Open Access
(→Foredrag om Open Access) |
(→Open Access tidsskrifter) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Open Access tidsskrifter== | ==Open Access tidsskrifter== | ||
| − | Open access tidsskrifter er tidsskrifter som lar brukere lese, laste ned, kopiere, skrive ut, distribuere og lenke til innholdet | + | Open access tidsskrifter er tidsskrifter som lar brukere lese, laste ned, kopiere, skrive ut, distribuere og lenke til innholdet. En oversikt over disse finnes i den svenske tjenesten [http://www.doaj.org/ Directory of Open Access Journals]. |
Finansiering - Open access tidsskrifter finanseries vanligvis enten ved at forfatter (eller forfatters institusjon) betaler en "publiseringsavgift"; eller ved at filantropiske institusjoner dekker kostnadene, eller en kombinasjon av disse. | Finansiering - Open access tidsskrifter finanseries vanligvis enten ved at forfatter (eller forfatters institusjon) betaler en "publiseringsavgift"; eller ved at filantropiske institusjoner dekker kostnadene, eller en kombinasjon av disse. | ||
Nåværende revisjon fra 30. okt 2012 kl. 13:33
Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag.
Det er to veier til open access:
- Open Access tidsskrifter - der forlag velger å la sine tidsskrifter eller enkelte artikler være gratis tilgjengelige på internett. Utgifter ved publisering dekkes i de fleste tilfeller av forfatter eller institusjonen forfatter er ansatt ved. De viktigste forlagene er Public Library of Science og BioMed Central. Directory of Open Access Journals (DOAJ) er en oversikt over open access tidsskrifter.
- Åpne publiseringsarkiv - forfattere egenarkiverer sine forskningspublikasjoner fritt på internett i åpne arkiv som f.eks. Bergen Open Research Archive (BORA).
Bakgrunnsinformasjon
Den teknologiske utviklingen gjør oss nå i stand til å publisere en vitenskapelig artikkel og samtidig legge denne åpent tilgjengelig online. Samtidig har systemet for publisering i trykte vitenskapelige tidsskrifter utviklet seg i en negativ retning. Antall tidsskrifter og artikler har økt jevnt og trutt samtidig som gjennomsnittskostnaden per tidsskrift har økt dramatisk i forhold til inflasjonen de siste tiårene. I samme periode har budsjettene til forskningsbibliotek vært forholdsvis statiske, og resultatet er at du som forsker har tilgang til færre forskningsresultater.
Fordeler med Open Access
- Forskerne får et sentralt, elektronisk arkiv for sine forskningsarbeider. Arbeidene kan dermed enkelt spres til kolleger og interesserte fagmiljøer noe som igjen vil føre til at den enkeltes forskning vil bli mer synlig (større "impact").
- Institusjonen blir mer synlig. De publiserte forskningsresultatene brukes til markedsføring i forhold til bevilgende instanser og for potensielle studenter eller ansatte.
- Ved at en rekke forskningsinstitusjoner verden over velger å gjøre dette blir forskningsresultater et felles gode. Dette er viktig bla. i utviklingsland der tilgang til forskningsresultater fra vesten ofte er vanskelig å få til.
Viktige initiativer i Open Access bevegelsen er Scholarly Publishing and Academic Resources Coalition (Sparc), Open Archives Initiative, Budapest Open Access Initiative (BOAI).
Open Access tidsskrifter
Open access tidsskrifter er tidsskrifter som lar brukere lese, laste ned, kopiere, skrive ut, distribuere og lenke til innholdet. En oversikt over disse finnes i den svenske tjenesten Directory of Open Access Journals.
Finansiering - Open access tidsskrifter finanseries vanligvis enten ved at forfatter (eller forfatters institusjon) betaler en "publiseringsavgift"; eller ved at filantropiske institusjoner dekker kostnadene, eller en kombinasjon av disse.
Viktige utgivere når det gjelder open access tidsskrifter er:
Mer om OA tidsskrifter:
