Publiseringsarkiv
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Oversikt over publiseringsarkiv i Norge ]] | [[Oversikt over publiseringsarkiv i Norge ]] | ||
| − | Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)] eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ]. | + | Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet [https://bora.uib.no/ Bergen Open Research Archive (BORA)]eller emnebaserte arkiv slik som [http://arxiv.org/ ArXiv]. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ]. |
Revisjonen fra 23. jun 2007 kl. 12:21
Publiseringsarkiv
Oversikt over publiseringsarkiv i Norge
Egenarkivering av artikler innebærer at du som forfatter av en vitenskapelig artikkel legger denne i publiseringsarkiv slik som det institusjonelle arkivet Bergen Open Research Archive (BORA)eller emnebaserte arkiv slik som ArXiv. Egenarkivering gjør det enklere for deg å dele dine forskningsresultater med kolleger. Mer informasjon om egenarkivering finner du på Self-Archiving FAQ.
De fleste utgivere tillater egenarkivering av artikler, men utgivernes betingelser for dette varierer. Du kan undersøke hva du har lov til i Sherpa/Romeo databasen for utenlandske tidsskrifter eller på vår oversikt over norske forlag.
For ansatte ved Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er det nå også mulig å egenarkivere sine vitenskapelige artikler via Frida basen.
