Hvorfor - Revisjonshistorikk

Lars: /* Arkiver */

2012-10-30T13:48:04Z

Arkiver

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 30. okt 2012 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
−	==~~Arkiver~~==	+	==Arkiv==
	Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.		Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.
		+	===Hvordan skaffe innhold i de institusjonelle arkivene?===
		+	For å skaffe innhold i et publiseringsarkiv er det viktig å synliggjøre fordelene med egenarkivering.
		+	Egenarkivering gjør det enklere for forskeren å dele sine forskningsresultater med kolleger. Det viser seg også at artikler som er åpent tilgjengelige på Internett er mer synlige og blir mer sitert enn artikler som kun er tilgjengelige via abonnementstjenester. Mer informasjon om egenarkivering finner du [Publiseringsarkiv\|her]. Vi kan også anbefale [http://www.eprints.org/openaccess/self-faq/ Self-Archiving FAQ.]

		+	Det er også viktig at institusjonen har en policy på dette spørsmålet slik at forskeren blir anbefalt å egenarkivere.
		+	Forfatteren har først og fremst behov for informasjon om at det er tillatt å egenarkivere i de aller fleste tilfellene, men med noe varierende betingelser. Denne informasjonen er å finne i kontraktene forfatteren har signert, forlagets nettsider om opphavsrett, eller ved å undersøke [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo] listen eller vår oversikt over [[norske forlag]].
		+
		+	Biblioteket bør også ha en støttetjeneste for egenarkivering slik at man raskt kan hjelpe forskeren ved behov for hjelp.
	===Høsting og gjenfinning===		===Høsting og gjenfinning===
	Institusjonens hjemmesider gjenfinnes av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. Imidlertid vil institusjonens informasjon her lett drukne i private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv. Har man derimot et [[OAI-PMH]]-høstbart arkiv med institusjonens faglige og vitenskapelige dokumenter, vil dette lett gjenfinnes i søketjenester som spesifikt gir brukerne treff utelukkende på denne type dokumenter.		Institusjonens hjemmesider gjenfinnes av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. Imidlertid vil institusjonens informasjon her lett drukne i private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv. Har man derimot et [[OAI-PMH]]-høstbart arkiv med institusjonens faglige og vitenskapelige dokumenter, vil dette lett gjenfinnes i søketjenester som spesifikt gir brukerne treff utelukkende på denne type dokumenter.

Janerik: /* Eksport til DOAJ */

2009-05-15T07:50:00Z

Eksport til DOAJ

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 15. mai 2009 kl. 07:50
Linje 28:		Linje 28:

	===Eksport til DOAJ===		===Eksport til DOAJ===
−	OJS har innebygd løsning for eksport av artikler til Directory of Open Access Journals (DOAJ). OA-tidsskrifter som eksporterer artikkelinformasjon til DOAJ vil lett kunne inkluderes i biblioteksinterne databaser og slik bli gjort tilgjengelig for lesere gjennom interne tjenester på sin institusjon. Dette øker antalle potensielle lesere.	+	OJS har innebygd løsning for eksport av artikler til Directory of Open Access Journals (DOAJ). OA-tidsskrifter som eksporterer artikkelinformasjon til DOAJ vil lett kunne inkluderes i biblioteksinterne databaser og slik bli gjort tilgjengelig for lesere gjennom interne tjenester på sin institusjon. Dette øker antalle potensielle lesere.<br>
		+	DOAJ sørger også for at artikler som de får informasjon om, blir langtidsoppbevart.

	===OAI-PMH-høsting===		===OAI-PMH-høsting===
	OJS kan høstes via OAI-PMH-protokollen, dermed er det lett å etablere tjenester som omfatter innholdet i flere tidsskrifter og få med seg de rike metadataene som finnes i OJS.		OJS kan høstes via OAI-PMH-protokollen, dermed er det lett å etablere tjenester som omfatter innholdet i flere tidsskrifter og få med seg de rike metadataene som finnes i OJS.

Leif på 15. mai 2009 kl. 07:34

2009-05-15T07:34:39Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 15. mai 2009 kl. 07:34
Linje 2:		Linje 2:
	Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.		Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.

−	===Høsting===	+	===Høsting og gjenfinning===
−	Institusjonens hjemmesider ~~høstes~~ av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. ~~Her~~ vil institusjonens informasjon ~~komme sammen med~~ private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv.	+	Institusjonens hjemmesider gjenfinnes av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. Imidlertid vil institusjonens informasjon her lett drukne i private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv. Har man derimot et [[OAI-PMH]]-høstbart arkiv med institusjonens faglige og vitenskapelige dokumenter, vil dette lett gjenfinnes i søketjenester som spesifikt gir brukerne treff utelukkende på denne type dokumenter.

