standard nummer (eller alternativt nummer)" i ISBD(G)). Men i de fleste tilfelle representerer det logiske attributtet en samling av enkle dataelementer (f.eks.det logiske attributtet definert som "tittel for manifestasjonen" omfatter flere ISBD dataelementer: hovedtittel (inkludert nummer/navn på del), parallelltittel, noter som angir varianttittel og translittererte titler og nøkkeltittel). Beskrivelsen av de logiske attributtene som er gitt i dette kapittelet gir en indikasjon på definisjonsområdet for hvert logisk attributt. Vedlegg A gir en detaljert oversikt over kobling av de logiske attributtene som er definert i modellen til dataelementene i ISBDs, Guidlines for Authority and Reference Entries (GARE), Guidelines for Subject Authority and Reference Entries (GSARE) og UNIMARC Manual.

Innenfor rammen av denne studien har det bare vært hensiktsmessig å inkludere de logiske attributtene for entitetstypene person, korporasjon, begrep, gjenstand, hendelse og sted som normalt vises som del av en bibliografisk post som sådan. Andre logiske attributter som kan være reflektert i autoritetsposter er ikke inkludert.

4.2 Attributter for verk

De logiske attributtene som er definert for et verk i denne studien er følgende:

4.2.1 Verkets tittel

Verkets tittel er det ord, frase eller gruppe av tegn som navngir verket. Det kan være en eller flere titler tilknyttet et verk. Hvis et verk har opptrått under forskjellige titler (varierende i form, sprog etc.) vil en bibliografisk institusjon vanligvis velge en av disse titlene som basis for en "standardtittel". Dette for å få en entydig måte å navngi, og referere til, verket. Andre titler som er brukt for verket kan behandles som tittelvarianter. I noen tilfelle kan en av disse titlene behandles som en parallell standardtittel. Tittelen for et verk som er del av et større verk, kan bestå av bare et nummer eller annen generell betegnelse som er avhengig av tittelen på det større verket.

4.2.2 Verkets litterære form

Verkets litterære form er den gruppe som verket tilhører (f.eks. roman, skuespill, dikt, essay, biografi, symfoni, konsert, sonate, kart, tegning, maleri, fotografi etc.).

4.2.3 Årstall for verk

Årstall for verket er den dato (vanligvis år) som verket opprinnelig ble skapt. Datoen kan være en enkelt dato, et datointervall eller en serie av datoer. I de tilfelle der man ikke vet når verket ble skapt kan "årstall for verket" settes til dato for første publisering eller utsendelse på markedet.

4.2.4 Andre spesielle karakteristika

En "spesiell karakteristikk" er enhver karakteristikk som hjelper til å skille verket fra et annet verk med samme tittel (f.eks. skiller område der verket ble skapt det middelalderske mirakel-skuespillet The Adoration of the Shepherds som kommer fra Coventry, fra skuespillet kjent under samme tittel, men som kommer fra Chester).

4.2.5 Planlagt avslutning

Planlagt avslutning for et verk reflekterer hvorvidt verket er beregnet å ha en avslutning eller om det skal fortsettet på ubestemt tid.

4.2.6 Beregnet målgruppe

Beregnet målgruppe for verket er den gruppe av brukere som verket er beregnet for. Gruppen kan være definert ved alder (f.eks. barn, ungdom, voksne etc.), utdanningsnivå (f.eks. grunnskole, videregående skole etc.) eller annen kategorisering.

4.2.7 Verkets kontekst

Konteksten for et verk er den historiske, sosiale, intellektuelle, kunstneriske eller annen sammenheng som verket opprinnelig ble skapt i (f.eks. det 17. århundredets gjeninnsettelse av monarkiet i England, den atteistiske bevegelse sent i det 19 århundre etc.).

4.2.8 Besetning (musikkverk)

Besetning er den instrumentering, stemmer og/eller annen besetning som verket opprinnelig ble beregnet for (f.eks. piano, fiolin, orkester, mannskor etc.).

4.2.9 Numerisk betegnelse (musikkverk)

Numerisk betegnelse betyr serienummer, opusnummer eller tematisk verkfortegnelse som er tilegnet et musikkverk av komponist, forlegger eller musikkekspert (f.eks. numrene Ludwig Köchel tilordnet verkene av Mozart).

4.2.10 Toneart (musikkverk)

Toneart, i tonal musikk, er det sett av tonerelasjoner som etablerer en enkelt tone som sentrum (f.eks. D-dur). Tonearten for et musikkverk er den toneart som verket opprinnelig ble komponert i.

4.2.11 Koordinater (kart)

Koordinater er de grader, minutter og sekunder for lengde og bredde, eller for vinkelen for deklinasjonen og timevinkelen som gir de ytre grensene for det området kartet eller objektet representerer.

4.2.12 Jevndøgn (kart)

Jevndøgn (equinox) er de tider av året som tjener som referanse for astronomiske kart eller modeller.

4.3 Attributter for uttrykk

I denne studien er følgende logiske attributter for et uttrykk definert:

4.3.1 Uttrykkets tittel

Uttrykkets tittel er et ord, en frase eller en gruppe av tegn som navngir uttrykket. Det kan være en eller flere titler tilknyttet et uttrykk. Tittelen for et uttrykk som er del av et større uttrykk kan bestå av bare et nummer eller annen generell betegnelse som er avhengig av tittelen for det større uttrykket.

4.3.2 Uttrykkets form

Uttrykkets form angir hvordan verket er realisert (f.eks. gjennom alfanumerisk notasjon, musikknotasjon, talte ord, musikk, kartografisk bilde, fotografi, skulptur, dans, miming etc.).

4.3.3 Årstall for uttrykk

Årstall for uttrykket er den dato uttrykket ble skapt (f.eks. den dato da teksten av et bestemt verk ble skrevet eller revidert, den dato da en sang ble fremført etc.). Årstall for uttrykk kan være en enkelt dato, et datointervall eller en serie av datoer. Hvis man ikke kjenner den egentlige dato for uttrykket, kan "Årstall for uttrykk" settes til dato for publisering eller utsendelse på markedet.

4.3.4 Sprog i uttrykk

Sproget i et uttrykk er det sprog som verket uttrykkes i. "Sprog i uttrykk" kan bestå av flere sprog der hver verdi for attributtet refererer til en individuel del av uttrykket.

4.3.5 Andre spesielle karakteristika

En "spesiell karakteristikk" er enhver karakteristikk av uttrykket som tjener til å skille det fra andre uttrykk av samme verk (f.eks. navnene som brukes for å skille mellom forskjellige versjoner av den engelske teksten av Bibelen, eller en utgave eller versjonsbetegnelse som relaterer til det intellektuelle innholdet av et uttrykk så som "2. revisjon").

4.3.6 Muligheter for utvidelse av uttrykk

Attributtet "Muligheter for utvidelse ..." reflekterer forventningen om at uttrykket vil få tillegg til innholdet av intellektuell eller kunstnerisk karakter (f.eks.et uttrykk som ferdigstilles med en del av gangen, segment for segment, hefte for hefte etc.).

4.3.7 Muligheter for revidering av uttrykk

Attributtet "Mulige revideringer..." reflekterer forventningen om at det intellektuelle eller kunstneriske innholdet i uttrykket vil bli revidert (f.eks. et utkast eller interim rapport, en katalog som man forventer skal oppdateres periodisk etc.)

4.3.8 Uttrykkets omfang

Omfanget av et uttrykk er kvantifiseringen av det intellektuelle innholdet av uttrykket (f.eks. antall ord i en tekst, antall setninger i et EDB-program, antall bilder i en tegneserie etc.). For verker som uttrykkes med lyd og/eller bevegelse kan omfanget være mål for varighet (f.eks. spilletid).

4.3.9 Sammendrag av innholdet

Et sammendrag av innholdet i et uttrykk er et utdrag, oppsummering, synopsis etc. eller en liste av kapitteltitler, sanger, deler etc. som er inkludert i uttrykket.

4.3.10 Uttrykkets kontekst

Konteksten for et uttrykk er den historiske, sosiale, intellektuelle, kunstneriske eller annen sammenheng som uttrykket ble realisert i (f.eks. Art Deco perioden etc.)

