Mastergradsoppgaver i geologi
DSpace/Manakin Repository
Mastergradsoppgaver i geologi
Recent additions
-
Rydningen, Tom Arne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Apr-2010)[+][-]
Abstract: Batymetriske og seismiske data er analysert for å utrede den senkenozoiske utviklingen av kontinentalmarginen utenfor Troms. Prograderende kiler av glasigene avsetninger er identifisert nær munningen av de glasiale trauene Andfjorden og Malangsdjupet. En seismisk stratigrafi med to hovedenheter, S1 og S2, er definert. Enhet S2 viser hovedsakelig et prograderende mønster mot nordvest, mens S2 er aggraderende på kontinentalhylla og prograderende på skråninga. En utviklingsmodell for studieområdet er utledet, der en tidlig (glasi-)fluvial fase er etterfulgt av en fase karakterisert av større isdekker som nådde ut til eggakanten gjentatte ganger. Landformer på havbunnen er beskrevet og genesen til disse er tolket. Tre grupper av landformer er identifisert: subglasiale formelementer, formelementer dannet ved breranden, og post-glasiale formelementer. Under siste glasiale maksimum beveget isstrømmer seg i trauene, mens bankene var okkupert av en mer passiv is. Deglasiasjonen av studieområdet var trolig hurtig i trauene, da megaskala glasiale lineasjoner er godt bevart på havbunnen. Lineasjonene er overlagret av avsetninger som viser noen stopp eller mindre fremrykk under tilbaketrekningen. Forekomsten av en serie frontavsetninger på banken tyder på at tilbaketrekningen var langsommere her. Etter at området var deglasiert har havstrømmer og vertikal migrasjon av fluider modifisert havbunnen. URI: http://hdl.handle.net/10037/3789 File(s) in this item: 2
Errata-tar.pdf (13.54Kb)thesis.pdf (24.87Mb) -
Hansen, Kristina Louise (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Ringvassøya er lokalisert i nordøstlige del av Vest-Troms gneisregion som består av arkeiske til paleoproterozoiske bergarter separert av NV-SØ strykende grønnsteinsbelter. Berggrunnen i Lakselvhøgda på sørvestlige Ringvassøya domineres av tonalittiske gneiser (2885 ± 20 Ma) som har en utpreget NNV strykende foliasjon, som faller moderat til steilt mot SV og er intrudert av paleoproterozoiske mafiske gangsvermer (2403 ± 3 Ma). Lakselvhøgda skjærsone stryker ØNØ-VSV og faller steilt mot NNØ, og kutter den tonalittiske foliasjonen med høy vinkel og forskyver mafiske gangsvermer. Ved sammenstilling av beskrivelsene og de kinematiske indikatorene (forskyvning av markørenheter, dragfolding, mesoskopiske asymmetriske folder, strekningslineasjon, sigmoidale og asymmetriske årer, boudinage-strukturer, S-C type skjærbånd, dupleks, skjærbånd og skjærsoner) er Lakselvhøgda skjærsone tolket til å være en ØNØ-VSV strykende steil semi-duktil, dekstral, transpressiv skjærsone med opp-mot-Ø bevegelse. Den foretrukne modellen for dannelsen av Lakselvhøgda skjærsone er en kombinasjon av en progressiv og en transpressiv modell. En slik modell forklarer både den progressive utviklingen av skjærsonen fra lav til høy strain og kombinasjonen av dekstral sidelengs skjærbevegelse med en komponent av kompresjon. Skjærsonen i Lakselvhøgda viser likheter med NNØ-SSV og NNV-SSØ strykende skjærsoner fra seneste svekofenniske deformasjonsfase på Ringvassøya og Vanna. De NNØ-SSV strykende skjærsonene og Lakselvhøgda skjærsone utgjør ett sett av konjugerte sidelengs skjærsoner hvor kompresjonen er NV-SØ rettet og tektonisk kiling som er NØ-SV rettet. Lakselvhøgda skjærsone er dannet som følge av NV-SØ rettet kompresjon, som førte til dannelsen av orogen-parallelle skjærsoner på Ringvassøya og Vanna som følge av tektonisk kiling under den seneste svekofenniske deformasjonsfasen (ca. 1.75 Ga). URI: http://hdl.handle.net/10037/3436 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (5.186Mb) -