−	*~~Ved å ha et [[OAI-PMH]]-høstbart arkiv med kvalitetsinformasjon gjør man det mulig å få sitt stoff gjort tilgjengelig i søketjenester som kun høster kvalitetssikret informasjon.~~ En viktig slik søketjeneste Google Scholar, som kun høster ~~nettkilder~~ som de har vurdert å inneholde kvalitetssikret informasjon; Google Scholar høster ikke ~~institusjonelle hjemmesider~~. En annen tjeneste er OAIster, som ~~kun~~ høster institusjonelle ~~arkiver~~. NORA er en norsk tjeneste som kun høster norske vitenarkiver.<br>	+	*En viktig slik søketjeneste er Google Scholar, som kun høster kilder som de har vurdert å inneholde kvalitetssikret vitenskapelig informasjon. Google Scholar høster ikke institusjonens vanlige nettsider. En annen tjeneste er OAIster, som primært høster institusjonelle vitenarkiver. NORA er en norsk tjeneste som kun høster norske vitenarkiver.<br>

	*Gjennom NORAs høsting blir innholdet gjort tilgjengelig i Worldscience.org, DART og DRIVER; flere slike tjenester forventes å høste de norske arkivene via NORA på sikt.<br>		*Gjennom NORAs høsting blir innholdet gjort tilgjengelig i Worldscience.org, DART og DRIVER; flere slike tjenester forventes å høste de norske arkivene via NORA på sikt.<br>

−	*Denne typen økt synlighet i internasjonale tjenester er kun mulig gjennom å ha et OAI-PMH-høstbart arkiv, og til dels bare gjennom NORAs virksomhet~~. Trolig vil stadig flere brukere forholde seg til internasjonale kvalitetstjenester i fremtiden, på bekostning av de generelle søketjenestene~~. Skal informasjonen din bli lest og benyttet bør den derfor finnes i et vitenarkiv som er OAI-PMH-høstbart.	+	*Denne typen økt synlighet i internasjonale tjenester er kun mulig gjennom å ha et OAI-PMH-høstbart arkiv, og til dels bare gjennom NORAs virksomhet. Skal informasjonen fra din institusjon bli lest og benyttet i størst mulig grad, bør den derfor finnes i et vitenarkiv som er OAI-PMH-høstbart.

	===Metadata===		===Metadata===
−	Programvare for vitenarkiver gjør det mulig å utstyre informasjonen med metadata som ~~f.eks.~~ nøkkelord, emneklassifikasjon, forfatternavn osv. slik at informasjonen lettere dukker opp som relevant informasjon i et søkeresultat.	+	Programvare for vitenarkiver gjør det mulig å utstyre informasjonen med metadata som for eksempel sammendrag, nøkkelord, emneklassifikasjon, forfatternavn osv, slik at informasjonen lettere dukker opp som relevant informasjon i et søkeresultat.

	===Tjenester===		===Tjenester===
−	~~Programvare~~ for vitenarkiver inneholder ~~ofte~~ tjenester som gjør det enkelt for brukere å få informasjon om interessant innhold. Eksempler på dette er e-postvarsling eller RSS-strømmer som gir beskjed om nye dokumenter, slike tjenester vil kunne gi bedre brukeropplevelser enn tilsvarende tjenester på institusjonelle hjemmesider. NORA har ~~i tillegg~~ en RSS-tjeneste som er mer avansert enn det de enkelte arkiver kan tilby.	+	Lett tilgjengelig programvare for vitenarkiver inneholder som regel tjenester som gjør det enkelt for brukere å få informasjon om interessant innhold. Eksempler på dette er e-postvarsling eller RSS-strømmer som gir beskjed om nye dokumenter, slike tjenester vil kunne gi bedre brukeropplevelser enn tilsvarende tjenester på institusjonelle hjemmesider. NORA har en RSS-tjeneste som er mer avansert enn det de enkelte arkiver kan tilby.

	==Open Access-tidsskrifter==		==Open Access-tidsskrifter==

Leif på 15. mai 2009 kl. 07:24

2009-05-15T07:24:25Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 15. mai 2009 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	==Arkiver==		==Arkiver==
−	~~Bla bla bla - test.~~ Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.	+	Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.

	===Høsting===		===Høsting===

Leif på 15. mai 2009 kl. 07:17

2009-05-15T07:17:08Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 15. mai 2009 kl. 07:17
Linje 1:		Linje 1:
	==Arkiver==		==Arkiver==
−	Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.	+	Bla bla bla - test. Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.

