Gravholmer. Gravlokalisering og samfunn i jernalder i Vesterålen

Abstract

Gravskikken i nordnorsk jernalder er ofte presentert som en relativt enhetlig størrelse, selv om der er stor variasjon i mange elementer av den. Målsetningen i denne avhandlingen er å undersøke muligheten for å skille ut forskjellige gravskikker på bakgrunn av lokaliseringen av gravene. Fokus er på de s.k. "gravholmene" - holmer og små øyer som ble benyttet som gravplasser av befolkningen på kysten av Nord-Norge i jernalderen (særlig i eldre jernalder). Disse står - topografisk sett - i skarp kontrast til andre gravplasser fra perioden, som ofte finnes i mer umiddelbar nærhet til boplassene.

Disse gravplassenes respektive plassering i landskapet tolkes som uttrykk for forskjellige ideologiske føringer. Dette gir igjen grunn til å spørre seg hvilke forskjellige sosiale og økonomiske strukturer de representerer. Det argumenteres på bakgrunn av dette for at gravholmene kan ha tilhørt et befolkningselement som hovedsakelig bedrev fiske og fangst innen et større sosialt felleskap. I kontrast til dette finner en - i økende grad opp igjennom perioden - en annen gravskikk som var tettere knyttet til gårdene, både mht. plassering og formodentlig også hva angår den ideologi de uttrykte. For å belyse de ideologiske forskjellene analyseres gravskikkene først og fremst med henblikk på koblingen mellom gravlokalisering og religiøst meningsinnhold."