Vi har et særlig ansvar for å ta vare på og formidle dokumentasjon og tradisjoner som angår nordområdene. Det er også et mål å dokumentere og formidle Universitetets forskning til et bredere publikum.

Vi ønsker å framstå som Universitetets sentrale læringsressursenter for studenter og forskere på alle nivå.

Vi står i dag midt oppe i den tredje "informasjonsrevolusjon" i historien. Den første var oppfinnelsen av skrift, som muliggjorde formidling av språk gjennom symboler slik at meningsbærende informasjon kunne bevares for ettertida og studeres uavhengig av den som produserte informasjonen. Den andre revolusjon var knyttet til oppfinnelsen av boktrykkerkunsten som muliggjorde masseutbredelse av informasjon; den tredje er elektronisk lagring av informasjon i databaser og formidlet gjennom globale nettverk. Denne siste revolusjon ser vi i dag bare begynnelsen på. Foreløpig er den - med få unntak - preget av nettsystemer som gir oss informasjon om hvilken litteratur som finnes, dvs. bibliografiske baser. Framtida vil gi oss stadig flere fulltekst baser i stor skala. I mellomtida representerer dette spriket mellom informasjon om litteratur og tilgang på selve litteraturen et problem. Man får lett vite hva som finnes, men den fysiske tilgjengelighet på dokumentene er begrenset.

Universitetet i Tromsø er for tida inne i en konsolideringsprosess med bakgrunn i studentveksten og de utfordringer som venter i kjølvannet av den. Presset på høgere grads undervisning og forskerutdanning vil føre til at den faglige infrastrukturen må styrkes og bli en viktig støttespiller for denne undervisningen og den dertil hørende forskning. Biblioteket vil måtte integreres i undervisning og forskningsprosjekter. Det betyr bl.a. at bibliotekfaglig personale trekkes aktivt inn i undervisningsopplegg og i forskningsprogrammer. Symbiosen bibliotek og undervisning er det like godt først som sist å gjøre seg fortrolig med. Ikke minst vil behovet for bibliotek øke formidabelt om man innfører mer prosjektbaserte studieformer og problembaserte læringssystemer til avløsning av de sterkt pensumlistebaserte studieformene som har preget mye av universitets-utdanningen i de siste ca 40 år. Fjernstudier og desentralisert utdanning vil også kreve nye måter å formidle informasjon på. Her vil bl.a. kontaktpunkter mot folkebiblioteksektoren og de videregående skolers kompetansesentra være viktig å utvikle.

Et fagbibliotek ved universitet er avhengig av et personale med inngående fagkunnskap dersom det skal gi god forrentning av den kapital som settes inn i det. Forskningsmidler vil i framtida bli kanalisert til de institusjoner som gir best forrentning av investert forskningskapital. En institusjon med god infrastruktur har de beste forutsetninger for å gi best forrentning. Gode bibliotektjenester er den del av infrastrukturen som har den mest direkte relasjon til studier og forskning.

I tillegg til at universitetsbiblioteket skal være dokumentasjons- og referansesenter for relevant faglitteratur, bør det også være senter for det vi kan kalle en akademisk kultur. Universitetsbiblioteket bør være et møtested for tverrfaglige miljøer og være universitetets ansikt utad. Men det å være bærer av en akademisk kultur medfører naturligvis at universitetsbiblioteket også må være engasjert i bibliotek- eller dokumentasjonsforskning. Her tenkes først og fremst på fagrelatert forskning som egner seg særlig godt til å utføres i det faglige miljø ved et forskningsbibliotek. Bibliotekforskning vil ha en overrislingseffekt på hele det faglige miljø, bl.a. gjennom arbeidet med samlinger. Bevisstheten om samlingers egenverdi må gjenskapes. Det er ikke bare teoridannelse som er god vitenskap. Også ordning og presentering av samlinger er i seg selv verdifullt.

Å skape gode forskningsmiljø med basis i vitenskapelige samlinger har vi mange eksempler på. I Tromsø burde vi f.eks. trekke Nordlysobservatoriets arkiver fram i lyset. Et prosjekt om norsk polarhistorie kombinert med en nordområdesamling presentert i et representativt rom i Biblioteket vil være med på å markere universitetets profil. En Hamsun-samling kombinert med et Hamsun-bibliografisk prosjekt ville være et scoop for Universitetet i Tromsø. Det samme ville en Peter Wessel Zappfe-samling være. Samisk bibliografi i kombinasjon med fokusering på Qvigstad-samlingen ville sette vårt universitetet på et internasjonalt forskningskart. Studier av forskerarkiver og forskerbibliotek vil kunne gi unik innsikt av vitenskapshistorisk interesse. Vi driver allerede et prosjekt for å bygge opp en polarlitteraturdatabase.

Universitetet i Tromsø vil måtte skape en klar profilering av sine faglige tyngdepunkter. Innenfor Norges-nettenkningen vil det å få tildelt status som knutepunktinstitusjon for visse fagområder forplikte institusjonen. Det er nærliggende å tenke seg at ett av kriteriene for å oppnå knutepunktstatus er at institusjonens bibliotek har landets beste samlinger på disse fagfelt og den beste fagreferenttjeneste på disse områder.

Biblioteksmessig arbeidsdeling mellom institusjonene i Norges-nettet vil tvinge seg fram i sterkere grad enn i dag, dels av økonomiske knapphetsgrunner, men også p.g.a. enklere elektronisk utveksling av dokumenter. Fysisk transport av dokumenter ved fjernlån vil bli mindre nødvendig enn tidligere.

Universitetet i Tromsø er på mange måter et nordområdeuniversitet uansett om en velger en aktiv profilering av dette eller ikke. Universitetet har opprettet et senter for arktisk forskning. Dette senteret skal fremme samarbeid mellom fag og forskere som arbeider med nordområdeforskning. Skal en slik profilering lykkes, forutsetter det at også UB vektlegger denne profilen på samlingssida.