RoMEO for Norge - Revisjonshistorikk

Ingrid: /* Hensikten med prosjektet */

2010-06-16T08:47:06Z

Hensikten med prosjektet

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 16. jun 2010 kl. 08:47
Linje 86:		Linje 86:
	Det har vist seg svært arbeidssomt å skulle drøfte og klarere egenarkivering av artikler enkeltvis, dette tar ressurser både ved vitenarkivene og hos utgiverne.		Det har vist seg svært arbeidssomt å skulle drøfte og klarere egenarkivering av artikler enkeltvis, dette tar ressurser både ved vitenarkivene og hos utgiverne.

−	Sherpa/RoMEO er en internasjonal tjeneste som forsøker å bygge opp en omfattende database over hvilke tidsskrifter/utgivere som tillater hva og med hvilke betingelser. Ved at vitenarkivene kan forholde seg til dette, blir arbeidsomfanget mindre for alle parter.	+	[http://www.sherpa.ac.uk/romeo/ Sherpa/RoMEO] er en internasjonal tjeneste som forsøker å bygge opp en omfattende database over hvilke tidsskrifter/utgivere som tillater hva og med hvilke betingelser. Ved at vitenarkivene kan forholde seg til dette, blir arbeidsomfanget mindre for alle parter.

	Informasjonen vil også gjøres tilgjengelig for forskerne, f.eks. når de skal registrere publikasjonene sine i Frida, slik at de lettere kan ta stilling til egenarkivering.		Informasjonen vil også gjøres tilgjengelig for forskerne, f.eks. når de skal registrere publikasjonene sine i Frida, slik at de lettere kan ta stilling til egenarkivering.

Ingrid: /* Publisert utgave (forleggers PDF) */

2010-06-16T08:44:35Z

Publisert utgave (forleggers PDF)

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 16. jun 2010 kl. 08:44
Linje 27:		Linje 27:

	====Publisert utgave (forleggers PDF)====		====Publisert utgave (forleggers PDF)====
−	Dette er post-printen, bearbeidet av forlaget mht. layout og design (og inkorporert i en standard layout for tidsskriftet ~~- en layout forlaget/tidsskriftet har opphavsretten til~~), korrekturlest, med tabeller og bilder plassert på rett plass og med korrekt paginering. De fleste tidsskrifter/forlag tillater ikke egenarkivering av denne utgaven, men det finnes også dem som kun tillater egenarkivering av denne utgaven.	+	Dette er post-printen, bearbeidet av forlaget mht. layout og design (og inkorporert i en standard layout for tidsskriftet), korrekturlest, med tabeller og bilder plassert på rett plass og med korrekt paginering. De fleste tidsskrifter/forlag tillater ikke egenarkivering av denne utgaven, men det finnes også dem som kun tillater egenarkivering av denne utgaven.

	Fra institusjonenes side er det sterkt ønskelig med en generell tillatelse til å benytte denne utgaven ved tilgjengeliggjøring av doktoravhandlinger i vitenarkivet, dersom det er forleggers PDF som er benyttet i den trykte utgaven (som det jo gjerne er), det er et mål/krav at det som er i vitenarkivet skal være samme utgave som den trykte.		Fra institusjonenes side er det sterkt ønskelig med en generell tillatelse til å benytte denne utgaven ved tilgjengeliggjøring av doktoravhandlinger i vitenarkivet, dersom det er forleggers PDF som er benyttet i den trykte utgaven (som det jo gjerne er), det er et mål/krav at det som er i vitenarkivet skal være samme utgave som den trykte.