4.3.11 Kritiske reaksjoner på uttrykket

Med "Kritiske reaksjoner..." menes her den mottagelse et uttrykk har fått av kritikere, de som skal bedømme uttrykket etc. og der disse "kritiske reaksjoner" er tatt inn i uttrykket som en kommentar/annotasjon (f.eks. "Rost for sin bruk av ...").

4.3.12 Begrensning i bruk av uttrykket

Restriksjon i bruk vil si restriksjoner i tilgang til, og bruk av, et uttrykk. Restriksjon i bruk kan grunnes copyright, eller det kan være restriksjoner som innehaver av rettighetene har satt og som går videre enn det som er nedfelt i loven om copyright.

4.3.13 Nummereringsmønster (periodika)

Nummereringsmønster for et uttrykk som utgis som en serie er den form man forventer brukt for å navngi volumer/hefter etc. og/eller datoer for individuelle enheter av en serie (f.eks. Volum...., nummer....).

4.3.14 Forventet regularitet av heftene (periodika)

Forventet regularitet av et uttrykk som utgis som en serie er den forventetde regulariteten som hvert induviduelle hefte kommer med (dvs. om heftene er forventet å komme regelmessig eller uregelmessig).

4.3.15 Forventet periodisitet av heftene (periodika)

Forventet periodisitet av heftene i et uttrykk som utgis som en serie er det tidsinterval som er forventet mellom to på hverandre følgende hefter (f.eks. ukentlig, månedlig, kvartalsvis, årlig etc.).

4.3.16 Type partitur (notasjon)

Type partitur er det format som er brukt for å representere den musikalske komposisjonen (f.eks. forkortet partitur, fullt partitur, studiepartitur, enhetspartitur etc.).

4.3.17 Besetning (notasjon eller lydopptak av musikk)

Besetning er de instrumenter og/eller stemmer som er representert i uttrykket av et musikkverk (f.eks. to pianoer, sopran og alt etc.). Instrumentene og/eller stemmene representert i et bestemt uttrykk av et verk (f.eks. i en transkribering, i et arrangement eller i en fremførelse) kan variere fra den opprinnelige besetningen for verket. Se også 4.2.8 Besetning (musikkverk).

4.3.18 Målestokk (kart eller globus)

Målestokken er forholdet mellom avstanden på det kartografiske uttrykket og den virkelige avstanden (i naturen). Målestokken gjelder horisontal og vertikal avstand, vinkelstørrels og/eller annen avstand som er representert i uttrykket.

4.3.19 Projeksjon (kart eller globus)

Projeksjon er den metode som er brukt for å representere jordoverflaten, eller en astronomisk sfære, i et plan (f.eks. sylinderprojeksjon, kjegleprojeksjon, planprojeksjon etc.).

4.3.20 Presentasjonsteknikk (kart eller globus)

Presentasjonsteknikk er den metoden som er brukt for å representere geografiske eller andre særtrekk i et kartografisk bilde (f.eks. ved anaglyfmetoden (stereobetraktning av bilder), i diagramform, billedmessig etc.).

4.3.21 Representasjon av relieff (kart eller globus)

Attributtet "Representasjon av relieff" er den teknikk som er brukt for å vise høyder eller ulikheter i landeformene eller sjøbunn etc. i et kartografisk bilde (f.eks. konturer, skyggelegging, skravering, høydepunkter, dybdekart med farver etc.).

4.3.22 Grunnlinje, gradnett og vertikale målinger (kart eller globus)

Attributtet "Grunnlinje, gradnett og vertikale målinger" omfatter informasjon om det sfæriske legemet som er brukt for å lage det kartografiske bildet. Attributtet omfatter også gradnettet, eller referansesystemet, som er brukt i kartet, horisontal og vertikal datum, matematiske opplysninger for konturintervaller, dybdepunktsintervaller etc.

4.3.23 Opptaksteknikk (fjernanalysebilder)

Attributtet "Opptaksteknikk" omfatter den teknikk som er brukt for å ta et bilde ved hjelp av fjernanalyse (remote sensing) (f.eks. multispektral fotografi, infrarød linjeskanning, SLAR (Side Looking Airborne Radar), passiv mikrobølge avbildning etc.)

4.3.24 Spesielle karakteristika (fjernanalysebilder)

En spesiell karakteristikk for et fjernanalysebilde, eller et bilde som er laget ved luftfotografering, er høyden for, og stillingen til, sensoren. Posisjonen for platformen hvorfra bildet er tatt hører også med samt navnet på satelliten, antall spektrallinjer som er brukt, kvaliteten av bildet, skydekket (helt skyet, helt klart etc.) eller gjennomsnittsverdien av bakkeoppløsningen (ground resolution).

4.3.25 Teknikk (grafisk eller projisert bilde)

Attributtet "Teknikk" er metoden som er brukt for å lage et grafisk bilde (f.eks. gravering etc.) eller for å realisere bevegelse i et projisert bilde (f.eks. animasjon, levende bevegelser, datamaskingenerert bilde, 3D etc.)

4.4 Attributter for manifestasjon

I denne studien er følgende logiske attributter definert for manifestasjon:

4.4.1 Manifestasjonens tittel

Manifestasjonens tittel er det ord, frase eller gruppe av tegn som navngir manifestasjonen. Det kan være en eller flere titler assosiert med en manifestasjon. Titler assosiert med en manifestasjon omfatter alle dem som opptrer på selve manifestasjonen (f.eks. tittelen på tittelbladet, tittelramme etc., omslagstittel, ekstra tittelbladtittel, overskriftstittel ryggtittel etc., tittelen i kolofon etc., tittel på en boks, som overskrift på en mikrofiche etc.) så vel som dem som er blitt tildelt manifestasjonen i forbindelse med bibliografisk kontroll (f.eks. nøkkeltitler, utvidede titler, oversatte titler, tildelte titler etc.).

4.4.2 Ansvarsangivelse

Ansvarsangivelse er opplysninger som opptrer i manifestasjonene (vanligvis i forbindelse med tittelen) og som navngir en eller flere personer eller grupper som er ansvarlige for produktet eller realisasjonene av det intellektuelle eller artistiske innhold inneholdt i manifestasjonen. En person eller gruppe som er navngitt kan være direkte ansvarlig for verket som er inneholdt i manifestasjonen (f.eks. forfatteren, komponisten etc.) eller indirekte ansvarlig (f.eks. forfatter av en roman som filmmanusriptet bygger på). Andre personer eller grupper som navngis i ansvarsangivelsen kan omfatte dem som er ansvarlig for uttrykket av verket som er inneholdt i manifestasjonen (f.eks. oversettere, utførende kunstnere etc.). Ansvarsangivelse kan også omfatte dem som er ansvarlig for samlingen av verk som er inneholdt i manifestasjonen (f.eks. redaktør, samler etc.). En ansvarsangivelse kan navngi en organisasjon som er ansvarlig for økonomisk understøttelse eller som er ansvarlig for utgivelse av verket som er inneholdt i manifestasjonen. Opplysningene kan også indikere hvilken rolle hver person, gruppe eller organisasjon har hatt. Navnene som opptrer i ansvarsangivelsen i en manifestasjon kan, men behøver ikke, være de personer og korporasjoner som faktisk er ansvarlig for produksjonen eller realisasjonen av det intellektuelle eller kunstneriske innholdet inneholdt i manifestasjonen. Tilsvarende kan, men behøver ikke, de registrerte funksjoner reflektere de faktiske relasjoner som eksisterer mellom personer og grupper på den ene side og det intellektuelle eller kunstneriske innhold på den annen.

4.4.3 Utgave-/heftebetegnelse

Attributtet "utgave-/heftebetegnelse" for manifestasjonen er et ord eller frase som opptrer i manifestasjonen og som normalt indikerer forskjellen i enten innhold eller form mellom denne manifestasjonen og en beslektet manifestasjon som er utgitt tidligere av samme forlegger/distributør (f.eks. 2.utgave, versjon 2.0 etc.), eller som er utgitt samtidig av enten samme forlegger/distributør eller en annen forlegger/distributør (f.eks. stortrykk utgave, britisk utgave etc.). "Utgave-/heftebetegnelse" attributtet gjelder for alle eksemplarer av en manifestasjon som hovedsakelig er laget fra samme master og utgitt av samme forlegger/distributør eller gruppe av forleggere/distributører.

