Sametelt med årer


En samefamilie i teltet


En gruppe samer deler
en pipe



Samiske skiløpere


Samebarn drikker melk
fra et reinsdyr
Knud Leem
(1696-1774)

Nordmannen Knud Leem er 1700-tallets fremste kjenner av samisk språk og kultur. På initiativ av Thomas von Westen (1683-1727) kom Leem til Finnmark som misjonær i 1725. Som sogneprest i Talvik og Alta fram til 1734 samlet Leem inn et stort etnologisk materiale om samene. Hans iakttagelser og innlevelse i samisk atferd, leveforhold og mentalitet er nedskrevet i et skrift med tittelen Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige afgudsdyrkelse. Verket kom ut i København i 1767. Den danske teksten følges av en latinsk parallelltekst. Et utdrag kom på tysk i Leipzig 1771 og på engelsk i London 1808 ("An account of the Laplanders of Finmark, their language, manners, and religion," som bind 1 i serien "A general collection of the best and most interesting voyages and travels in all parts of the world," utgitt mellom 1808 og 1814 av John Pinkerton).

De 23 kapitlene og 100 kobberstikkene som utgjør beskrivelsen av samene i Finnmark, dekker en lang rekke forhold, slik som reindrift, herkomst, språk, klesdrakt, giftemål, sykdom og naturreligion. Denne betydningsfulle og omfattende skildringen av urbefolkningen i Nord-Norge blir oppfattet som et mer helstøpt verk enn Schefferus' Lapponia fra 1673. Mens Schefferus baserte seg på innsendte rapporter, er Leems arbeid bygd på egne feltstudier. Utgivelsen av verket vakte stor oppsikt og regnes fortsatt blant de viktigste etnografiske kildeskriftene om samene. Leems framstilling er preget av en kombinasjon av pietisme og opplysningstidens tanker. Skriftets popularitet kan knyttes til 1700-tallets nysgjerrighet og interesse for skildringer av Europas mindre kjente regioner og folkeslag.

Knud Leems formål med verket var for det første å gi en sannferdig og utførlig beskrivelse av samenes væremåte og tankeforestillinger. For det andre ønsket Leem å rette opp en del feilaktige opplysninger fra Schefferus' bok og dessuten supplere Schefferus framstilling fra svensk Lappland ved å fokusere på samene i Finnmark. For det tredje ville Leem rette opp de mange vrangforestillingene han fant i La Martiniéres bok Voyage des pais septentrionaux, utgitt i Paris 1671. La Martiniéres "finner behag i å fabulere" heter det i forordet hos Leem som spesielt var forarget over at franskmannen hadde skrevet at alle som bor i Nord-Norge var grumme trollfolk.

Under oppholdet i Finnmark skal Leem ha vist stor forståelse og respekt for samenes egenart. Han gikk selv i samisk klesdrakt, snakket samisk og var høyt elsket av dem.

Fra 1752 til sin død i 1774 var Knud Leem professor i samisk språk, "docens linguae lapponicae", ved Seminarium Lapponicum i Trondheim. Selv om beskrivelsen av Finnmarkens samer må regnes som hovedverket, er Leem også kjent for sine studier i samisk språklære og grammatikk.

top

   © Universitetsbiblioteket i Tromsø - 2001.
Nordlysveien er en av Europarådets Kulturveier. Kulturveiene inviterer europeere til å reise langs de ruter og oppsøke de steder hvor den europeiske enhet - men også mangfoldet - har sin opprinnelse.
nblogo