Janerik på 1. jun 2010 kl. 09:14

2010-06-01T09:14:34Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 09:14
Linje 77:		Linje 77:

	Det kan være tjenlig å tilpasse seg de finansiørene som finansierer vesentlige andeler av de artikler som tidsskriftet publiserer.		Det kan være tjenlig å tilpasse seg de finansiørene som finansierer vesentlige andeler av de artikler som tidsskriftet publiserer.
		+
		+	==Andre forhold==
		+	* Dersom tidsskriftet mottar utgivelsesstøtte fra Forskningsrådet, krever Forskningsrådet at tidsskriftet tillater egenarkivering.
		+	* Det er intet i veien for at tidsskriftet/utgiver tillater egenarkivering selv om dette ikke fremgår av en ev. publiseringskontrakt. Kontrakten hindrer ikke at utgiver gir forfatter utvidete rettigheter.
		+	* Norsk faglitterær forfatterforenings [http://www.nffo.no/dav/2166afa917.doc normalkontrakt] for utgivelse av litterære verk i tidsskrift gir forfatteren rett til å egenarkivere (forfatters siste manusversjon).

	==Hensikten med prosjektet==		==Hensikten med prosjektet==

Janerik: /* Tidspunkt */

2010-06-01T09:05:50Z

Tidspunkt

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 09:05
Linje 40:		Linje 40:
	Mange tidsskrift stiller betingelser mht. når en artikkel kan egenarkiveres. Disse betingelsene kan være forskjellige for de forskjellige utgavene av en artikkel, om man tillater egenarkivering av flere utgaver.		Mange tidsskrift stiller betingelser mht. når en artikkel kan egenarkiveres. Disse betingelsene kan være forskjellige for de forskjellige utgavene av en artikkel, om man tillater egenarkivering av flere utgaver.

−	* Karenstid (embargo): Forlaget betinger seg en periode fra artikkelen publiseres til den kan gjøres tilgjengelig i vitenarkivet. Perioden er gjerne kortere i realfag/biofag/medisinske fag enn i jus/humaniora/samfunnsfag. Dette har med artikkelens "levetid" som leverandør av virkelig ny informasjon. Typiske karenstider er 6 mnd i realfag/biofag/medisinske fag og 12 mnd i jus/humaniora/samfunnsfag, men også lengre perioder er i bruk.	+	* Karenstid (embargo): Forlaget betinger seg en periode fra artikkelen publiseres til den kan gjøres tilgjengelig i vitenarkivet. Perioden er gjerne kortere i realfag/biofag/medisinske fag enn i jus/humaniora/samfunnsfag. Dette har med artikkelens "levetid" som leverandør av virkelig ny informasjon. Typiske karenstider er 6 mnd i realfag/biofag/medisinske fag og 12 mnd i jus/humaniora/samfunnsfag, men også lengre perioder er i bruk.<br>Karenstid for bruk av forleggers PDF er gjerne lenger enn for forfatters siste manusutgave.
−		+
−	Karenstid for bruk av forleggers PDF er gjerne lenger enn for forfatters siste manusutgave.	+

	* Første publisering: Hvorvidt forlaget tillater at artikkelen egenarkiveres før den er offisielt publisert av forlaget. Mange tillater ikke dette, mens noen f.eks. kun tillater egenarkivering av pre-print dersom dette skjer før offisiell publisering.		* Første publisering: Hvorvidt forlaget tillater at artikkelen egenarkiveres før den er offisielt publisert av forlaget. Mange tillater ikke dette, mens noen f.eks. kun tillater egenarkivering av pre-print dersom dette skjer før offisiell publisering.

Janerik: /* Tidspunkt */

2010-06-01T09:04:44Z

Tidspunkt

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 09:04
Linje 41:		Linje 41:

	* Karenstid (embargo): Forlaget betinger seg en periode fra artikkelen publiseres til den kan gjøres tilgjengelig i vitenarkivet. Perioden er gjerne kortere i realfag/biofag/medisinske fag enn i jus/humaniora/samfunnsfag. Dette har med artikkelens "levetid" som leverandør av virkelig ny informasjon. Typiske karenstider er 6 mnd i realfag/biofag/medisinske fag og 12 mnd i jus/humaniora/samfunnsfag, men også lengre perioder er i bruk.		* Karenstid (embargo): Forlaget betinger seg en periode fra artikkelen publiseres til den kan gjøres tilgjengelig i vitenarkivet. Perioden er gjerne kortere i realfag/biofag/medisinske fag enn i jus/humaniora/samfunnsfag. Dette har med artikkelens "levetid" som leverandør av virkelig ny informasjon. Typiske karenstider er 6 mnd i realfag/biofag/medisinske fag og 12 mnd i jus/humaniora/samfunnsfag, men også lengre perioder er i bruk.
		+
		+	Karenstid for bruk av forleggers PDF er gjerne lenger enn for forfatters siste manusutgave.

