Denne boka er et forsøk på å se et av musikkundervisningens støttefag, hørelære, fra noen nye synsvinkler. Jeg har søkt å finne svar på spørsmål som dreier seg om hvordan vi leser noter, og hvorfor vi bruker gitte metoder i hørelærefaget for å trene opp et godt gehør. Hvorfor er det så viktig å synge? Hvordan leser vi egentlig noter? Kan teorier om språkopplæring gi oss noen svar på slike spørsmål? Mitt prosjekt i denne boka er først og fremst å sette søkelys på didaktiske problemstillinger i faget, og jeg håper dette arbeidet kan gi grunnlag for videre diskusjoner. Boka handler altså om hørelæremetodikk og er primært rettet mot lærere i
faget, både ved høgskolene og MDD-linjene (Musikk-Dans-Drama) på videregående skoler. Jeg tror likevel at også instrumentalpedagoger kan ha
nytte av noen av innfallsvinklene til det å lære å lese noter. Forhåpentligvis kan selve sammenligningen av musikk og språkdidaktikk gi inspirasjon til å tenke videre også om musikkundervisning generelt. Det er også mulig at
språkpedagoger vil finne deler av boka interessant.