4.4.4 Utgivelsessted/distribusjonssted

Utgivelsessted/distribusjonssted for en manifestasjon er den by eller det sted som er assosiert med navnet for forlegger/distributør av manifestasjonen. Utgivelsessted kan bestå av navnet på staten, provinsen, territoriet og/eller landet så vel som det lokale stedsnavn. En manifestasjon kan ha tilordnet ett eller flere stedsnavn for forlegger/distributør.

4.4.5 Forlegger/distributør

Forlegger/distributør av en manifestasjon er den person, gruppe eller organisasjon som i manifestasjonen er navngitt som ansvarlig for utgivelse, distribusjon, eller utsendelse på markedet. En manifestasjon kan assosieres med en eller flere forleggere eller distributører.

4.4.6 Utgivelsesår/distribusjonsår

Utgivelsesår/distribusjonså for en manifestasjon er den dato (normalt et årstall) for utgivelse av manifestasjonen. Datoen kan være en enkelt dato for utgivelse eller utsendelse på markedet, et datointervall eller en serie datoer (f.eks. i tilfelle for en seriepublikasjon). Hvis datoen for utgivelse eller utsendelse på markedet ikke kjennes kan man bruke dato for copyright eller dato for trykking eller produksjon som et substitutt.

4.4.7 Trykkeri/produsent

Trykkeri/produsent av en manifestasjon er den person, gruppe eller organisasjon som er navngitt i manifestasjonen som ansvarlig for trykking eller produksjon av manifestasjonen. En manifestasjon kan være tilknyttet en eller flere trykkerier/produsenter.

4.4.8 Serieangivelse

En serieangivelse er et ord, frase eller gruppe av tegn som opptrer i manifestasjonen og som navngir serien som manifestasjonen tilhører. En serieangivelse kan også inkludere et nummer som angir posisjonen i rekken av manifestasjoner innen serien. Det kan være en eller flere serier og/eller underserier som navngis i en manifestasjon.

4.4.9 Materialtype

Materialtype er den spesifike type materiale som den fysiske "beholderen" av manifestasjonen tilhører (f.eks. lydkassett, videodisc, mikrofilmrull, transparenter etc.). Materialtype for en manifestasjon som består av flere fysiske deler kan inkludere mer enn én type (f.eks. en filmstrip med en medfølgende brosjyre, en separat lyddisc med lydspor for en film etc.).

4.4.10 Omfang av emballasjen**

Omfanget av emballasjen** er kvantifiseringen av antall fysiske enheter som utgjør mediet (f.eks. antall ark, antall disker, antall filmruller etc.).

4.4.11 Fysisk materiale

Fysisk materiale er den type materiale som mediet er laget av (f.eks. papir, tre, plast, metal etc.). "Fysisk materiale" kan inkludere enhver type materiale som er brukt sammen med hovedmaterialet (f.eks. oljemaling anvendt på lerret, en kjemisk oppløsning anvendt på en filmbase etc.). Hver komponent av en manifestasjon som består av fler fysiske deler kan være produsert av forskjellige typer materiale.

4.4.12 Opptaksmetode

"Opptaksmetode" er den metode som er brukt for å ta vare på notasjon, lyd eller bilde i produksjonen av en manifestasjon (f.eks. analog, akustisk, elektrisk, digitalt, optisk etc.).

4.4.13 Fysisk format

Fysisk format er målene for de fysiske komponentene og/eller beholderen av manifestasjonen. Størrelsen kan bestå av mål for høyde (f.eks. 18 cm bundet volum), bredde (f.eks. 8mm film), høyde x bredde (f.eks. 5 x 5 cm dias), høyde x bredde x dybde (f.eks. 9 x 30 x 20 cm modell) eller diameter (f.eks. 30 cm plate).

4.4.14 Manifestasjonsidentifikator

Manifestasjonsidentifikator er et entydig nummer eller kode tildelt manifestasjonen. Dette nummer eller kode tjener den hensikt å kunne skille én manifestasjon fra en annen manifestasjon. Det kan være en eller flere identifikatorer knyttet til en manifestasjon. Identifikatoren kan tildeles som ledd i en internasjonal nummererings eller kodesystem (f.eks. ISBN etc.), som del av et nasjonalt system (f.eks. avleveringsnummer) eller det kan tildeles selvstendig av forlegger eller distributør av manifestasjonen (f.eks. nummer for offentlige publikasjoner, musikkutgiveres nummer, inventarnummer for clearingkontor etc.). En manifestasjonsidentifikator kan omfatte både en nummerisk del og en tekstlig eller kodet del. Den tekstlige eller kodete delen identifiserer systemet som nummeret er tildelt ifra og/eller den institusjon eller person som tildelte nummeret slik at identifikatoren er unik for manifestasjonen.

4.4.15 Kilde for akkvisisjon/tilgangsautorisasjon

Kilde for akkvisisjon eller tilgangsautorisasjon for en manifestasjon er navnet for forlegger, distributør etc. som det henvises til i manifestasjonen mht. akkvisisjon eller tilgang til manifestasjonen. Kilden for akkvisisjon/tilgangsautorisasjon vil normalt også inkludere en adresse til forlegger, distributør etc. En manifestasjon kan være tilknyttet fler enn en kilde.

4.4.16 Leveringsbetingelser

Leveringsbetingelser er de betingelser som er indikert i manifestasjonen og som leverandøren (dvs. kilden for akkvisisjon/tilgangsautorisasjon) normalt vil gjøre manifestasjonen tilgjengelig under (f.eks. gratis til medlemmer av en bestemt forening) eller prisen som manifestasjonen selges til.

4.4.17 Tilgangsbegrensninger til Manifestasjonen

Tilgangsbegrensning er begrensninger for aksess til og bruk av en manifestasjon. Tilgangsbegrensninger kan være grunnet i copyright eller de kan være strengere enn det loven om copyright tilsier.

4.4.18 Skrifttype (trykte bøker)

Skrifttype er den stilart for bokstavene som er brukt når boken ble trykt (f.eks. Baskerville, Times New Roman etc.).

4.4.19 Skriftstørrelse (trykte bøker)

Skriftstørrelse er størrelsen på bokstavene i en trykt bok (f.eks. 10 punkter).

4.4.20 Foliering (håndtrykte bøker)

Foliering av en håndtrykket bok reflekterer det antall ganger man bretter et ark for å samle sidene (f.eks. et ark brettet to ganger for å forme kvartformat, tre ganger for å forme oktav etc.)

4.4.21 Kollasjon (håndtrykte bøker)

Kollasjon reflekterer sekvensen av **samlinger** i en bok indikert ved signaturer for hver "samling" (f.eks. fire samlinger med signaturene A til D).

4.4.22 Publikasjonsstatus (periodika)

Publikasjonsstatus for en manifestasjon som utgis som en serie er status for serien med hensyn til hvorvidt den fortsatt vil bli utgitt (dvs. hvorvidt den utgis nå eller er opphørt).

4.4.23 Numerisk betegnelse (periodika)

Numerisk betegnelse av en manifestasjon som utgis som en serie er betegnelsen for volum/hefte etc. og/eller dato som opptrer på manifestasjonen. Nummereringen kan bestå av en numerisk del, en alfabetisk og/eller datodel (f.eks. Volum 1, nummer 1 (januar 1971)).

4.4.24 Spillehastighet (lydopptak)

Spillehastighet for lydopptak er den hastigheten "beholderen" kjøres i for at lyden skal lyde som forventet (f.eks. 33 1/3 rpm, 19 cm/s etc.).

4.4.25 Rillebredde (lydopptak)

Rillebredden er et mål på antall riller pr. tomme på en plate eller sylinder (f.eks. mikrorille--dvs. 200 riller pr.tomme).

4.4.26 Rilletype (lydopptak)

Rilletype er den retning rillene er kuttet på en plate eller sylinder (f.eks. sidelengs, vertikalt etc.).

