Hvordan følge opp egenarkivering EU
I prinsippet er det forskerens eget ansvar å følge opp sine forpliktelser overfor EU. I praksis er det mange forskere som ikke er klar over hvilket ansvar de har overfor EU når det gjelder egenarkivering, derfor må «noen» følge dette opp.
I tillegg trenger de gjerne veiledning med hensyn til hvordan de skal gå frem for å gjøre dette i praksis, både når det gjelder egenarkivering via Cristin og når det gjelder å knytte opp publikasjoner i vitenarkiver mot EU-prosjektene via OpenAIRE-portalen. På openaccess.no finnes det veiledninger for dette.
Hva må så gjøres for å følge opp forskerne? Det første problemet er å vite hvem det er som er omfattet av dette kravet. OpenAIRE-prosjektet har fått tilsendt oversikter over alle EU-prosjekter med Special Clause 39 hvor norske forskere deltar, med informasjon om hvilke norske institusjoner som er involvert. Interesserte kan få liste over «sine» prosjekter ved å henvende seg til de norske OpenAIRE-deltakerne.
Innhold |
Verktøy for oppfølging
Når man har prosjektnumrene for hånden, kan man - om man har de nødvendige abonnementer - benytte ISI Web of Knowledge, kombinert med e-postvarsling og/eller RSS, for å få informasjon hver gang det dukker opp en publikasjon i ISI fra et prosjekt som ens institusjon har interesse i.
ISI Web of Knowledge
Dette er en betalingstjeneste fra Thomson Reuters. En viktig funksjon er at tjenesten går gjennom alle artikler i utvalgte tidsskrifter, og registrerer og gjør tilgjengelig metadata om artiklene. (I tillegg registreres alle referanser i artiklene, og dette danner grunnlag for andre tjenester.)
Nettadressen er http://apps.webofknowledge.com/
I tillegg til at institusjonen må ha abonnement på tjenesten, må du som bruker registrere deg og lage brukernavn og passord for å kunne benytte deg av den funksjonaliteten som kreves for å kunne følge opp EU-prosjektene. Dette koster ikke noe ekstra.
Søk i Web of Science
For å finne de aktuelle prosjektene må du benytte deg av søk i WoS (Web of Science). Blant de metadata som registreres om artikler, er finansieringskilde med prosjektnummer («Funding Agency» og «Grant Number»). Ved å søke på de aktuelle EU-prosjekters prosjektnummer vil du få en liste over mulige treff, som du må gå gjennom.
Her er et eksempel på hvordan man lager et søk for å søke på flere prosjektnummer under ett. Det er en fordel å gjøre det i ett søk, for å slippe å administrere flere søk.
Dette resulterer i følgende søkeresultat:
Ved å klikke på artikkeltitlene kommer man videre og får sett på den enkelte artikkel. På venstre side finner man også en meny for å kunne «raffinere» søkeresultatene f.eks. ved kun å se på resultater hvor egen institusjon (menypunktet «Institutions») er involvert.
Fra artikkelen kan man identifisere forfatterne og deres tilhørighet og på den måten finne personer fra egen organisasjon som bør følges opp med e-post eller annen informasjon om forpliktelsene til Open Access og hvordan dette kan gjøres.
Du får da opp en slik kvittering:
Legg merke til den orange knappen nede til venstre med teksten «XML».
Lagring av søk
For å slippe å definere samme søk flere ganger bør man lagre søket med tanke på gjenbruk.
Når du er inne i søkeresultat, gå på menyen rett over søkeresultatet
og klikk på «Search History».
Du får da opp et slikt skjermbilde:
Om du har flere søk i dette skjermbildet, huk av i den venste av de to avkryssingsboksene og velg «Save History/Create Alert». Du får da se et slikt skjermbilde:
Gi søket et navn og ev. også en beskrivelse (så blir livet lettere senere), velg e-postadresse, gjør ev. andre valg og trykk «Save».
Du får da opp en kvitteringsbilde som ser slik ut:
Legg merke til den oransje knappen nede til venstre med teksten «XML».
RSS-strøm
En RSS-strøm er en tjeneste som du «abonnerer på» enten i en egen RSS-leser eller i din vanlige nettleser. (Illustrasjonene her er basert på bruk av Internet Explorer.)
Når du abonnerer på en RSS-strøm vil RSS-leseren, hver gang den startes opp og med jevne mellomrom (avhengig av dine innstillinger) sjekke om det er noe nytt innhold, og hente det ned til leseren. Du kan altså holde deg oppdatert uten å bli neddynget i e-post.
Klikker du på XML-knappen får du frem dette skjermbildet:
Klikk på teksten «Abonner på denne feeden» nederst til venstre (eller tilsvarende i din RSS-leser/nettleser).
Du får opp denne boksen, hvor du kan gi RSS-strømmen et navn, organisere den i en mappe o.l.:
Klikk «Abonner» og du får en kvittering for abonnementet, slik:
Litt mer om RSS
Oversikt over dine RSS-strømmer finner du i IE til venstre i skjermbildet, om du viser dine favoritter, feeder og logger der (gjør du ikke det: Trykk Ctrl+Skift+I, så veksler du mellom å vise dette og skjule det).
Klikk Feeder-fanen:
Mapper hvor det finnes nytt innhold vises i fet skrift:
Klikk på mappe-ikonet, og du får se hvilke RSS-strømmer i mappa som har nytt innhold (navnene vises i fet skrift):
Klikker du på mappa, får du se hva som ligger der og venter på deg, f.eks. slik:
Her kan du gå videre til de enkelte dokumentene ved å klikke på dokumenttitlene.
RSS er hendig å bruke for enkelt å holde seg oppdatert uten mye e-post. Svært mange informasjonskilder tilbyr i dag RSS-tjenester.
Ulempen ved å benytte RSS er at den ofte er knyttet til den enkelte PC. Om du ønsker å være mobil bør du vurdere å bruke Google som RSS-leser, du vil da kunne holde deg oppdatert ved å logge deg på din Google-konto.
