Denne oppgaven retter søkelyset mot maktstrukturer og politikkutforming i Narvik gjennom en studie av aktørene bak realiseringen av samferdselsprosjektet ved navn Hålogalandsbrua. Oppgaven fokuserer på samhandlingen mellom private og offentlige aktører som sammen har satt dette prosjektet på den lokalpolitiske dagsorden. Studien er utført ved hjelp av kvalitativ forskningsdesign og analyseres ved bruk av regimeteori.
Gjennom ei sosiokulturell stadsanalyse undersøker eg i denne masteroppgåva korleis Nordic Mining ASA sin planlagde gruveindustri kan være med på å innverke på lokalbefolkninga i Naustdal kommune og bygda Vevring. Dette meiner eg er ein interessant studie av fleire årsaker. For det fyrste har desse planane skapt ein omfattande debatt om i kva grad lokalbefolkninga faktisk ønskjer ei gruvedrift velkomen, ein debatt eg synes er interessant i seg sjølv. For det andre representerer dette noko relativt nytt i samfunnsforskinga; ved at oppgåva studerar industrietablering i ein kommune som aldri tidlegare har hatt industri og i ei bygd der det finst relativt stor motstand mot prosjektet. For det tredje meiner eg det er interessant å kunne gjere ei samfunnvitskapleg studie av ein industri som er rekna for å vere i startfasen av det fleire har uttrykt som det nye ”industrieventyret”.
Fokuset i oppgåva er på den offentlege debatten som Naustdal kommune sine eigne innbyggjarar skaper og deltar i og på korleis lokalbefolkninga er med på å konstruere og konstituere stadane Naustdal og Vevring, og dermed er det ein studie stadsdiskursar i Naustdal kommune.
På bakgrunn av teori og analyse viser eg at ulik diskursiv ståstad har mykje å sei for korleis folk forstår konsekvensane av ei potensiell gruvedrift. I tillegg viser eg at stadsforteljingar blir eit viktig ledd får å rettferdiggjere eller motarbeide gruveprosjektet. Heilt avslutningsvis viser eg korleis eit slikt omfattande gruveprosjektet innverkar i stadsdiskursar i Naustdal og Vevring.
Østnes, Ann Christin(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Denne masteroppgaven omhandler arbeidsmiljøet i en spesifikk bedrift. REC ScanCell AS i Narvik startet produksjon av solceller i 2002. De kommende årene vokste bedriften sterkt, spesielt i løpet av årene 2006 og 2007. De har på de meste hatt rundt 320 ansatte. Den globale finanskrisen som slo til høsten 2008, medførte at REC ScanCell måtte permittere 120 ansatte den påfølgende våren. Det sosiologiske interessante ble å finne ut hvordan effektene av den raske oppskaleringen av arbeidsstokken og den påfølgende nedbemanningen befestet seg i arbeidsmiljøet.
Denne oppgaven er skrevet som en del av masterutdanningen i erfaringsbasert ledelse på Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging ved Universitetet i Tromsø. Jeg har valgt å skrive min oppgave om ledelse og sykefravær. Dette er et relevant tema i min jobb som avdelingsleder. Slik jeg ser det er lederskap redskapet for å få til et godt arbeidsmiljø, og det er derfor viktig at lederskap får den nødvendige oppmerksomheten både på individuelt og kollektivt plan. For min del ble det en utvidet forståelse av temaet etter å ha hatt veiledning med en student i gjennom to år. Denne personen følte seg oversett av sin leder, fikk manglende støtte og oppfølging. Hun følte seg mobbet ut av organisasjonen. Det som kom fram i min beretning var uttalelser av henne som følgende; ”men hadde han bare sagt at han(lederen) brydde seg og støttet henne… og at han ønsket henne i stillingen….. Det var utsagn som gikk igjen i veiledningsprosessen. Dette dannet grunnlaget for at denne historien er blitt skrevet med fokus på ledelse, lederteorier og sykefravær. Er det lederstil eller evne med å tilpasse stil til situasjon som gjør at forholdet blir konfliktfylt for henne, har jeg belyst i oppgaven.
Sammendrag av masteravhandlingen
Coaching – nyttig for organisasjonen eller kun en hyggelig samtale?
Denne masteravhandlingen handler om implementering av coaching som et lederutviklingsverktøy i
et regionalt helseforetak med 12000 ansatte. Det regionale helseforetaket er paraplyorganisasjon for
4 helseforetak med fra 15oo til 6000 ansatte, med andre ord en stor organisasjon. De fire
helseforetakene er helt selvstendige organisasjoner som det regionale helseforetaket ikke har
styringsrett over.
Implementeringen, innskrivingen, av coaching som et lederutviklingsverktøy som har som siktemål
at lederne skal få en coachende lederstil, er et ambisiøst prosjekt. Planen for innskrivingen og
oversettelsene av hva coaching skulle være, var fra det regionale foretaket avklart før prosjektet ble
satt i gang.
Det var interne coacher som skulle benyttes, og det måtte derfor settes i gang opplæringsprogram
for disse interne coachene, tanken var med eksterne coacher. Dette ble etter to kurs så omskrevet
slik at opplæring ble gjort med interne coacher. I tillegg til det den planlagte opplæringen ble det
gitt tre andre opplæringer, for at målet med prosjektet skulle nås. For å dempe en eventuell konflikt
mellom veiledning og coaching, ble det igangsatt eget kurs i coaching for de som var utdannet
veiledere.
Implementeringen ble også ulikt fulgt opp av lederne ved de ulike helseforetakene, slik at ved to av
de fire foretakene ble oppslutningen god og suksesskriteriene for prosjektet nådd. For de to andre
foretakene var oppslutningen mindre og der kan lite resultat ses i dag. Ledernes engasjement var
tydelig utslagsgivende for å lykkes med implementeringen, noe som er en viktig lærdom.
En annen viktig lærdom, er at hva hensikten med coachingen er, må også være klargjort tydelig.
Prosjektet viste seg at nytten av coaching var i stor grad avhengig av settingen coachingen ble gitt i
og valg av coachingoversettelse. De ulike settingene krevde ulike coachingtilnærminger, ulike
coachingoversettelser. Det er viktig å ha med seg ved implementering av coaching i organisasjoner.
Coaching er ikke alltid coaching, og coaching hva er det?
25.05.11.
Tormod Aasland