4.4.27 Konfigurasjon for bånd (lydopptak)

Konfigurasjon for bånd er det antall spor som finnes på et lydbånd (f.eks. 8-spors, 12-spors).

4.4.28 Type lyd (lydopptak)

Type lyd reflekterer antall lydkanaler som er brukt ved opptaket (mono, stereofonisk, kvadrofonisk etc.).

4.4.29 Spesielle reproduksjonskarakteristika (lydopptak)

Spesielle reproduksjonskarakteristika er utjevningssystem, støyreduksjonssystem etc. som benyttes ved opptak (f.eks. NAB, DBX, Dolby etc.).

4.4.30 Farve (bilder)

Attributtet "farve" er de farvene, tonene etc. (inklusive sort og hvitt) som er brukt i produksjonen av bildet.

4.4.31 Reduksjonsskala (mikroformer)

Reduksjonsskalaen er den faktor som tekst eller bilde er redusert med ved produksjon av mikrofilm (f.eks. 42 ganger etc.). Reduksjonsskalaen kan også angis som et intervall (f.eks. svært stor reduksjon indikerer en reduksjonsskala i området 61 ganger til 90 ganger).

4.4.32 Polaritet (mikroformer eller filmer og videogrammer)

Polaritet er relasjonen mellom farvene og tonene i et bilde på en film og de farver og toner som er i den gjenstand som er filmet. Hvis farvene og tonene i bilde på filmen er lik farvene og tonene i den filmede gjenstanden er polariteten positiv. Hvis farvene og tonene i bilde på filmen er motsatt av farvene og tonene i den fimede gjenstanden er polariteten negativ. Polariteten for bilder i en manifestasjon som består av mer enn ett bilde kan være blandet.

4.4.33 Generasjon (mikroformer eller filmer og videogrammer)

Attributtet "generasjon" reflekterer det antall ganger et bilde på en film er blitt overført fra et medium** til et annet (f.eks. en førstegenerasjons kameramaster, en annengenerasjons trykkemaster, en tredjegenerasjons brukskopi etc.).

4.4.34 Visningsformat (filmer og videogrammer)

Visningsformat er det format som er brukt i produksjonen av et projiserbart bilde (f.eks. widescreen, Beta, VHS etc.).

4.4.35 Systemkrav (elektroniske ressurser)

Systemkrav for en elektronisk ressurs inkluderer krav til maskinvare (f.eks. type maskin og modell, RAM kapasitet etc.), til programvare (f.eks. operativsystem, programmeringssprog, programmoduler etc.) og I/O utstyr (skjerm, skriver, datamus etc.).

4.4.36 Filkarakteristika (elektroniske ressurser)

Filkarakteristika for en elektronisk ressurs inkluderer standarder eller skjemaer som er brukt til å skrive filen (f.eks. ASCII, SGML etc.), fysiske karakteristika for filen (f.eks. skrivetetthet, paritet, filblokking etc.) og andre karakteristika som har betydning for hvordan filen kan bli prossesert.

4.4.37 Tilgangsmetode (eksterne elektroniske ressurser)

Tilgangsmetode er den måte man kan aksessere en ressurs på en fjernmaskin (f.eks. Internet, Web etc.).

4.4.38 Tilgangsadresse (eksterne elektroniske ressurser)

Tilgangsadresse er en alfanumerisk kode (f.eks. Universal Resource Locator - URL) som kan brukes for å lette aksessen til en elektronisk ressurs.

4.5 Et eksemplars attributter

I denne studien er følgende logiske attributter definert for entitettypen eksemplar:

Note: Attributtene som er definert for bruk i denne studien inkluderer ikke dem som er assosiert med kortvarige transaksjoner så som utlån eller prossesering av et eksemplar.

4.5.1 Eksemplaridentifikator

Eksemplaridentifikatoren er et nummer eller en kode som er entydig tilornet eksemplaret. Det tjener til å skille et eksemplar fra ethvert annet eksemplar i samme samling og/eller institusjon (f.eks. hyllesignatur, akkvisisjonsnummer, strekkode etc.). Nummeret tildeles vanligvis av den institusjonen som oppbevarer eksemplaret. Eksemplaridentifikatoren kan også inkludere et navn eller kode som identifiserer institusjonen, eller depotet, hvor eksemplaret oppbevares. Eksemplaridentifikatoren kan også inkludere et navn eller kode som identifiserer en spesiell samling eller underavdeling innen institusjonen (f.eks. en samling av sjeldne bøker, et avdelingsbibliotek etc.).

4.5.2 Fingeravtrykk

Et fingeravtrykk er en identifikator som er laget ved å kombinere grupper av tegn tatt fra spesifiserte sider av et trykt eksemplar. Denne teknikken er primert brukt for å signalisere forskjeller mellom individuelle eksemplarer av tidlig trykte bøker. Det er forskjellige algoritmer for å konstruere fingeravtrykket (f.eks. den algoritmen som er spesifisert i Fingerprints = Empreintes = Impronte, utgitt av Institut de Recherche et d'Histoire des Textes i Paris).

4.5.3 Eksemplarets opprinnelse

Eksemplarets opprinnelse er registreringen av tidligere eierskap, eller ansvar for, eksemplaret.

4.5.4 Merker/inskripsjoner

Merker og inskripsjoner på et eksemplar inkluderer enhver signatur, nummerering, annotering etc. som er blitt tildelt det unike eksemplaret av kunstneren, produsenten, eieren etc.

4.5.5 Utstillingshistorie

Utstillingshistorie er nedtegnelsen av offentlige utstilling av et eksemplar, inklusive datoer, stedene etc.

4.5.6 Tilstanden for eksemplaret

Tilstanden for et eksemplar er den fysiske tilstand for eksemplaret, spesielt enhver variant mellom det fysiske utstyr for eksemplaret og det for manifestasjonen som det eksemplifiserer (f.eks. manglende sider, plansjer etc.). Tilstanden for et eksemplar kan også reflektere andre aspekter av den fysiske tilstanden (f.eks. sprøhet, bleknete bilder etc.).

4.5.7 Behandlingshistorie

Behandlingshistorien for et eksemplar er nedtegnelsen av behandlinger som er utført på eksemplaret (f.eks. avsyring, restaurering etc.). Behandlingshistorien kan også inkludere detaljer om behandlingsprosessen (f.eks. hvilke kjemiske oppløsninger som er brukt, teknikker som er benyttet etc.), dato for behandling etc.

4.5.8 Planlagt behandling

Planlagt behandling for et eksemplar er planen for fremtidig behandling av eksemplaret (f.eks. kjemisk vask). Planlagt behandling kan også inkludere detaljer om den planlagte behandlingsprosessen samt dato for når behandlingen skal finne sted.

4.5.9 Tilgangsbegrensning for eksemplaret

Tilgangsbegrensning for et eksemplar er enhver begrensning i fysisk tilgang til eksemplaret (f.eks. begrenset til bruk under oppsyn etc.).

4.6 Attributter for Person

I denne studien er det definert følgende logiske attributter for en person:

4.6.1 Personens navn

Navnet til en person er det ord, tegn eller gruppe av ord og/eller tegn ved hvilke personen kjennes (f.eks. Donald Horne, A. A. Milne, Ellery Queen etc.). Et navn kan inkludere et eller flere fornavn (eller gitte navn), matronymer, patronymer, familienavn (eller etternavn), økenavn, dynastinavn etc. En person kan være kjent ved mer enn ett navn eller ved mer enn en form av samme navn. En bibliografisk institusjon velger normalt et av disse navnene som en autorisert form for å få en konsistent bruk av navnet og lette referansene til personen. De andre navnene eller navneformene kan bli behandlet som varianter av navnet for personen. I noen tilfelle (f.eks. i det tilfelle der en person skriver under mer enn ett pseudonym, eller der en person skriver både i en offisiell sammenheng og som individ) kan den bibliografiske institusjonen etablere mer enn en autorisert navneform for personen.

4.6.2 Personens fødselsdata

Fødselsdata for en person kan inkludere den presise, eller tilnærmede, fødselsdato og/eller dødsdato. Det kan også indikere perioden(e) personen var aktiv i det angjeldende fagfelt.