	===Høsting===		===Høsting===

Janerik: Hvorfor: moved to Hvorfor: Kolon skaper krøll!

2009-05-08T13:41:30Z

Hvorfor: moved to Hvorfor: Kolon skaper krøll!

← Eldre revisjon

Revisjonen fra 8. mai 2009 kl. 13:41

Janerik: /* OAI-PMH-høsting */

2009-05-08T13:34:57Z

OAI-PMH-høsting

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 8. mai 2009 kl. 13:34
Linje 31:		Linje 31:

	===OAI-PMH-høsting===		===OAI-PMH-høsting===
		+	OJS kan høstes via OAI-PMH-protokollen, dermed er det lett å etablere tjenester som omfatter innholdet i flere tidsskrifter og få med seg de rike metadataene som finnes i OJS.

Janerik på 8. mai 2009 kl. 13:32

2009-05-08T13:32:00Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 8. mai 2009 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
		+	==Arkiver==
	Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.		Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.
		+
	===Høsting===		===Høsting===
	Institusjonens hjemmesider høstes av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. Her vil institusjonens informasjon komme sammen med private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv.		Institusjonens hjemmesider høstes av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. Her vil institusjonens informasjon komme sammen med private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv.
		+
	*Ved å ha et [[OAI-PMH]]-høstbart arkiv med kvalitetsinformasjon gjør man det mulig å få sitt stoff gjort tilgjengelig i søketjenester som kun høster kvalitetssikret informasjon. En viktig slik søketjeneste Google Scholar, som kun høster nettkilder som de har vurdert å inneholde kvalitetssikret informasjon; Google Scholar høster ikke institusjonelle hjemmesider. En annen tjeneste er OAIster, som kun høster institusjonelle arkiver. NORA er en norsk tjeneste som kun høster norske vitenarkiver.<br>		*Ved å ha et [[OAI-PMH]]-høstbart arkiv med kvalitetsinformasjon gjør man det mulig å få sitt stoff gjort tilgjengelig i søketjenester som kun høster kvalitetssikret informasjon. En viktig slik søketjeneste Google Scholar, som kun høster nettkilder som de har vurdert å inneholde kvalitetssikret informasjon; Google Scholar høster ikke institusjonelle hjemmesider. En annen tjeneste er OAIster, som kun høster institusjonelle arkiver. NORA er en norsk tjeneste som kun høster norske vitenarkiver.<br>
		+
	*Gjennom NORAs høsting blir innholdet gjort tilgjengelig i Worldscience.org, DART og DRIVER; flere slike tjenester forventes å høste de norske arkivene via NORA på sikt.<br>		*Gjennom NORAs høsting blir innholdet gjort tilgjengelig i Worldscience.org, DART og DRIVER; flere slike tjenester forventes å høste de norske arkivene via NORA på sikt.<br>
−	*Denne typen økt synlighet i internasjonale tjenester er kun mulig gjennom å ha et OAI-PMH-høstbart arkiv, og til dels bare gjennom NORAs virksomhet. Trolig vil stadig flere brukere forholde seg til internasjonale kvalitetstjenester i fremtiden, på bekostning av de ~~gernerelle søketjenester~~. Skal informasjonen din bli lest og benyttet bør den derfor finnes i et vitenarkiv som er OAI-PMH-høstbart.	+
		+	*Denne typen økt synlighet i internasjonale tjenester er kun mulig gjennom å ha et OAI-PMH-høstbart arkiv, og til dels bare gjennom NORAs virksomhet. Trolig vil stadig flere brukere forholde seg til internasjonale kvalitetstjenester i fremtiden, på bekostning av de generelle søketjenestene. Skal informasjonen din bli lest og benyttet bør den derfor finnes i et vitenarkiv som er OAI-PMH-høstbart.
		+
	===Metadata===		===Metadata===
−	Programvare for vitenarkiver gjør det mulig å utstyre informasjonen med metadata som f.eks. nøkkelord, emneklassifikasjon, forfatternavn osv. slik at informasjonen lettere dukker opp som relevant informasjon i et ~~søk~~.	+	Programvare for vitenarkiver gjør det mulig å utstyre informasjonen med metadata som f.eks. nøkkelord, emneklassifikasjon, forfatternavn osv. slik at informasjonen lettere dukker opp som relevant informasjon i et søkeresultat.
		+
	===Tjenester===		===Tjenester===
	Programvare for vitenarkiver inneholder ofte tjenester som gjør det enkelt for brukere å få informasjon om interessant innhold. Eksempler på dette er e-postvarsling eller RSS-strømmer som gir beskjed om nye dokumenter, slike tjenester vil kunne gi bedre brukeropplevelser enn tilsvarende tjenester på institusjonelle hjemmesider. NORA har i tillegg en RSS-tjeneste som er mer avansert enn det de enkelte arkiver kan tilby.		Programvare for vitenarkiver inneholder ofte tjenester som gjør det enkelt for brukere å få informasjon om interessant innhold. Eksempler på dette er e-postvarsling eller RSS-strømmer som gir beskjed om nye dokumenter, slike tjenester vil kunne gi bedre brukeropplevelser enn tilsvarende tjenester på institusjonelle hjemmesider. NORA har i tillegg en RSS-tjeneste som er mer avansert enn det de enkelte arkiver kan tilby.
		+
		+	==Open Access-tidsskrifter==
		+	Open Journals System (OJS) er den mest benyttede programvaren for Open Access-tidsskrifter.
		+	Fordelene med OJS fremfor å gjøre PDF av tidsskriftet tilgjengelig på institusjonens hjemmesider, er flere:
		+
		+	===Redaksjonell støtte===
		+	OJS kommer med innebygd støtte for den redaksjonelle prosessen med mottak av manus, distribusjon til redaktører og fagfellevurderere og dokumentasjon av kommunikasjoner og status for den enkelte artikkel.
		+
		+	===Metadata===
		+	I OJS publiseres det artikler som PDF-er, tidsskriftnummeret og tidsskriftet er overbygninger over dette. Til hver artikkel vil det knyttes metadata som f.eks. forfatter,sammendrag og emneord. Dette gjør hver artikkel søkbar og gjenfinnbar, og gir bedre mulighet for treff på artikkelen.
		+
		+	===Eksport til DOAJ===
		+	OJS har innebygd løsning for eksport av artikler til Directory of Open Access Journals (DOAJ). OA-tidsskrifter som eksporterer artikkelinformasjon til DOAJ vil lett kunne inkluderes i biblioteksinterne databaser og slik bli gjort tilgjengelig for lesere gjennom interne tjenester på sin institusjon. Dette øker antalle potensielle lesere.
		+
		+	===OAI-PMH-høsting===