	* Første publisering: Hvorvidt forlaget tillater at artikkelen egenarkiveres før den er offisielt publisert av forlaget. Mange tillater ikke dette, mens noen f.eks. kun tillater egenarkivering av pre-print dersom dette skjer før offisiell publisering.		* Første publisering: Hvorvidt forlaget tillater at artikkelen egenarkiveres før den er offisielt publisert av forlaget. Mange tillater ikke dette, mens noen f.eks. kun tillater egenarkivering av pre-print dersom dette skjer før offisiell publisering.

Janerik: /* Hensikten med prosjektet */

2010-06-01T09:03:00Z

Hensikten med prosjektet

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 09:03
Linje 79:		Linje 79:

	==Hensikten med prosjektet==		==Hensikten med prosjektet==
		+	Det har vist seg svært arbeidssomt å skulle drøfte og klarere egenarkivering av artikler enkeltvis, dette tar ressurser både ved vitenarkivene og hos utgiverne.
		+
		+	Sherpa/RoMEO er en internasjonal tjeneste som forsøker å bygge opp en omfattende database over hvilke tidsskrifter/utgivere som tillater hva og med hvilke betingelser. Ved at vitenarkivene kan forholde seg til dette, blir arbeidsomfanget mindre for alle parter.
		+
		+	Informasjonen vil også gjøres tilgjengelig for forskerne, f.eks. når de skal registrere publikasjonene sine i Frida, slik at de lettere kan ta stilling til egenarkivering.
		+
		+	Det er også et mål å gjøre flere (spesielt de mindre utgiverne) oppmerksom på problemstillingene og å sørge for at utgiverne tar klare standpunkter. Klare standpunkter er viktigere for prosjektet enn hva standpunktene i seg selv er, selv om prosjektet selvfølgelig ønsker OA-vennlige konklusjoner.
		+
		+	Prosjektet ønsker også å kunne fungere som diskusjonspartner for tidsskrifter som er usikre på hva de skal gjøre.
		+
	==Om prosjektet==		==Om prosjektet==
	Prosjektet er i hovedsak finansiert av ABM-U (85 %) mens prosjektdeltakerne Universitetet i Bergen, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Tromsø (som alle deltar som medlemmer av NORA-samarbeidet) deltar med en «egenandel» på 15 %. Prosjektet har fått midler for aktiviteter i 2010, og tar sikte på å gjennomføre det planlagte arbeidet før nyttår.		Prosjektet er i hovedsak finansiert av ABM-U (85 %) mens prosjektdeltakerne Universitetet i Bergen, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Tromsø (som alle deltar som medlemmer av NORA-samarbeidet) deltar med en «egenandel» på 15 %. Prosjektet har fått midler for aktiviteter i 2010, og tar sikte på å gjennomføre det planlagte arbeidet før nyttår.

Janerik: /* Hva er egenarkivering */

2010-06-01T08:57:40Z

Hva er egenarkivering

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 08:57
Linje 2:		Linje 2:
	==Verktøy==		==Verktøy==
	===Hva er egenarkivering===		===Hva er egenarkivering===
−	Egenarkivering vil si at en forfatter gjør en artikkel (bokkapittel, foredrag osv.) tilgjengelig i et vitenarkiv. Dette kan skje på mange måter, men en forutsetning er at forfatteren selv gir tillatelse til at artikkelen gjøres tilgjengelig.	+	Egenarkivering vil si at en forfatter gjør en artikkel (bokkapittel, foredrag osv.) tilgjengelig i et vitenarkiv. Dette kan skje på mange måter, men en forutsetning er at forfatteren selv gir tillatelse til at artikkelen gjøres tilgjengelig. Selve arbeidet med tilgjengeliggjøringen kan gjerne andre ta seg av.
	====Vitenarkiver====		====Vitenarkiver====
	Vitenarkiver (institusjonelle digitale arkiver, Institutional Repositories - begrepene er mange) er databaser for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige og faglige dokumenter. De er enten		Vitenarkiver (institusjonelle digitale arkiver, Institutional Repositories - begrepene er mange) er databaser for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige og faglige dokumenter. De er enten