4.6.3 Personens tittel

Tittelen for en person er et ord eller frase som indikerer rang, yrke, adel, ærestittel etc. (f.eks. major, statsminister, hertug etc.). Tittelen kan også indikere form for tiltale (f.eks. Sir, fru etc.) som assosieres med personen.

4.6.4 Andre betegnelser knyttet til person

Andre betegnelser som kan knyttes til en person er nummer, ord eller forkortelser som indikerer rang innen en familie eller dynasti (f.eks. III, jr. etc). Andre betegnelser er også tilnavn eller andre ord eller fraser som forbindes personen (f.eks. den modige, professjonell sanger etc.).

4.7 Attributter for en korporasjon

I denne studien er det definert følgende logiske attributter for korporasjon:

4.7.1 Korporasjonens navn

Navnet til en korporasjon er det ord, frase, tegn eller gruppe av ord og/eller tegn ved hvilke korporasjonen er kjent (f.eks. Royal Aeronautical Society, IBM, Séminaire européen sur la recherche en éducation, Friedrich Witte etc.).
En korporasjon kan være kjent under mer enn ett navn eller under mer enn en form av samme navn. En bibliografisk institusjon velger normalt et av disse navnene som den autoriserte navneformen for å ha en enhetlig registrering i katalogen samt for referanser til korporasjonen. De andre navnene og/eller navneformene kan behandles som variantnavn for korporasjonen. I noen tilfelle (f.eks. i tilfelle der en korporasjon er kjent under forskjellige navn i forksjellige perioder i sin eksistens) kan den bibliografiske institusjonen etablere mer enn en autorisert navneform for korporasjonen.

4.7.2 Nummer knyttet til korporasjon

Et nummer knyttet til en korporasjon er et nummer som betegner et møte, en konferanse, en utstilling, en messe etc. i en rekke av relaterte møter, konferanser, utstillinger, messer etc. Et nummer til en korporasjon kan også henvise til enhver numerisk betegnelse som assosieres med korporasjonen.

4.7.3 Sted knyttet til korporasjon

Sted knyttet til en korporasjon er den by eller sted hvor et møte, en konferanse, en utstilling, en messe etc. ble holdt. Eller "sted" er det geografiske navn som er knyttet til korporasjonen (f.eks. Los Angeles, Bretton Woods, Oxford University etc.). Stedsnavnet kan bestå av navnet på staten, provinsen, territoriet og/eller land såvel som det lokale stedsnavn.

4.7.4 Dato knyttet til korporasjon

Dato knyttet til en korporasjon er den dato, eller den rekke av datoer på hvilke et møte, en konferanse, en utstilling, en messe etc. ble holdt. Eller "dato" er en dato som forbindes med korporasjonen på en eller annen måte (f.eks. datoen for dens opprettelse).

4.7.5 Andre betegnelser knyttet til korporasjon

En betegnelse knyttet til en korporasjon er et ord, en frase eller en forkortelse som indikerer opprettelse eller juridisk status for korporasjonen (f.eks. Inc., ltd. etc.). Eller det kan være enhver term som tjener til å skille érporasjon fra andre korporasjoner, personer etc. (f.eks. firma, musikkgruppe etc.).

4.8 Attributter for begrep

Innenfor rammen av denne studien har det vært hensiktsmessig å definere følgende attributter for konsept:

4.8.1 Betegnelse for begrep

Betegnelse for et begrep, et ord, en frase eller en gruppe av tegn som brukes for å navngi eller betegne begrepet f.eks. økonomi, eksistensialisme, radioaktivitet etc.). Et begrep kan betegnes ved mer enn en term eller ved mer enn en form av termen. En bibliografisk institusjon velger normalt en av disse termer som den autoriserte formen av hensyn til konsistens i katalogen og for referanse til begrepet. De andre termene eller formene av termen kan behandles som varianter av den autoriserte formen.

4.9 Attributter for gjenstand

I denne studien er det definert følgende attributter for gjenstand:

4.9.1 Betegnelse for gjenstand

Betegnelse for gjenstand er det ord, frase eller gruppe av tegn som er brukt som navn eller betegnelse på gjenstanden (f.eks. en bygning, et skip etc.). En gjenstand kan betegnes av mer enn en term eller ved mer enn en form av termen. En bibliografisk institusjon velger vanligvis en av termene som den autoriserte termen for å få konsistens i betegnelsen av, og referansene til, gjenstanden. De andre termene eller formene av termer kan behandles som varianttermer for gjenstanden.

4.10 Attributter for hendelse

I denne studien er det definert følgende attributter for hendelse:

4.10.1 Betegnelse for hendelse

Betegnelse for hendelse er det ord, frase eller gruppe av tegn som er brukt for å navngi eller betegne hendelsen (f.eks. Slaget ved Hastings, Tour de France etc.). En hendelse kan betegnes med mer enn en term eller ved mer enn en form av termen. En bibliografisk institusjon vil vanligvis velge en av disse termer som den autoriserte termen for å få konsistens i betegnelsen av, og referansene til, hendelsen. De andre termene, eller formene av termen, kan behandles som varianttermer for hendelsen.

4.11 Attributter for sted

I denne studien er det definert følgende attributter for sted:

4.11.1 Betegnelse for sted

Betegnelse for sted er det ord, frase eller gruppe av tegn som er brukt for å navngi eller betegne stedet (f.eks. London, St. Lawrence River etc.). Et sted kan betegnes med mer enn en term eller ved mer enn en form av termen. En bibliografisk institusjon vil vanligvis velge en av disse termer som den autoriserte termen for å få konsistens i betegnelsen av, og referansene til, stedet. De andre termene eller former av termen kan behandles som varianttermer for stedet.

Kapittel 3

Kapittel 5

Start av dokumentet

Start av kapittel 4 4NBM - kapittel 5

5. RELASJONER

Felt for utgivelse, distribusjon etc.

Felt for fysisk beskrivelse

Felt for serier

Felt for noter

Felt for standardnummer (eller alternative nummer) og leveringsbetingelser

Noter:

  1. Parallelltitler burde inkluderes i grunnposten i den grad nasjonalbiblioteket anser dem for viktige for brukerne
  2. Omfanget av mediet er bare ansett som et minimumskrav i de tilfelle hvor det kan angi foskjell mellom to manifestasjoner (f.eks. antall sider). Omfanget av et uttrykk (spilletid/varighet) er ansett som et minimumskrav for audio-visuelt materiale
  3. Formatet for mediet er bare ansett som et minimumskrav i de tilfelle hvor formatet har betydning for avspillingsutstyr etc. (f.eks. disketter, kassetter etc.)
  4. Parallelltitler for serier burde inkluderes i poster på minimumsnivå i den grad de nasjonale bibliografiske institusjoner anser dem for viktige for brukerne
  5. Ansvarsangivelse for serier er bare ansett som et minimumskrav i de tilfelle hvor serietittelen alene ikke er tilstrekkelig til å identifisere tittelen
  6. En note om form av uttrykk er bare ansett som et minimumskrav hvis formen av uttrykket ikke kan avledes fra de andre dataene i posten
  7. En note om sprog i uttrykket er bare ansett som et minimumskrav hvis det lingvistiske innholdet i uttrykket er signifikant
  8. Noter for foregående/etterfølgende verk eller uttrykk, supplementer og utfyllende deler er bare ansett som minimumskrav hvis relasjonen mellom entitetene er av typen henvisning
  9. En note om relasjonen mellom verket og det overordnede verket er bare ansett som minimumskrav i de tilfelle der verket er en avhengig del av hovedverket
  10. Fysisk medium er bare ansett som et minimumskrav i de tilfelle hvor mediet muligens er viktig for brukerne (f.eks. nitrat-film)
  11. En note om akkvisisjon/tilgangautorisasjon er bare ansett som et minimumskrav i de tilfelle hvor det er sannsynlig at det vil være vanskelig å fremskaffe manifestasjonen via de vanlige kanaler som brukes

Organiserende elementer

Navneinnførsler

Tittelinnførsler

<7>Serieinnførsler

Emneinnførsler/klassifikasjonskoder

Noter:

  1. Et tilføyelse til standardtittel som indikerer sprog, er bare ansett som et minimumskrav hvis tilføyelsen er nødvendig for å skille mellom flere uttrykk, i foskjellige sprog, av samme verk
  2. Besetning, serienummer, opusnummer etc. samt toneart er bare ansett som minimumskrav for musikkverk med titler som bare angir den musikalske form (f.eks. symfoni, concerto etc.)

