Denne oppgaven søker å belyse temaene organisasjonskultur, endringsprosesser og sensemaking i organisasjoner. Dette i form av en problemstilling som i hovedsak søker å skape innsikt og forståelse rundt organisasjonskulturens betydning for aktørenes egen fortolkning av krise og endring. Finanskrisen anno 2008 er konteksten for denne studien, og direkte årsak til de endringer som studeres. Kombinasjonen av perspektivene og sammenhengen mellom dem, kan være relevant og interessant som forskningsbidrag, da innsikten rundt den spesifikke sammenhengen er begrenset, samt at tidligere forskning ikke har beskrevet noen klare entydige sammenhenger mellom dem. Denne studien er i så måte et bidrag til forskning og litteratur rundt endringsledelse. Kombinasjonen av disse faktorene anses som relevant og aktuell i lys av finanskrisen, og dens bidrag til økt endringshyppighet.
Oppgavens teoretiske rammeverk er delt i tre deler, og første del beskriver relevante perspektiver i forhold til organisasjonsendringer. Andre del redegjør for teoretiske aspekter i knyttet til organisasjonskultur, og tredje del knytter organisasjonskultur til symboler og symbolbruk. Perspektiver i forhold til kritiske hendelser, kritisk hendelses teknikk, og sensemaking, beskrives i metodedelen da dette defineres som metodiske perspektiver.
Oppgavens forskningsdesign er basert på en kvalitativ tilnærming med et eksplorativ design. En komparativ casestudie bestående av to lokale banker er benyttet for å innhente data som kan gi innsikt og forståelse knyttet til problemstillingen. Primærdata er innhentet ved bruk av halvstrukturerte dybdeintervju.
Funnene i studien tyder på at organisasjonskulturen er en sentral faktor for aktørenes fortolkning av krise og endringsprosesser. Funnene tyder også på at forskjeller i kulturelle trekk kan gi ulik fortolkning av kriser, og at visse egenskaper ved organisasjonskultur kan medføre en verdi i form av positiv fortolkning av krise og endring. Videre indikerer funnene på at de ansattes holdninger til endring påvirkes av fortolkningen av konteksten, og at kultur indirekte synes å ha en innvirkning på endringsmotstand.
I denne oppgaven analyseres effektiviteten til norske fengsler. Fokus er på indre effektivitet, det vil si hvor godt fengslene utnytter sine ressurser i produksjonen av sine daglige aktiviteter. Analysen tar for seg effektiviteten til det enkelte fengsel i 2009 og 2010. Eventuelle skala- og spesialiseringsegenskaper i driften av et fengsel blir analysert. Undersøkelsen tar også for seg om det er noen sammenheng mellom endringer i ressursbruk og effektivitet. Til slutt undersøkes eventuelle effektivitetsforskjeller mellom ulike regioner i Norge, og effektiviseringspotensialet i norske fengsler beregnes. Undersøkelsen tar utgangspunkt i distansefunksjoner og Farrells effektivitetsbegreper. Data Envelopment Analysis (DEA) brukes som metodisk rammeverk for å beregne effektivitet. Samlet effektiviseringspotensial i driften av fengslene beregnes til 326 millioner kroner i 2010. Det påvises ikke betydelige skalaegenskaper, eller sammenheng mellom kostnads- og effektivitetsendringer. Derimot er spesialiserte fengsler mer effektive enn fengsler med både åpne og lukkede plasser. Det foreligger også regionale forskjeller i effektivitet.
Formålet med denne studien var å undersøke luksusopplevelsen til smarttelefoner og nettbrett, med utgangspunkt i underliggende luksusmotiver. Den fastsatte problemstillingen var todelt. For det første skulle jeg identifisere graden av luksus på smarttelefoner av to ulike merker og hvilke motiver som var de mest fremtredende for disse produktene. Den andre delen av problemstillingen fokuserte på hvorvidt det eksisterer forskjeller i opplevd luksus på ett merke, på tvers av to produktkategorier, smarttelefoner og nettbrett. De undersøkte produktene var Apple iPhone, HTC Desire og Apple iPad.
Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven har jeg hentet fra to veletablerte luksusteorier, ”Brand Luxury Index” (Vigneron og Johnson, 2004) og ”Luxury Value Model” (Wiedmann et al., 2007). På basis av denne forskningen har jeg foretatt operasjonalisering av ni luksusmotiver/begreper (pris, brukervennlighet, kvalitet, unikhet, selvidentifisering, hedonisme, materialisme, fremtredenhet og prestisje) som skulle brukes i spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen i sin tur ble gjennomført blant studenter på Handelshøgskolen i Tromsø, ved hjelp av Questback. For å analysere de innsamlede resultatene har jeg benyttet faktoranalyse, reliabilitetsanalyse og descriptive statistics i SPSS. Det ble gjennomført både konformativ og eksplorativ analyse. Den konformative analysen var nødvendig for å etterprøve etablerte teorier, mens den eksplorative analysen skulle gi en identifikasjon på om alle underliggende luksusmotiver var til stedet og hadde forklaringskraft ovenfor smarttelefoner og nettbrett.
I 2011 har staten tildelt 2,8 milliarder kroner til distrikts- og regionalutvikling (Pressemelding, 05/10-2010). Staten fremmer distrikts- og regionalutvikling på mange ulike måter, og et av de viktigste virkemidlene for å fremme distrikts- og regionalutvikling er flerpartssamarbeid. Det er viktig og aktuelt å studere ulike flerpartssamarbeid for å få mer kunnskap om flerpartssamarbeid, ettersom distrikts- og regionalutvikling er blitt et stort politisk satsingsområde.
Denne oppgaven tar for seg to problemstillinger. Først skal jeg finne ut hvilke type flerpartssamarbeid de to ulike casene, forprosjektet til Thermo- Transit og Arena Innovative Opplevelser, er. Det er viktig å kartlegge hvilke type flerpartssamarbeid de to casene er før jeg kan sammenligne dem. I sammenligningen skal jeg vurdere fordeler og ulemper ved de to flerpartssamarbeidene, og deretter påpeke hvilke flerpartssamarbeid som gir mest læring og innovasjon.
Det teoretiske rammeverket er delt i to deler ut fra de to problemstillingene. Først har jeg tatt for meg teori om flerpartssamarbeid. De sentrale teoriene om flerpartssamarbeid er aktør- og systemperspektivet, Triple Helix- modellen og klyngeteori. Deretter har jeg redegjort for teori som kan forklare hvilke flerpartssamarbeid som gir mest læring og innovasjon. Derfor har jeg tatt for meg teori rundt læring, innovasjon og utvikling, samarbeid, og fordeler og ulemper ved klynger.
Denne oppgave er basert på eksplorerende design. Jeg har gjennomført en komparativ casestudie mellom to ulike flerpartsamarbeid. Jeg brukte sekundærdata og dybdeintervju for å hente data til å besvare problemstillingene mine. Jeg har brukt offentlige-, private organisatoriske-, og internettdokumenter som sekundærdata. Dybdeintervjuene er utført som ustrukturerte intervju for å få ny og mye informasjon.
Funnene påpeker at både forprosjektet til Thermo- Transit og Arena Innovative Opplevelser (AIO) kan tolkes å være basert på prinsipper fra Triple Helix- teorien. Samtidig kan det konkluderes med at AIO er en videreutviklet versjon av Triple Helix- samarbeid i form av en klynge. Til slutt påpeker funnene at begge flerpartssamarbeidene fremmer læring og innovasjon på hver sin måte, men at AIO kan ut fra det teoretiske rammeverket drøftes å skape mest læring og innovasjon.