http://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php?title=Egenarkivering&feed=atom&action=historyEgenarkivering - Revisjonshistorikk2013-05-23T20:23:49ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.17.0http://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php?title=Egenarkivering&diff=1561&oldid=prevJanerik: /* Hva sier forleggerne? */2008-04-11T10:45:21Z<p><span class="autocomment">Hva sier forleggerne?</span></p>
<table style="background-color: white; color:black;">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr valign='top'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black;">Revisjonen fra 11. apr 2008 kl. 10:45</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>En norsk undersøkelse viser at av de drøyt 9000 artiklene som ble produsert av forskere i UH-sektoren i årene 2005 og 2006 kunne knapt 50 % vært arkivert i institusjonelle publiseringsarkiv i postprint-utgave, drøyt 10 % kunne vært arkivert i preprint-utgave.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>En norsk undersøkelse viser at av de drøyt 9000 artiklene som ble produsert av forskere i UH-sektoren i årene 2005 og 2006 kunne knapt 50 % vært arkivert i institusjonelle publiseringsarkiv i postprint-utgave, drøyt 10 % kunne vært arkivert i preprint-utgave.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins style="color: red; font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins style="color: red; font-weight: bold; text-decoration: none;">Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår oversikt over [[norske_forlag | norske forlag]].</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>==Hvordan gjør jeg dette?==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>==Hvordan gjør jeg dette?==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>Det enkleste er å gjøre dette som en del av rapporteringen av publiseringsaktivitet. I Frida, og etter det vi kjenner til også i Forskdok, kan en pdf-utgave av en artikkel lastes opp som en del av registreringen uten noe særlig ekstraarbeid - kun noen få museklikk.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>Det enkleste er å gjøre dette som en del av rapporteringen av publiseringsaktivitet. I Frida, og etter det vi kjenner til også i Forskdok, kan en pdf-utgave av en artikkel lastes opp som en del av registreringen uten noe særlig ekstraarbeid - kun noen få museklikk.</div></td></tr>
</table>Janerikhttp://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php?title=Egenarkivering&diff=1539&oldid=prevJanerik på 11. apr 2008 kl. 09:192008-04-11T09:19:55Z<p></p>
<table style="background-color: white; color:black;">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr valign='top'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black;">Revisjonen fra 11. apr 2008 kl. 09:19</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>Svært mange forlag og tidsskrifter sier JA til at du kan gjøre en kopi tilgjengelig i ditt institusjonelle arkiv eller i et fagspesifikt arkiv (som f.eks. arXive.org).</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>Svært mange forlag og tidsskrifter sier JA til at du kan gjøre en kopi tilgjengelig i ditt institusjonelle arkiv eller i et fagspesifikt arkiv (som f.eks. arXive.org).</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="background: #ffa; color:black; font-size: smaller;"><div>Som oftest ønsker de ikke å gi deg tillatelse til å arkivere den trykte utgaven (publisher's PDF) men din siste manuskriptutgave, etter fagfellevurdering (final draft post-refereeing), for enkelhets skyld oftest kalt post-print. Noen tillater kun pre-print, altså ditt <del class="diffchange diffchange-inline">opprinnelig </del>manuskript. I noen fag kan en pre-print være tjenlig å gjøre tilgjengelig, i andre ikke.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div>Som oftest ønsker de ikke å gi deg tillatelse til å arkivere den trykte utgaven (publisher's PDF) men din siste manuskriptutgave, etter fagfellevurdering (final draft post-refereeing), for enkelhets skyld oftest kalt post-print. Noen tillater kun pre-print, altså ditt <ins class="diffchange diffchange-inline">opprinnelige </ins>manuskript. I noen fag kan en pre-print være tjenlig å gjøre tilgjengelig, i andre ikke.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>En norsk undersøkelse viser at av de drøyt 9000 artiklene som ble produsert av forskere i UH-sektoren i årene 2005 og 2006 kunne knapt 50 % vært arkivert i institusjonelle publiseringsarkiv i postprint-utgave, drøyt 10 % kunne vært arkivert i preprint-utgave.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background: #eee; color:black; font-size: smaller;"><div>En norsk undersøkelse viser at av de drøyt 9000 artiklene som ble produsert av forskere i UH-sektoren i årene 2005 og 2006 kunne knapt 50 % vært arkivert i institusjonelle publiseringsarkiv i postprint-utgave, drøyt 10 % kunne vært arkivert i preprint-utgave.</div></td></tr>
</table>Janerikhttp://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php?title=Egenarkivering&diff=1538&oldid=prevJanerik på 11. apr 2008 kl. 09:192008-04-11T09:19:10Z<p></p>
<table style="background-color: white; color:black;">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr valign='top'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black;">Revisjonen fra 11. apr 2008 kl. 09:19</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="background: #ffa; color:black; font-size: smaller;"><div><del class="diffchange diffchange-inline">Her </del>kan vi <del class="diffchange diffchange-inline">skrive mye om egenarkivering</del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">==Hva er egenarkivering==</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Egenarkivering vil si å gjøre en kopi av en formelt publisert artikkel tilgjengelig i et åpent digitalt publiseringsarkiv som BORA, DUO eller Munin.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">==Hva sier forleggerne?==</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Svært mange forlag og tidsskrifter sier JA til at du </ins>kan <ins class="diffchange diffchange-inline">gjøre en kopi tilgjengelig i ditt institusjonelle arkiv eller i et fagspesifikt arkiv (som f.eks. arXive.org).</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Som oftest ønsker de ikke å gi deg tillatelse til å arkivere den trykte utgaven (publisher's PDF) men din siste manuskriptutgave, etter fagfellevurdering (final draft post-refereeing), for enkelhets skyld oftest kalt post-print. Noen tillater kun pre-print, altså ditt opprinnelig manuskript. I noen fag kan en pre-print være tjenlig å gjøre tilgjengelig, i andre ikke.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">En norsk undersøkelse viser at av de drøyt 9000 artiklene som ble produsert av forskere i UH-sektoren i årene 2005 og 2006 kunne knapt 50 % vært arkivert i institusjonelle publiseringsarkiv i postprint-utgave, drøyt 10 % kunne vært arkivert i preprint-utgave.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">==Hvordan gjør jeg dette?==</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="background: #cfc; color:black; font-size: smaller;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Det enkleste er å gjøre dette som en del av rapporteringen av publiseringsaktivitet. I Frida, og etter det </ins>vi <ins class="diffchange diffchange-inline">kjenner til også i Forskdok, kan en pdf-utgave av en artikkel lastes opp som en del av registreringen uten noe særlig ekstraarbeid - kun noen få museklikk.</ins></div></td></tr>
</table>Janerikhttp://www.ub.uit.no/wiki/openaccess/index.php?title=Egenarkivering&diff=1375&oldid=prevElin på 22. jun 2007 kl. 14:242007-06-22T14:24:22Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>Her kan vi skrive mye om egenarkivering</div>Elin