7.3.1 Anvendelse

Anvendelse av minimumskravene slik de er uttrykt over, forutsetter følgende;

  1. Et dataelement som er spesifisert som et krav for en post på minimumsnivå, skal bare inkluderes når det er anvendelig for den entiteten som beskrives i posten (f.eks. hvis den manifestasjonen som beskrives i posten mangler utgaveangivelse, så skal heller ikke posten inneholde en utgaveangivelse)
  2. Et teknisk dataelement så som koordinater for et kart eller en globus, eller systemkrav for en elektronisk ressurs, kan utelates hvis denne informasjonen er vanskelig å identifisere ved å studere entiteten, selv om dette dataelementet er et minimumskrav
  3. En hel/del relasjon (f.eks. relasjonen mellom et verk og den serien verket tilhører, eller mellom en avhengig del av et verk og hovedverket) er bare et minimumskrav i de tilfelle hvor den nasjonale bibliografiske institusjonen velger å analysere det større verket. Minimumskravet implisserer ikke at alle verk må analyseres ned i de enkelte deler
  4. Hvis elementene som er definert for en minimumspost er utilstrekkelige for å skille en bestemt entitet fra en annen entitet med lignende karakteristika, så burde andre dataelementer som er assosiert med denne entiteten (indikert under "identifisering" kolonnen i tabellene 6.1 til 6.4) registreres så langt som det er nødvendig

Det er også forutsatt at selv om det anbefalte minimumsnivå for funksjonalitet og minimumskravene til data vil bli brukt som norm for poster i nasjonalbibliografiene, så vil de ikke nødvendigvis bli benyttet som absolutte krav. Man erkjenner at nasjonale bibliografiske institusjoner kan velge å inkludere i nasjonalbibliografiene visse kategorier av materiale som de bare behandler som "oppført" materiale. For disse kategorier av materialekan de etablere et minimumsnivå for funksjonalitet og et minimumsnivå for minimumskrav som ikke stemmer overens med de anbefalinger som gjelder poster på minimumsnivå som definert i denne studien. På samme måte erkjenner man at nasjonale bibliografiske institusjoner kan velge å tilby et høyere nivå for poster innen visse kategorier, enn minimumsnivået.

Kapittel 6

Vedlegg A

Start av dokumentet

Start av kapittel 7 4NBM - Vedlegg A

VEDLEGG A

Kobling av ISBD, GARE og GSARE dataelementer til logiske attributter

NOTE

Dette vedlegget er organisert slik at det skal korrespondere med kapittel 4 - Attributter. Hver seksjon av vedlegget dekker en av entitetstypene som er definert i modellen, og innen hver seksjon er det en fullstendig liste over attributtene som er assosiert med entitetstypen. Termene som er brukt for å identifisere de logiske attributtene (i fetet kursiv), er de samme som dem brukt i kapittel 4. Under innførslen for hver logisk attributt er det en liste over dataelementer i ISBD, GARE og GSARE som faller inn under definisjonsområdet for attributtet.

Termene som er brukt for dataelementene er i samsvar med betegnelsene for dataelementene brukt i ISBDer, GARE og GSARE. Imidlertid, hvis et dataelement som faller inn under definisjonsområdet for et logisk attributt er definert smalere enn det tilsvarende dataelementet i ISBD, GARE eller GSARE, så er betegnelsen for dataelementet kvalifisert (med informasjon i skarpe klammer) for å indikere spesielt typen data som er tenkt registrert i dataelementet som svarer til det logiske attributtet. For eksempel det logiske attributtet "verkets litterære form" svarer til GARE dataelementet "tilføyelse til standardtittel - andre tillegg". Her er det tilføyet "verkets litterære form" i skarpe klammer til GARE dataelementet for å indikere at dataelementet i GARE bare svarer til det logiske attributtet når innholdet i dataelementet gir verkets litterære form.

I tillegg til dataelementene fra ISBD, GARE og GSARE omfatter listen av elementer under hvert logisk attributt også kodede datafelt fra UNIMARC-formatet der dette er relevant. UNIMARC-feltene som inneholder den samme tekstlige informasjonen som ISBD, GARE eller GSARE er ikke med i listen. Bare de ekstra feltene som inneholder tilsvarende data i kodet form er med. For hvert UNIMARC-felt som er med er navnet på UNIMARC-feltet gitt med feltnummer, delfeltkode og tegnposisjon i delfeltet i parentes. For eksempel vil "general processing data - target audience code (UNIMARC 100 a/17-19)" indikere at data i kodet form for "beregnet målgruppe" er registrert i felt 100, delfelt a, tegnposisjon 17 - 19 i UNIMARC-formatet.

1. Attributter for verk

Verkets tittel

Verkets litterære form

Årstall for verk

Andre spesielle karakteristika

Planlagt avslutning

Beregnet målgruppe

Verkets kontekst (se pkt. 4.2.7)

Besetning (musikkverk)

Numerisk betegnelse (musikkverk)

Toneart (musikkverk)

Koordinater (kart)

Jevndøgn (kart)

2. Attributter for uttrykk

Uttrykkets tittel

Uttrykkets form

Årstall for uttrykk

Sprog i uttrykk

Andre spesielle karakteristika

Muligheter for utvidelse av uttrykk

Muligheter for revidering av uttrykk

Uttrykkets omfang

Sammendrag av innholdet

Uttrykkets kontekst (se pkt.4.3.10)

Kritiske reaksjoner på uttrykket

Bruksinnskrenkninger for uttrykket

Nummereringsmønster (periodika)

Forventet regularitet av heftene (periodika)

Forventet periodisitet av heftene (periodika)

Type partitur (notasjon)

Besetning (notasjon eller lydopptak av musikk)

Målestokk (kart eller globus)

Projeksjon (kart eller globus)

Presentasjonsteknikk (kart eller globus)

Representasjon av relieff (kart eller globus)

Grunnlinje, gradnett og vertikale målinger (kart eller globus)

Opptaksteknikk (fjernanalysebilder)

Spesielle karakteristika (fjernanalysebilder)

Teknikk (grafisk eller projisert bilde)

3. Attributter for manifestasjon

Manifestasjonens tittel

Ansvarsangivelse

Utgave-/heftebetegnelse

Utgivelsessted/distribusjonssted

Forlegger/distributør

Utgivelsesår/distribusjonsår

Trykkeri/produsent

Serieangivelse

Materialtype

Omfang av emballasjen**

Fysisk materiale

Opptaksmetode

Fysiske format

Manifestasjonsidentifikator

Kilde for akkvisisjon/tilgangsautorisasjon

Leveringsbetingelser

Tilgangsbegrensninger til manifestasjonen

Skrifttype (trykte bøker)

Skriftstørrelse (trykte bøker)

Foliering (håndtrykte bøker)

Kollasjon (håndtrykte bøker)

Publikasjonsstatus (periodika)

Numerisk betegnelse (periodika)

Spillehastighet (lydopptak)

Rillebredde (lydopptak)

Rilletype (lydopptak)

Konfigurasjon for bånd (lydopptak)

Type lyd (lydopptak)

Spesielle reproduksjonskarakteristika (lydopptak)

Farve (bilder)

Reduksjonsskala (mikroformer)

Polaritet (mikroformer eller filmer og videogrammer)

Generasjon (mikroformer eller film og video)

Visningsformat (filmer og videogrammer)

Systemkrav (elektroniske ressurser)

Filkarakteristika (elektroniske ressurser)

Tilgangsmetode (eksterne elektroniske ressurser)

Tilgangsadresse (eksterne elektroniske ressurser)

4. Et eksemplars attributter

Eksemplaridentifikator

Fingeravtrykk

Eksemplarets opprinnelse (proveniens)

Merker/inskripsjoner

Utstillingshistorie

Tilstanden for eksemplaret

Behandlingshistorie (fysisk)

Planlagt behandling

Tilgangsbegrensning for eksemplaret

5. Attributter for person

Personens navn

Personens fødselsår, dødsår etc.

Personens tittel

Andre betegnelser knyttet til person

6. Attributter for korporasjon

Korporasjonens navn

Nummer knyttet til korporasjon

Sted knyttet til korporasjon

Dato knyttet til korporasjon

Andre betegnelser knyttet til korporasjon

7. Attributter for begrep

Betegnelse for begrep

8. Attributter for gjenstand

Betegnelse for gjenstand

9. Attributter for hendelse

Betegnelse for hendelse

10. Attributter for sted

Betegnelse for sted

Kapittel 7

Ordliste

Start av dokument

Start av vedlegg 4nbmkapi - ordliste

ORDLISTE

Denne ordlisten inneholder bare de termer som er definert innenfor rammen av denne studien. Kapittelreferansene viser til det kapittel eller seksjon hvor termen er definert. Høyre kolonne viser de tilsvarende termer benyttet i originaldokumentet.

Alternativ relasjonstype, 5.3.4 alternate relationship
Anskaff, 6.1 obtain
Ansvarsangivelse, 4.4.2 statement of responsibility
Arrangement relasjonstype (musikkverk), 5.3.2 arrangement relationship
Attributt, 2.3 attribute
Attributter for korporasjon, 4.7 attributes of a corporate body
Attributter for sted, 4.11 attributes of a place
Attributter for eksemplar, 4.5 attributes of an item
Attributter for gjenstand, 4.9 attributes of an object
Attributter for person, 4.6 attributes of a person
Attributter for begrep, 4.8 attributes of a concept
Attributter for manifestasjon, 4.4 attributes of a manifestation
Attributter for verk, 4.2 attributes of a work
Attributter for hendelse, 4.10 attributes of an event
Attributter for uttrykk, 4.3 attributes of an expression
Avhengige deler av verk, 5.3.1.1dependent parts of work
Bearbeidelse relasjonstype uttrykk-til-uttrykk, 5.3.2 adaptation relationship expression-to-expression
Bearbeidelse relasjonstype uttrykk-til-verk, 5.3.3 adaptation relationship expression-to-work
Bearbeidelse relasjonstype verk-til-verk, 5.3.1 adaptation relationship work-to-work
Begrensning i bruk av uttrykket, 4.3.12 use restrictions on the expression
Begrep, 3.2.7 concept
Behandlingshistorie, 4.5.7 treatment history
Beregnet målgruppe, 4.2.6 intended audience
Besetning (notasjon eller lydopptak av musikk), 4.3.17 medium of performance (musical notation or recorded sound)
Besetning (musikkverk), 4.2.8 medium of performance (musical work)
Betegnelse for sted, 4.11.1 term for the place
Betegnelse for hendelse, 4.10.1 term for the event
Betegnelse for gjenstand, 4.9.1 term for the object
Betegnelse for begrep, 4.8.1 term for the concept
Betegnelser knyttet til person, 4.6.4 designation associated with a person
Betegnelser knyttet til korporasjon, 4.7.5 designation associated with a corporate body
Bibliografisk post, 2.2 bibliographic record
Dato knyttet til korporasjon, 4.7.4 date associated with the corporate body
Deltyper (entitetstyper), 3.3 component entity
Eksemplar, 3.2.4 item
Eksemplar-til-eksemplar relasjonstype, 5.3.6 item-to-item relationship
Eksemplarets opprinnelse, 4.5.3 provenance of the item
Eksemplaridentifikator, 4.5.1 item identifier
Emnerelasjonstyper, 5.2.3 subject relationships
Entitet, 2.3 entity
Entitet-relasjonsanalyse, 2.3 entity-relationship analysis
Etterfølger relasjonstyper uttrykk-til-uttrykk, 5.3.2 successor relationship expression-to-expression
Etterfølger relasjonstyper uttrykk-til-verk, 5.3.3 successor relationship expression-to-work
Etterfølger relasjonstyper verk-til-verk, 5.3.1 successor relationship work-to-work
Farve (bilde), 4.4.30 colour (image)
Filkarakteristika (elektroniske ressurser), 4.4.36 file characteristics (electronic resource)
Fingeravtrykk, 4.5.2 fingerprint
Finn, 6.1find
Foliering (håndtrykte bøker), 4.4.20 foliation (hand-printed book)
Forkortning relasjonstype, 5.3.2 abridgement relationship
Forventet periodisitet av heftene (periodika), 4.3.15 expected frequency of issue (serial)
Forventet regularitet av heftene (periodika), 4.3.14 expected regularity of issue (serial)
Fysisk format, 4.4.13 dimensions of the carrier
Fysisk materiale, 4.4.11 physical medium
Generasjon (mikroformer eller filmer og videogrammer), 4.4.33 generation (microform or visual projection)
Gjenstand, 3.2.8 object
Grunnlinje, gradnett og vertikale målinger (kart eller globus), 4.3.22 geodetic, grid, and vertical measurement (cartographic image/object)
Hel/del relasjonstyper eksemplarnivå, 5.3.6.1 whole/part relationship at the item level
Hel/del relasjonstyper manifestasjonsnivå, 5.3.4.1 whole/part relationship at the manifestation level
Hel/del relasjonstyper uttrykksnivå, 5.3.2.1 whole/part relationship at the expression level
Hel/del relasjonstyper verknivå, 5.3.1.1 whole/part relationship at the work level
Hendelse, 3.2.9 event
Henvisningsverk, 5.3.1 referential work
Identifiser, 6.1 identify
Imitasjon relasjonstype uttrykk-til-uttrykk, 5.3.2 imitation relationship expression-to-expression
Imitasjon relasjonstype uttrykk-til-verk, 5.3.3 imitation relationship expression-to-work
Imitasjon relasjonstype verk-til-verk, 5.3.1 imitation relationship work-to-work
Jevndøgn (kart), 4.2.12 equinox (cartographic work)
Kilde for akkvisisjon/tilgangsautorisasjon, 4.4.15 source for acquisition/access authorization
Kollasjon (håndtrykte bøker), 4.4.21 collation (hand-printed book)
Konfigurasjon for bånd (lydopptak), 4.4.27 tape configuration (sound recording)
Konteksten for uttrykket, 4.3.10 context for the expression
Konteksten for verket, 4.2.7 context for the work
Koordinater (kartografisk verk), 4.2.11 coordinates (cartographic work)
Korporasjon, 3.2.6 corporate body
Korporasjonens navn, 4.7.1 name of the corporate body
Kritiske reaksjoner på uttrykket, 4.3.11 critical response to the expression
Leveringsbetingelser, 4.4.16 terms of availability
Manifestasjon, 3.2.3 manifestation
Manifestasjon-til-eksemplar relasjonstyper, 5.3.5 manifestation-to-item relationships
Manifestasjon-til-manifestasjon relasjonstyper, 5.3.4 manifestation-to-manifestation relationships
Målestokk (kart eller globus), 4.3.18 scale (cartographic image/object)
Manifestasjonens tittel, 4.4.1 title of the manifestation
Manifestasjonsidentifikator, 4.4.14 manifestation identifier
Materialtype, 4.4.9 form of carrier
Merker/inskripsjoner, 4.5.4 marks/inscriptions
Minimumskrav til opplysninger, 7.2 basic data requirements
Minimumsnivå for funksjonalitet, 7.1 basic level of functionality
Minimumsnivå for nasjonalbibliografiske poster, 7.3 basic level of national bibliographic record
Muligheter for utvidelse av uttrykk, 4.3.6 extensibility of expression
Muligheter for revidering av uttrykk, 4.3.7 revisability of expression
Numerisk betegnelse (musikkverk), 4.2.9 numeric designation (musical work)
Numerisk betegnelse (periodika), 4.4.23 numbering (serial)
Nummer knyttet til korporasjon, 4.7.2 number associated with the corporate body
Nummereringsmønster (periodika), 4.3.13 sequencing pattern (serial)
Omfang av materialtypen, 4.4.10 extent of the carrier
Omforming relasjonstyper, 5.3.6 reconfiguration relationship
Omskapning relasjonstyper uttrykk-til-uttrykk, 5.3.2 transformation relationship expression-to-expression
Omskapning relasjonstyper uttrykk-til-verk, 5.3.3 transformation relationship expression-to-work
Omskapning relasjonstyper verk-til-verk, 5.3.1 transformation relationship work-to-work
Opptaksmetode, 4.4.12 capture mode
Opptaksteknikk (fjernanalysebilder), 4.3.23 recording technique (remote sensing image)
Oversettelse relasjonstype, 5.3.2 translation relationship
Person, 3.2.5 person
Personens tittel, 4.6.3 title of person
Personens navn, 4.6.1 name of person
Personens fødselsdata, 4.6.2 dates of person
Planlagt avslutning, 4.2.5 intended termination
Planlagt behandling, 4.5.8 scheduled treatment
Polaritet (mikroformer eller filmer og videogrammer), 4.4.32 polarity (microform or visual projection)
Presentasjonsteknikk (kart eller globus), 4.3.20 presentation technique (cartographic image/object)
Projeksjon (kart eller globus), 4.3.19 projection (cartographic image/object)
Publikasjonsstatus (periodika), 4.4.22 publication status (serial)
Reduksjonsskala (mikroformer), 4.4.31 reduction ratio (microform)
Relasjoner, 2.3 relations
Relasjoner mellom uttrykk og manifestasjoner, 5.2.1 relationships between expressions and manifestations
Relasjoner mellom verk og uttrykk, 5.2.1 relationships between work and expressions
Relasjoner til korporasjoner, 5.2.2 relationships to corporate bodies
Relasjoner til personer, 5.2.2 relationships to persons
Representasjon av relieff (kart eller globus), 4.3.21 representation of relief (cartographic image/object)
Reproduksjon relasjonstyper eksemplar-til-eksemplar, 5.3.6 reproduction relationship item-to-item
Reproduksjon relasjonstyper manifestasjon-til-eksemplar, 5.3.5 reproduction relationship manifestation-to-item
Reproduksjon relasjonstyper manifestasjon-til-manifestasjon, 5.3.4 reproduction relationship manifestation-to-manifestation
Revisjon relasjonstyper, 5.3.2 revision relationship
Rillebredde (lydopptak), 4.4.25 groove width (sound recording)
Rilletype (lydopptak), 4.4.26 kind of cutting (sound recording)
Sammendrag av innholdet, 4.3.9 summarization of content
Sammendrag relasjonstyper uttrykk-til-uttrykk, 5.3.2 summarization relationship expression-to-expression
Sammendrag relasjonstyper uttrykk-til-verk, 5.3.3 summarization relationship expression-to-work
Sammendrag relasjonstyper verk-til-verk, 5.3.1 summarization relationship work-to-work
Sammensatte entitetstyper, 3.3 aggregate entity
Selvstendig verk, 5.3.1 autonomous work
Serieangivelse, 4.4.8 series statement
Skriftstørrelse (trykte bøker), 4.4.19 type size (printed book)
Spesielle karakteristika (fjernanalysebilder), 4.3.24 special characteristic (remote sensing image)
Spesielle karakteristika for verk, 4.2.4 distinguishing characteristic of the work
Spesielle reproduksjonskarakteristika (lydopptak), 4.4.29 special reproduction characteristic (sound recording)
Spesielle karakteristika for uttrykk, 4.3.5 distinguishing characteristic of the expression
Spillehastighet (lydopptak), 4.4.24 playing speed (sound recording)
Sprog i uttrykk, 4.3.4 language of expression
Sted, 3.2.10 place
Sted knyttet til korporasjon, 4.7.3 place associated with the corporate body date associated with the corporate body
Supplement relasjonstyper uttrykk-til-uttrykk, 5.3.2 supplement relationship expression-to-expression
Supplement relasjonstyper uttrykk-til-verk, 5.3.3 supplement relationship expression-to-work
Supplement relasjonstyper verk-til-verk, 5.3.1 supplement relationship work-to-work
Systemkrav (elektroniske ressurser), 4.4.35 system requirements (electronic resource)
Teknikk (grafisk eller projisert bilde), 4.3.25 technique (graphic or projected image)
Tilgangsadresse (eksterne elektroniske ressurser), 4.4.38 access address (remote access electronic resource)
Tilgangsbegrensning for manifestasjonen, 4.4.17 access restrictions on the manifestation
Tilgangsbegrensning for eksemplaret, 4.5.9 access restrictions on the item
Tilgangsmetode (eksterne elektroniske ressurser), 4.4.37 mode of access (remote access electronic resource)
Tilstanden for eksemplaret, 4.5.6 condition of the item
Toneart (musikkverk), 4.2.10 key (musical work)
Trykkeri/produsent, 4.4.7 fabricator/manufacturer
Type lyd (lydopptak), 4.4.28 kind of sound (sound recording)
Type partitur (notasjon), 4.3.16 type of score (musical notation)
Type font (trykte bøker), 4.4.18 typeface (printed book)
Uavhengig del av verk, 5.3.1.1 independent parts of works
Utfyllende relasjonstype uttrykk-til-uttrykk, 5.3.2 complement relationship expression-to-expression
Utfyllende relasjonstype uttrykk-til-verk, 5.3.3 complement relationship expression-to-work
Utfyllende relasjonstype verk-til-verk, 5.3.1 complement relationship work-to-work
Utgave-/heftebetegnelse, 4.4.3 edition/issue designation
Utgivelsesår/distribusjonsår, 4.4.6 date of publication/distribution
Utgivelsessted/distribusjonssted, 4.4.4 place of publication/distribution
Utgiver/distributør, 4.4.5 publisher/distributor
Utstillingshistorie, 4.5.5 exhibition history
Uttrykk, 3.2.2expression
Uttrykkets kontekst, 4.3.10 context for the expression
Uttrykkets form, 4.3.2 form of expression
Uttrykkets tittel, 4.3.1 title of the expression
Uttrykkets omfang, 4.3.8 extent of the expression
Uttrykk-til-uttrykk relasjonstyper, 5.3.2expression-to-expression relationships
Uttrykk-til-verk relasjonstyper, 5.3.3 expression-to-work relationships
Velg, 6.1 select
Verk, 3.2.1 work
Verk-til-verk relasjonstyper, 5.3.1 work-to-work relationships
Verkets litterære form, 4.2.2 form of work
Verkets tittel, 4.2.1 title of the work
Verkets kontekst, 4.2.7 context for the work
Visningsformat (filmer og videogrammer), 4.4.34 presentation format (visual projection)
Årstall for uttrykk, 4.3.3 date of expression
Årstall for verk, 4.2.3 date of the work

