Opphavsrett

Revisjonen fra 9. aug 2007 kl. 16:48

Åndsverkloven sier:

"Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. [...] Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten [...]".

Opphavsretten handler med andre ord om skapers rettigheter til sine verk og retten til å bestemme bruken av disse. Opphavsmannen har både økonomiske og ideelle rettigheter. De økonomiske rettighetene er de som gir rett til å råde over verket. De ideelle rettighetene er bl.a. krav på navngivelse og vern mot krenkende gjengivelse, m.v. (Torvund, 2005).

Opphavsrett ved egenarkivering av vitenskapelige artikler

De fleste større vitenskapelige forlag som f.eks. Elsevier, Springer m.fl. krever vanligvis at forfattere av vitenskapelige artikler overlater rettigheter for artikkelen til dem. Du vil f.eks. gi fra deg økonomiske rettigheter til ditt verk og må eventuelt be om tillatelse til å videredistribuere artikkelen, lage opptrykk etc. I noen tilfeller mister du også retten til å egenarkivere artikkelen din i institusjonelle arkiv eller tilsvarende tjenester. Du finner mer informasjon om hvordan dette bør håndteres på siden om forskere.

Opphavsrett og doktoravhandlinger

For artikkelbaserte avhandlinger er det viktig at kandidaten avtaler med forlaget at artikkelen (fortrinnsvis i en versjon som er identisk med utgitt artikkel) kan inkluderes avhandlingen. Her kan man eventuelt ta i bruk forfattertillegg.

For avhandlinger som ikke er artikkelbaserte har forfatter selv opphavsrett og står fritt til publisere hvor han eller hun måtte ønske.

Sitering

The World Intellectual Property Organization (WIPO) definerer en sitat som: "a relatively short passage cited from another work to demonstrate or to make intelligible an authors own statements, or to refer to the views of another author in an authentic manner". I Norge regulerer Åndsverksloven dette i paragraf 22. "Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger".

Dette gjelder generelt, men ytterpunktene for hva som er sitering kan være sterkt forskjellige. Både musikk, dataprogrammer og andre tekster eller dokumenter kan siteres etter § 22 i Åndsverksloven så lenge vilkårene for denne paragrafen overholdes. Hovedpunktene for sitering er:

• Siteringen må skje i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Dette innebærer at du ikke ukritisk kan bruke andres materiale, men at bruken må være tilpasset ditt behov. Et eksempel kan være sitering i masteroppgaver; dersom behovet er å gjengi en annen forskers mening fra en artikkel, så vil det være nok å inkludere et par linjer fra denne istedenfor den fullstendige teksten. For en oppgave som innbærer at et dikt analyseres vil det imidlertid være naturlig å inkludere hele diktet.
• Det er en forutsetning at navn på opphavsmann og kilde oppgis. Framstilling av andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var dine egne, er plagiering. Dette er en form for intellektuelt tyveri, noe som framgår av åndsverksloven[1].

Man kan derfor også si at et sitat er "riktig" dersom opphavsmannens rettigheter fremdeles anses å være ivaretatt samtidig som den som siterer verket får dekket sitt behov for å henvise til åndsverket.

Siteringsretten innebærer ikke nødvendigvis ordrett gjengivelse, eks. omskrevne sitater er fremdeles sitater så lenge omarbeidelsen ikke har ført til at det er skapt et nytt verk. Noen typer verk kan enklere gjengis i sin helhet enn andre f.eks.kunstverk og fotografi, disse typer verk er derfor særlig beskyttet med særlige regler i § 23-25.

Kilde: Aakre, H. (2002) Retten til å sitere fra åndsverk. Bergen: Fagbokforlaget.

Mer om sitering finnes bla. i Søk & Skriv