Hvorfor
Innhold |
Arkiver
Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.
Høsting
Institusjonens hjemmesider høstes av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. Her vil institusjonens informasjon komme sammen med private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv.
- Ved å ha et OAI-PMH-høstbart arkiv med kvalitetsinformasjon gjør man det mulig å få sitt stoff gjort tilgjengelig i søketjenester som kun høster kvalitetssikret informasjon. En viktig slik søketjeneste Google Scholar, som kun høster nettkilder som de har vurdert å inneholde kvalitetssikret informasjon; Google Scholar høster ikke institusjonelle hjemmesider. En annen tjeneste er OAIster, som kun høster institusjonelle arkiver. NORA er en norsk tjeneste som kun høster norske vitenarkiver.
- Gjennom NORAs høsting blir innholdet gjort tilgjengelig i Worldscience.org, DART og DRIVER; flere slike tjenester forventes å høste de norske arkivene via NORA på sikt.
- Denne typen økt synlighet i internasjonale tjenester er kun mulig gjennom å ha et OAI-PMH-høstbart arkiv, og til dels bare gjennom NORAs virksomhet. Trolig vil stadig flere brukere forholde seg til internasjonale kvalitetstjenester i fremtiden, på bekostning av de generelle søketjenestene. Skal informasjonen din bli lest og benyttet bør den derfor finnes i et vitenarkiv som er OAI-PMH-høstbart.
Metadata
Programvare for vitenarkiver gjør det mulig å utstyre informasjonen med metadata som f.eks. nøkkelord, emneklassifikasjon, forfatternavn osv. slik at informasjonen lettere dukker opp som relevant informasjon i et søkeresultat.
Tjenester
Programvare for vitenarkiver inneholder ofte tjenester som gjør det enkelt for brukere å få informasjon om interessant innhold. Eksempler på dette er e-postvarsling eller RSS-strømmer som gir beskjed om nye dokumenter, slike tjenester vil kunne gi bedre brukeropplevelser enn tilsvarende tjenester på institusjonelle hjemmesider. NORA har i tillegg en RSS-tjeneste som er mer avansert enn det de enkelte arkiver kan tilby.
Open Access-tidsskrifter
Open Journals System (OJS) er den mest benyttede programvaren for Open Access-tidsskrifter. Fordelene med OJS fremfor å gjøre PDF av tidsskriftet tilgjengelig på institusjonens hjemmesider, er flere:
Redaksjonell støtte
OJS kommer med innebygd støtte for den redaksjonelle prosessen med mottak av manus, distribusjon til redaktører og fagfellevurderere og dokumentasjon av kommunikasjoner og status for den enkelte artikkel.
Metadata
I OJS publiseres det artikler som PDF-er, tidsskriftnummeret og tidsskriftet er overbygninger over dette. Til hver artikkel vil det knyttes metadata som f.eks. forfatter,sammendrag og emneord. Dette gjør hver artikkel søkbar og gjenfinnbar, og gir bedre mulighet for treff på artikkelen.
Eksport til DOAJ
OJS har innebygd løsning for eksport av artikler til Directory of Open Access Journals (DOAJ). OA-tidsskrifter som eksporterer artikkelinformasjon til DOAJ vil lett kunne inkluderes i biblioteksinterne databaser og slik bli gjort tilgjengelig for lesere gjennom interne tjenester på sin institusjon. Dette øker antalle potensielle lesere.