Janerik på 8. mai 2009 kl. 13:23

2009-05-08T13:23:38Z

Ny side

Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.
===Høsting===
Institusjonens hjemmesider høstes av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. Her vil institusjonens informasjon komme sammen med private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv.
*Ved å ha et [[OAI-PMH]]-høstbart arkiv med kvalitetsinformasjon gjør man det mulig å få sitt stoff gjort tilgjengelig i søketjenester som kun høster kvalitetssikret informasjon. En viktig slik søketjeneste Google Scholar, som kun høster nettkilder som de har vurdert å inneholde kvalitetssikret informasjon; Google Scholar høster ikke institusjonelle hjemmesider. En annen tjeneste er OAIster, som kun høster institusjonelle arkiver. NORA er en norsk tjeneste som kun høster norske vitenarkiver.<br>
*Gjennom NORAs høsting blir innholdet gjort tilgjengelig i Worldscience.org, DART og DRIVER; flere slike tjenester forventes å høste de norske arkivene via NORA på sikt.<br>
*Denne typen økt synlighet i internasjonale tjenester er kun mulig gjennom å ha et OAI-PMH-høstbart arkiv, og til dels bare gjennom NORAs virksomhet. Trolig vil stadig flere brukere forholde seg til internasjonale kvalitetstjenester i fremtiden, på bekostning av de gernerelle søketjenester. Skal informasjonen din bli lest og benyttet bør den derfor finnes i et vitenarkiv som er OAI-PMH-høstbart.
===Metadata===
Programvare for vitenarkiver gjør det mulig å utstyre informasjonen med metadata som f.eks. nøkkelord, emneklassifikasjon, forfatternavn osv. slik at informasjonen lettere dukker opp som relevant informasjon i et søk.
===Tjenester===
Programvare for vitenarkiver inneholder ofte tjenester som gjør det enkelt for brukere å få informasjon om interessant innhold. Eksempler på dette er e-postvarsling eller RSS-strømmer som gir beskjed om nye dokumenter, slike tjenester vil kunne gi bedre brukeropplevelser enn tilsvarende tjenester på institusjonelle hjemmesider. NORA har i tillegg en RSS-tjeneste som er mer avansert enn det de enkelte arkiver kan tilby.