|
|
 
Linnés reiserute |
Linnés reise til Lappland
Sveriges store botaniker, Carl von Linné (1707-78), foretok sommeren 1732 en reise til Lappland for å studere og samle inn planter. Hans lærer, Olof Rudbeck, hadde i 1695, på kongelig befaling, foretatt en liknende reise. Men den store brannen i Uppsala i 1702 hadde ødelagt det meste av Rudbecks samlinger og notater. I samtaler med Rudbeck fikk Linné, som han sier, "en utrolig lengsel etter de lapplandske fjell". Støttet av sin lærer søkte Linné så Vitenskapsselskapet i Uppsala om midler til en ny Lapplandsreise. Søknaden ble innvilget, selv om de 400 daler kobbermynt han fikk var alt for lite til å klare å gjennomføre reisen. To ganger måtte han låne penger før han kunne klare å komme tilbake til Uppsala.
Linné gjorde flittige notater på reisen og disse ble utgitt første gang i engelsk oversettelse i 1811. Materialet fra reisen ble også grunnlag for hans kjente verk Flora Lapponica fra 1737. Turen til Lappland, med en liten avstikker til Norge, ble meget strabasiøs. Veier fantes det lite av og reisen gikk stort sett på hesteryggen. Det første forsøket på å nå fjellene langs Umeelven ble stoppet av vårflommen. Møtet med det samiske folk ble viktig for Linne. Tidligere beskrivelser av samene så dem som et primitivt trollfolk med lav moral. Selv så han dem snarere som et uskyldig naturfolk som var offer for sivilisasjonens undertrykkelse.
"O lykkelige same, som i verdens ytterste hjørne lever så godt i det skjulte, fornøyd og uskyldig! Du frykter verken hungersnød eller krigens stormer, som ikke når dine bygder, men som ofte herjer og ødelegger Europas mest blomstrende land og byer. Du sover her under ditt reinskinn, fri for alle bekymringer, strider og tretter, uten å vite hva misunnelse er. … Du lever dine år uten sorger til du er over hundre med lett alderdom og ypperlig helse. ... Du lever i dine skoger som fuglene, som ikke sår og ikke høster, men som den allgode Guden likevel gir rikelig med føde." Linnés reiseberetning inneholder mange beskrivelser av samisk kultur og levevis. Han planla å skrive en bok om samene - noe han aldri fikk gjort. Han var særlig opptatt av forholdet mellom levevis, kosthold og helse. Linné ble senere professor i medisin (i tillegg til botanikk), og det finnes mange iakttagelser av helsemessige forhold i hans reiseberetninger. Men det viktigste var likevel plantelivet. "Jeg satte meg ned for å samle og beskrive planter, slik at jeg fullstendig glemte tiden. Tolken måtte minne meg på at vi hadde 50-60 km til neste same, og at man burde skynde seg om man vill ha mat… ", sier han etter den første dag på høyfjellet.Plantelivet på høyfjellet var annerledes enn han hadde trodd. På fjellet "var det som jeg ble ført ut i en ny verden, og når jeg kom opp i fjellene, visste jeg ikke om jeg var i Afrika eller Asia, for både jordmonnet, situasjonen og plantene var helt ukjente."I denne fremmede verden har han samlet inn en mengde til da ukjente planter. Han var bare i høyfjellet et par uker, men på denne tiden samlet han inn materialet til Flora Lapponica, det kanskje mest betydelige av hans tidlige verker. |
|
© Universitetsbiblioteket i Tromsø - 2001.
Nordlysveien er en av Europarådets Kulturveier. Kulturveiene inviterer europeere til å reise langs de ruter og oppsøke de steder hvor den europeiske enhet - men også mangfoldet - har sin opprinnelse.
|
|
