Egenarkivere via Cristin
Nesten alle som forsker i Norge, må (i praksis) sørge for å få sine publikasjoner registrert i Cristin.
For å gjøre det enkelt å egenarkivere er det derfor utviklet funksjoner for å kunne laste opp fulltekster i Cristin, disse kan så hentes av de aktuelle arkivene sammen med metadata. Dette minsker behovet for å registrere data flere ganger.
(Fulltekster og metadata tilbys alle vitenarkivene, men det er ulikt i hvor stor grad arkivene har automatisert nedlasting og innlegging av fulltekster og metadata i arkivene. Beskrivelsen her baserer seg på de største arkivene, som vil dekke det meste av volum. Det er også trolig slik at de fleste arkivene vil ha relativt automatiserte tjenester for dette etter hvert.)
Selv om ikke alle som produserer vitenskapelige tekster som skal registreres i Cristin i dag er tilknyttet et vitenarkiv vil de trolig bli tilknyttet et slikt i fremtiden. Det vil derfor være best at også de begynner å benytte muligheten for opplasting av fulltekst i Cristin så raskt som mulig. Er du usikker på om din institusjon er har eller er tilknyttet et vitenarkiv kan du se på vår oversikt over publiseringsarkiv i Norge.
Innhold |
Hvordan leverer jeg fulltekst via Cristin?
Vi har laget en bruksanvisning for dette. Den vil ikke i detalj stemme med hva du vil oppleve, fordi de ulike institusjonene har litt ulike måter å gjøre dette på. Men mye vil stemme også for deg. (Eksempel og skjermbilder tilhører Universitetet i Tromsø, så er du ansatt der skal alt stemme.)
Hvorfor benytte Cristin til dette?
Hvorfor ikke bare levere det som ønskes egenarkivert til det lokale arkivet?
Sett fra forfatterens side
- Det å levere fulltekst via Cristin er den absolutt enkleste måten å gjøre dette på. Fremgangsmåten er standardisert, og det er ingen beskjeder som må formuleres.
- Når fullteksten er gjort tilgjengelig, skal det dukke opp en lenke fra Cristin til fullteksten i vitenarkivet. Publikasjonslisten i Cristin og vitenarkivet kan på denne måten bli et komplett publikasjonsarkiv for den enkelte forfatter. (Denne funksjonen er per 21. juli 2011 ute av drift, men den skal gjenopprettes.)
Sett fra vitenarkivets side
- Fullteksten kommer med gode og (til dels) kvalitetssikrede metadata
- Metadata kan importeres og må ikke skrives inn på nytt, bare kvalitetssikres og ev. tilpasses standardene i vitenarkivet.
Hva kan/bør lastes opp
Innholdstyper
Vitenarkivene er primært opptatt av å få gjort tilgjengelig kvalitetssikrete vitenskapelige publikasjoner som artikler, bokkapitler og monografier. Imidlertid ønsker mange også å gjøre tilgjengelig annet fagstoff som rapporter, notater, populærvitenskapelig stoff, konferansebidrag av ulik art osv. På dette området er arkivene forskjellige, men de fleste ønsker nok mest mulig selv om det vitenskapelige stoffet har høyest prioritet hos alle.
Vær oppmerksom på at fulltekst ikke bare kan lastes opp ved registrering, men også i ettertid. En forfatter kan altså «fylle på» med fulltekstfiler til eldre registreringer av publikasjoner. Muligheten for opplasting av fulltekst stenges først når Cristin har registrert at en fulltekst som har blitt lastet opp også har blitt gjort tilgjengelig i vitenarkivet.
Utgaver
Både forfattere og vitenarkiver ville foretrekke at det var den publiserte versjonen av en artikkel som ble lagt i vitenarkivet. Det foretrekker de færreste utgivere, og siden de ofte sitter med rettighetene må man inngå et kompromiss.
Det de fleste utgivere tillater, er at man gjør en manuskriptversjon tilgjengelig i vitenarkivet, som regel den siste manusversjonen etter fagfellevurdering («final draft post-refereeing»). Det tekstlige og intellektuelle innhold er det samme som i den publiserte utgaven (med mulig unntak for korrekturendringer) mens layout og design mangler, pagineringen mangler og tabeller og illustrasjoner gjerne er plassert sist i manuskriptet.
Andre utgivere tillater kun tilgjengeliggjøring av det opprinnelige manuskripet.
Noen utgivere tillater - til og med kanskje anbefaler - at du gjør deres publiserte utgave («Publisher's PDF») tilgjengelig i vitenarkivet. Mange Open Access-tidsskrift gjør dette, og også en del andre tidsskrift.
Hva er hensikten med å gjøre en manuskriptversjon tilgjengelig?
Ved å gjøre en manuskriptversjon tilgjengelig lar du flere få del i din forskning og dine resultater, og du gjør dem mer synlig. Den store allmennheten - enten det er privatpersoner, skoleelever, kunnskapsintensive bedrifter eller forvaltningen - har nytte av dette, selv om de ikke får tilgang til innholdet i en «siterbar» versjoon. De som trenger det, vil gjennom manuskriptversjonen kanskje bli oppmerksom på det du har publisert, og kjøpe seg tilgang til de publiserte versjonene.
Flere utgaver
Om du ikke vet hva din utgiver tillater, kan du laste opp flere utgaver av artikkelen slik at de som skal behandle dette kan velge den som samsvarer med utgivers policy.
Sherpa/RoMEO
Sherpa/RoMEO er en tjeneste som inneholder informasjon om hva de enkelte tidsskrift og utgivere tillater mht. egenarkivering.
Informasjonen fra Sherpa/RoMEO synliggjøres bl.a. i NSDs kanalregister.
Krav fra andre om egenarkivering
Dersom du har søkt om forskningsmidler fra Forskningsrådet eller andre, vil du ofte ha akseptert et krav om egenarkivering av artikler som helt eller delvis er finansiert med disse midlene.
- De som krever egenarkivering ønsker også at det er den publiserte utgaven som egenarkiveres. Men kravet vil være at det er siste manuskriptversjon som egenarkiveres. Det vil som regel også være et krav at dette skjer innen en viss tid etter publisering.
- Noen finansieringskilder krever at artikkelen avgis til vitenarkivet umiddelbart ved publisering, selv om den ikke kan gjøres tilgjengelig umiddelbart (eller ev. ikke kan tilgjengeliggjøres).
Forfatteren vil enklest oppfylle sine forpliktelser ved å laste opp fulltekst til Cristin umiddelbart ved publisering (eller når artikkelen er akseptert, om det er siste manuskriptversjon som benyttes).
Open Access-artikler
Er det virkelig nødvendig å egenarkivere artikler som er publisert i Open Access-tidsskrifter (eller er publisert OA i hybridtidsskrifter)?
- Noen finansiører har, av ulike grunner, et ubetinget krav om egenarkivering, uavhengig om det som er publisert i utgangspunktet er publisert OA eller ikke. Dette gjelder bl.a. EU FP7.
- Uten egenarkivering via Cristin får du ikke lenke fra Cristin til fullteksten i vitenarkivet.
- Egenarkivering øker muligheten for at din artikkel havner langt oppe på resultatlister fra søk i søkemotorer som f.eks. Google og Google Scholar.
