Publiseringsarkiv - Revisjonshistorikk

Janerik på 10. apr 2008 kl. 12:57

2008-04-10T12:57:55Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 10. apr 2008 kl. 12:57
Linje 7:		Linje 7:
	De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår oversikt over[[norske_forlag \| norske forlag]].		De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår oversikt over[[norske_forlag \| norske forlag]].

−	For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm ~~Frida basen~~].	+	For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm Fridabasen].

Elin på 9. aug 2007 kl. 17:33

2007-08-09T17:33:14Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 9. aug 2007 kl. 17:33
Linje 5:		Linje 5:
	Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)]eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ.]		Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)]eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ.]

−	De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår [[oversikt over norske forlag]].	+	De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår oversikt over[[norske_forlag \| norske forlag]].

	For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm Frida basen].		For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm Frida basen].

Elin på 23. jun 2007 kl. 12:22

2007-06-23T12:22:19Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. jun 2007 kl. 12:22
Linje 4:		Linje 4:

	Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)]eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ.]		Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)]eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ.]
−

	De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår [[oversikt over norske forlag]].		De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår [[oversikt over norske forlag]].
−

	For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm Frida basen].		For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm Frida basen].

Elin på 23. jun 2007 kl. 12:22

2007-06-23T12:22:08Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. jun 2007 kl. 12:22
Linje 3:		Linje 3:
	[[Oversikt over publiseringsarkiv i Norge ]]		[[Oversikt over publiseringsarkiv i Norge ]]

−	Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)]eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ].	+	Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)]eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ.]


	De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår [[oversikt over norske forlag]].		De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår [[oversikt over norske forlag]].
		+

	For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm Frida basen].		For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm Frida basen].

Elin på 23. jun 2007 kl. 12:21

2007-06-23T12:21:43Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. jun 2007 kl. 12:21
Linje 3:		Linje 3:
	[[Oversikt over publiseringsarkiv i Norge ]]		[[Oversikt over publiseringsarkiv i Norge ]]

−	Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)] eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ].	+	Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)]eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ].

Elin på 23. jun 2007 kl. 12:21

2007-06-23T12:21:15Z

Ny side

==Publiseringsarkiv==

[[Oversikt over publiseringsarkiv i Norge ]]

Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)] eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ].

De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår [[oversikt over norske forlag]].

For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via [http://www.openaccess.no/forsker/frida.htm Frida basen].