Vedlegg A

Start av dokumentet

Start av ordliste The following section of this message contains a file attachment prepared for transmission using the Internet MIME message format. If you are using Pegasus Mail, or any another MIME-compliant system, you should be able to save it or view it from within your mailer. If you cannot, please ask your system administrator for assistance. ---- File information ----------- File: 4nbfig31.gif Date: 14 Jun 2000, 8:51 Size: 3424 bytes. Type: GIF-image The following section of this message contains a file attachment prepared for transmission using the Internet MIME message format. If you are using Pegasus Mail, or any another MIME-compliant system, you should be able to save it or view it from within your mailer. If you cannot, please ask your system administrator for assistance. ---- File information ----------- File: 4nbfig32.gif Date: 14 Jun 2000, 8:53 Size: 5929 bytes. Type: GIF-image The following section of this message contains a file attachment prepared for transmission using the Internet MIME message format. If you are using Pegasus Mail, or any another MIME-compliant system, you should be able to save it or view it from within your mailer. If you cannot, please ask your system administrator for assistance. ---- File information ----------- File: 4nbfig33.gif Date: 14 Jun 2000, 8:54 Size: 7752 bytes. Type: GIF-image Attachment Converted: "D:\Eudora\Attach\4nbfig31.gif" Attachment Converted: "D:\Eudora\Attach\4nbfig32.gif" Attachment Converted: "D:\Eudora\Attach\4nbfig33.gif"