Janerik: /* Forholdet til krav fra forskningsfinansiører */

2010-06-01T08:56:58Z

Forholdet til krav fra forskningsfinansiører

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 08:56
Linje 62:		Linje 62:

	===Forholdet til krav fra forskningsfinansiører===		===Forholdet til krav fra forskningsfinansiører===
		+	Mange institusjoner som finansierer forskning, stiller krav - som en del av kontrakten eller som en forutsetning for den - om at publikasjoner som er et resultat av forskning de har deltatt i finansieringen av, skal gjøre tilgjengelig under Open Access.
		+
		+	Det normale er at de krever at post-print (final draft post-refereeing) eller forleggers PDF skal gjøres tilgjengelig i et relevant arkiv (institusjonelt eller fagspesifikt) et gitt antall måneder (oftest 6 eller 12, avh. av fagområdet) etter publisering i tidsskriftet.
		+
		+	Et tidsskrift/utgiver som i sin generelle policy ikke tilfredsstiller disse kravene, kan likevel velge å akseptere slik egenarkivering når det gjelder artikler som har finansiering fra finansiører som krever dette. Alternativet kan være å takke nei til artikler som har finansiering fra disse kildene.
		+
		+	Norges forskningsråd har en [http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DForskningsr%C3%A5detsOA-prinsipper.pdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1233638637436&ssbinary=true OA-policy] som krever egenarkivering av post-print. Det er ikke sagt noe om tidsperspektivet.
		+
		+	Andre aktuelle finansiører, som har en slik policy, for norske tidsskrift/utgiver kan være
		+	* [http://www.sherpa.ac.uk/juliet/index.php?fPersistentID=302 Vetenskapsrådet] i Sverige
		+	* [http://www.sherpa.ac.uk/juliet/index.php?fPersistentID=9 National Institutes of Health] i USA
		+	* [http://www.sherpa.ac.uk/juliet/index.php?fPersistentID=224 EU-kommisjonen] - OA-pilot som omfatter ca 20 % av forskningsmidlene i 7. rammeprogram
		+	* [http://www.sherpa.ac.uk/juliet/index.php?fPersistentID=31 European Research Council]
		+
		+	Det kan være tjenlig å tilpasse seg de finansiørene som finansierer vesentlige andeler av de artikler som tidsskriftet publiserer.
		+
	==Hensikten med prosjektet==		==Hensikten med prosjektet==
	==Om prosjektet==		==Om prosjektet==

Janerik: /* Lenke */

2010-06-01T08:39:34Z

Lenke

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 08:39
Linje 57:		Linje 57:

	====Lenke====		====Lenke====
		+	De aller fleste utgivere betinger seg at vitenarkivet lenker til den publiserte artikkelen i utgivers utgave på utgivers nettsted.
		+	Det kreves også at vitenarkivet opplyser om forlagets copyright.
		+	Noen tidsskrifter angir en bestemte frase/formulering som skal benyttes til dette.

	===Forholdet til krav fra forskningsfinansiører===		===Forholdet til krav fra forskningsfinansiører===

Janerik: /* Hvor */

2010-06-01T08:35:56Z

Hvor

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 08:35
Linje 53:		Linje 53:

	ev. kombinert med et krav om at nettstedet ikke kan være et kommersielt nettsted, dvs. ta seg betalt for tilgjengeliggjøringen.		ev. kombinert med et krav om at nettstedet ikke kan være et kommersielt nettsted, dvs. ta seg betalt for tilgjengeliggjøringen.
		+
		+	Det kan også tas spesielt hensyn til bruk i f.eks. doktoravhandlinger.

	====Lenke====		====Lenke====