Rett til beite for jordbrukseiendom på Finmarkseiendommens grunn

Abstract

Med finnmarksloven vedtok Stortinget å overføre eiendomsretten til om lag 95 % av landarealet i Norges nordligste fylke fra staten til et nytt rettssubjekt kalt Finnmarkseiendommen. I samme lov § 23 annet ledd ble det fastslått: «Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen.» I denne fremstillingen vil jeg undersøke om § 23 annet ledd er en kodifisering av en selvstendig rett som ligger til jordbrukseiendommer i Finnmark, eller om dette er en rett som hovedsakelig har sitt grunnlag i finnmarksloven. Dette vil danne grunnlag for en vurdering av i hvilken grad Finnmarkseiendommen, eller andre lovgiver måtte bemyndige, har adgang til å regulere utnyttingen av beiteretten, og eventuelt på hvilke vilkår det kan skje.