RoMEO for Norge
(→Hva er egenarkivering) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Verktøy== | ==Verktøy== | ||
===Hva er egenarkivering=== | ===Hva er egenarkivering=== | ||
| + | Egenarkivering vil si at en forfatter gjør en artikkel (bokkapittel, foredrag osv.) tilgjengelig i et vitenarkiv. Dette kan skje på mange måter, men en forutsetning er at forfatteren selv gir tillatelse til at artikkelen gjøres tilgjengelig. | ||
| + | ====Vitenarkiver==== | ||
| + | Vitenarkiver (institusjonelle digitale arkiver, Institutional Repositories - begrepene er mange) er databaser for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige og faglige dokumenter. De er enten | ||
| + | # institusjonelle, dvs. at de benyttes til å gjøre produksjonen fra en bestemt (eller flere bestemte) institusjoner tilgjengelig, eller de er | ||
| + | # fagspesifikke, dvs. at de driftes av en eller flere institusjoner men benyttes til å tilgjengeliggjøre dokumenter fra et spesifikt fagområde fra en ubestemt krets av institusjoner. | ||
| + | |||
| + | Alle dagens norske vitenarkiver er institusjonelle. Se [[Oversikt_over_publiseringsarkiv_i_Norge |vår oversikt]] over de norske arkivene. | ||
| + | |||
| + | Det mest kjente fagspesifikke arkivet er [http://arxiv.org/ arXiv], hvor det aller meste som skrives innen f.eks. fysikk blir gjort tilgjengelig. | ||
| + | |||
| + | Innholdet i vitenarkivene er fritt og gratis tilgjengelig på internett for alle lesere som har internettilgang. Hvilken videre bruk av innholdet som er tillatt varierer sterkt fra arkiv til arkiv, og mellom ulike dokumenter, avhengig av hvilke krav og tillatelser de som har opphavsrett og copyright har satt. | ||
| + | |||
===Ulike versjoner=== | ===Ulike versjoner=== | ||
===Typiske vilkår for egenarkivering=== | ===Typiske vilkår for egenarkivering=== | ||
Revisjonen fra 1. jun 2010 kl. 07:00
RoMEO for Norge er et prosjekt som tar sikte på å gjøre informasjon om norske utgivelser tilgjengelig i tjenesten Sherpa/RoMEO.
Innhold |
Verktøy
Hva er egenarkivering
Egenarkivering vil si at en forfatter gjør en artikkel (bokkapittel, foredrag osv.) tilgjengelig i et vitenarkiv. Dette kan skje på mange måter, men en forutsetning er at forfatteren selv gir tillatelse til at artikkelen gjøres tilgjengelig.
Vitenarkiver
Vitenarkiver (institusjonelle digitale arkiver, Institutional Repositories - begrepene er mange) er databaser for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige og faglige dokumenter. De er enten
- institusjonelle, dvs. at de benyttes til å gjøre produksjonen fra en bestemt (eller flere bestemte) institusjoner tilgjengelig, eller de er
- fagspesifikke, dvs. at de driftes av en eller flere institusjoner men benyttes til å tilgjengeliggjøre dokumenter fra et spesifikt fagområde fra en ubestemt krets av institusjoner.
Alle dagens norske vitenarkiver er institusjonelle. Se vår oversikt over de norske arkivene.
Det mest kjente fagspesifikke arkivet er arXiv, hvor det aller meste som skrives innen f.eks. fysikk blir gjort tilgjengelig.
Innholdet i vitenarkivene er fritt og gratis tilgjengelig på internett for alle lesere som har internettilgang. Hvilken videre bruk av innholdet som er tillatt varierer sterkt fra arkiv til arkiv, og mellom ulike dokumenter, avhengig av hvilke krav og tillatelser de som har opphavsrett og copyright har satt.
Ulike versjoner
Typiske vilkår for egenarkivering
Forholdet til krav fra forskningsfinansiører
Hensikten med prosjektet
Om prosjektet
Prosjektet er i hovedsak finansiert av ABM-U (85 %) mens prosjektdeltakerne Universitetet i Bergen, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Tromsø (som alle deltar som medlemmer av NORA-samarbeidet) deltar med en «egenandel» på 15 %. Prosjektet har fått midler for aktiviteter i 2010, og tar sikte på å gjennomføre det planlagte arbeidet før nyttår.
Prosjektet skal
- skaffe en oversikt over norske utgivelser som det er ønskelig å finne data om i RoMEO
- prioritere publiseringskanalene ut fra bruk blandt norske forskere
- innhente informasjon om publiseringskanalenes policyer mht. forfatternes egenarkivering og ev. bruk av utgivers pdf i vitenarkiv, herunder
- innhente informasjon om policy for ulike versjoner av utgivelsene
- innhente informasjon om ev. vilkår for egenarkivering
- innhente informasjon om utgivernes forhold til krav fra ulike forskningsfinansiører
- publisere informasjonen i Sherpa/RoMEO, den internasjonale databasen som brukes for å sjekke rettigheter i forbindelse med egenarkivering - både ved egenarkiveringen og ved valg av publiseringskanal
- oppsummere erfaringene med prosessen slik at de kan komme til nytte for ev. Sherpa-partnere fra andre land, bl.a. gjøre det lettere å planlegge nye, tilsvarende prosjekter
