Egenarkivering
(→Hva sier forleggerne?) |
|||
| (2 mellomrevisjoner av én bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | ==Hva er egenarkivering== | |
| + | Egenarkivering vil si å gjøre en kopi av en formelt publisert artikkel tilgjengelig i et åpent digitalt publiseringsarkiv som BORA, DUO eller Munin. | ||
| + | |||
| + | ==Hva sier forleggerne?== | ||
| + | Svært mange forlag og tidsskrifter sier JA til at du kan gjøre en kopi tilgjengelig i ditt institusjonelle arkiv eller i et fagspesifikt arkiv (som f.eks. arXive.org). | ||
| + | |||
| + | Som oftest ønsker de ikke å gi deg tillatelse til å arkivere den trykte utgaven (publisher's PDF) men din siste manuskriptutgave, etter fagfellevurdering (final draft post-refereeing), for enkelhets skyld oftest kalt post-print. Noen tillater kun pre-print, altså ditt opprinnelige manuskript. I noen fag kan en pre-print være tjenlig å gjøre tilgjengelig, i andre ikke. | ||
| + | |||
| + | En norsk undersøkelse viser at av de drøyt 9000 artiklene som ble produsert av forskere i UH-sektoren i årene 2005 og 2006 kunne knapt 50 % vært arkivert i institusjonelle publiseringsarkiv i postprint-utgave, drøyt 10 % kunne vært arkivert i preprint-utgave. | ||
| + | |||
| + | Du kan undersøke hva du har lov til i [http://www.sherpa.ac.uk/romeo.php Sherpa/Romeo databasen] for utenlandske tidsskrifter eller på vår oversikt over [[norske_forlag | norske forlag]]. | ||
| + | |||
| + | ==Hvordan gjør jeg dette?== | ||
| + | Det enkleste er å gjøre dette som en del av rapporteringen av publiseringsaktivitet. I Frida, og etter det vi kjenner til også i Forskdok, kan en pdf-utgave av en artikkel lastes opp som en del av registreringen uten noe særlig ekstraarbeid - kun noen få museklikk. | ||
Nåværende revisjon fra 11. apr 2008 kl. 10:45
Hva er egenarkivering
Egenarkivering vil si å gjøre en kopi av en formelt publisert artikkel tilgjengelig i et åpent digitalt publiseringsarkiv som BORA, DUO eller Munin.
Hva sier forleggerne?
Svært mange forlag og tidsskrifter sier JA til at du kan gjøre en kopi tilgjengelig i ditt institusjonelle arkiv eller i et fagspesifikt arkiv (som f.eks. arXive.org).
Som oftest ønsker de ikke å gi deg tillatelse til å arkivere den trykte utgaven (publisher's PDF) men din siste manuskriptutgave, etter fagfellevurdering (final draft post-refereeing), for enkelhets skyld oftest kalt post-print. Noen tillater kun pre-print, altså ditt opprinnelige manuskript. I noen fag kan en pre-print være tjenlig å gjøre tilgjengelig, i andre ikke.
En norsk undersøkelse viser at av de drøyt 9000 artiklene som ble produsert av forskere i UH-sektoren i årene 2005 og 2006 kunne knapt 50 % vært arkivert i institusjonelle publiseringsarkiv i postprint-utgave, drøyt 10 % kunne vært arkivert i preprint-utgave.
Du kan undersøke hva du har lov til i Sherpa/Romeo databasen for utenlandske tidsskrifter eller på vår oversikt over norske forlag.
Hvordan gjør jeg dette?
Det enkleste er å gjøre dette som en del av rapporteringen av publiseringsaktivitet. I Frida, og etter det vi kjenner til også i Forskdok, kan en pdf-utgave av en artikkel lastes opp som en del av registreringen uten noe særlig ekstraarbeid - kun noen få museklikk.
