Hvorfor

Nåværende revisjon fra 30. okt 2012 kl. 13:48

Arkiv

Det er flere grunner til å etablere et arkiv, fremfor - eller i tillegg til - å legge informasjon ut på institusjonens hjemmesider.

Hvordan skaffe innhold i de institusjonelle arkivene?

For å skaffe innhold i et publiseringsarkiv er det viktig å synliggjøre fordelene med egenarkivering. Egenarkivering gjør det enklere for forskeren å dele sine forskningsresultater med kolleger. Det viser seg også at artikler som er åpent tilgjengelige på Internett er mer synlige og blir mer sitert enn artikler som kun er tilgjengelige via abonnementstjenester. Mer informasjon om egenarkivering finner du [Publiseringsarkiv|her]. Vi kan også anbefale Self-Archiving FAQ.

Det er også viktig at institusjonen har en policy på dette spørsmålet slik at forskeren blir anbefalt å egenarkivere. Forfatteren har først og fremst behov for informasjon om at det er tillatt å egenarkivere i de aller fleste tilfellene, men med noe varierende betingelser. Denne informasjonen er å finne i kontraktene forfatteren har signert, forlagets nettsider om opphavsrett, eller ved å undersøke Sherpa/Romeo listen eller vår oversikt over norske forlag.

Biblioteket bør også ha en støttetjeneste for egenarkivering slik at man raskt kan hjelpe forskeren ved behov for hjelp.

Høsting og gjenfinning

Institusjonens hjemmesider gjenfinnes av de generelle søkemotorer - Google, Yahoo, Kvasir osv. Imidlertid vil institusjonens informasjon her lett drukne i private hjemmesider, aviser, ulike private nettsteder, blogger osv. Har man derimot et OAI-PMH-høstbart arkiv med institusjonens faglige og vitenskapelige dokumenter, vil dette lett gjenfinnes i søketjenester som spesifikt gir brukerne treff utelukkende på denne type dokumenter.

• En viktig slik søketjeneste er Google Scholar, som kun høster kilder som de har vurdert å inneholde kvalitetssikret vitenskapelig informasjon. Google Scholar høster ikke institusjonens vanlige nettsider. En annen tjeneste er OAIster, som primært høster institusjonelle vitenarkiver. NORA er en norsk tjeneste som kun høster norske vitenarkiver.
  

• Gjennom NORAs høsting blir innholdet gjort tilgjengelig i Worldscience.org, DART og DRIVER; flere slike tjenester forventes å høste de norske arkivene via NORA på sikt.
  

• Denne typen økt synlighet i internasjonale tjenester er kun mulig gjennom å ha et OAI-PMH-høstbart arkiv, og til dels bare gjennom NORAs virksomhet. Skal informasjonen fra din institusjon bli lest og benyttet i størst mulig grad, bør den derfor finnes i et vitenarkiv som er OAI-PMH-høstbart.

Metadata

Programvare for vitenarkiver gjør det mulig å utstyre informasjonen med metadata som for eksempel sammendrag, nøkkelord, emneklassifikasjon, forfatternavn osv, slik at informasjonen lettere dukker opp som relevant informasjon i et søkeresultat.

Tjenester

Lett tilgjengelig programvare for vitenarkiver inneholder som regel tjenester som gjør det enkelt for brukere å få informasjon om interessant innhold. Eksempler på dette er e-postvarsling eller RSS-strømmer som gir beskjed om nye dokumenter, slike tjenester vil kunne gi bedre brukeropplevelser enn tilsvarende tjenester på institusjonelle hjemmesider. NORA har en RSS-tjeneste som er mer avansert enn det de enkelte arkiver kan tilby.

Open Access-tidsskrifter

Open Journals System (OJS) er den mest benyttede programvaren for Open Access-tidsskrifter. Fordelene med OJS fremfor å gjøre PDF av tidsskriftet tilgjengelig på institusjonens hjemmesider, er flere:

Redaksjonell støtte

OJS kommer med innebygd støtte for den redaksjonelle prosessen med mottak av manus, distribusjon til redaktører og fagfellevurderere og dokumentasjon av kommunikasjoner og status for den enkelte artikkel.

Metadata

I OJS publiseres det artikler som PDF-er, tidsskriftnummeret og tidsskriftet er overbygninger over dette. Til hver artikkel vil det knyttes metadata som f.eks. forfatter,sammendrag og emneord. Dette gjør hver artikkel søkbar og gjenfinnbar, og gir bedre mulighet for treff på artikkelen.

Eksport til DOAJ

OJS har innebygd løsning for eksport av artikler til Directory of Open Access Journals (DOAJ). OA-tidsskrifter som eksporterer artikkelinformasjon til DOAJ vil lett kunne inkluderes i biblioteksinterne databaser og slik bli gjort tilgjengelig for lesere gjennom interne tjenester på sin institusjon. Dette øker antalle potensielle lesere.
DOAJ sørger også for at artikler som de får informasjon om, blir langtidsoppbevart.

OAI-PMH-høsting

OJS kan høstes via OAI-PMH-protokollen, dermed er det lett å etablere tjenester som omfatter innholdet i flere tidsskrifter og få med seg de rike metadataene som finnes i OJS.