Wærum, Gard Ole (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven beskriver et studie som ble gjennomført på nordsiden av Botneheiafjellet på Svalbard sommeren 2010. Målet med studiet var å analysere bruddmønstre i den øvre triaslagrekken, med ekstra fokus på: (1) De Geerdalenformasjonen som er reservoarbergart for CO2 injeksjon i ”Longyearbyen CO2 lab project”; (2) intrusive dolerittgangers bruddmønster og deres innvirkning på bruddutviklingen til sidebergarter; (3) Botneheiaformasjonen ble også studert for å vurdere litologiske eller geografiske variasjoner i bruddorienteringer. Botneheiafjellet er lokalisert rett vest for den N – S strykende Billefjordforkastningen. Analoger av CO2-reservoaret finnes i De Geerdalenformasjonens tverrsnitt på nord og østsiden av Botneheiafjellet. De Geerdalenformasjonen er av mesozoisk alder og er avsatt i oppgrovende vekslende sykluser og er i tertiær utsatt for lagparallell og lavvinklet forkyvning i NØ retning grunnet reaktiveringen av Billefjordforkastningen i tertiær. Dolerittintrusivene er av sen jura – tidlig kritt alder og bryter gjennom Botneheia- og De Geerdalen-formasjonen, intrusivene er også nærmere undersøkt siden de også er funnet i CO2-reservoaret. 1711 bruddorienteringsmålinger danner grunnlaget for datasettene uttviklet gjennom dette studiet. Bruddene i studieområdet er delt inn i 4 hovedkategorier; (1) Laginterne; (2) Moderat hellende; (3) Steile planare & (4) Steile irregulære brudd og sprekkesystemer. NNØ – SSV orienterte brudd var dominerende gjennom området, etterfulgt av ØNØ – VSV, Ø – V og NNV – SSØ. De NNV – SSØ strykende bruddene er bestemt til å være de eldste etterfulgt av de ØNØ –VSV strykende bruddene, de to siste bruddorienteringene kunne ikke aldersrelateres. Siden de laginterne bruddene i De Geerdalenformasjonen viser lavinklet, steil og konjugert geometri, kan de ikke knyttes til ren ekstensjon. Kompaksjon kan gjennom overleiring stå for den tidlige utviklingen av de laginterne bruddene, som er klassifisert til å være pre-tektoniske brudd. Det er i de laginterne bruddene funnet stylolitter lokalt i studieområdet. Lagkuttende bruddsett er tektoniske bruddsett, de er dannet som mode I, II og III brudd. Flere av disse gjennomsettende bruddplanene ser ut som de følger samme orientering og lokalisering som de laginterne bruddene. Dette kan tyde på en felles dominerende tektonisk årsak. Skannlinjeanalyser viser at der de laginterne bruddene opptrer i høy frekvens øker sjansen for utvikling av gjennomsettende sprekker og dannelse av bruddkorridorer. URI: http://hdl.handle.net/10037/3426 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (23.22Mb) -
Bakkejord, Sandra Johansen (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Bergartsprøver fra Skagen på Flakstadøy, Lofoten er mikroskopert, analysert ved mikrosonde og gjort geotermobarometriske estimat på, alt for å kunne fortelle om den metamorfe utviklingen for bergartene. Resultatene forteller om en polymorf utviklingshistorie av de proterozoiske bergartene som Flakstadøy er bygd opp av. Flere eklogittforekomster er funnet på øyen, noe som ikke er så overraskende da øya består av over 20 % mafiske intrusjoner i form av gabbro, mangeritt, troktolitt, anortositt og noritt. Skagen området består mer eksakt av koronagabbro, paragneis, dioritt, retrograderte eklogitter og eklogitt. Det er klare bevis for at de retrograderte bergartene har vært eklogitter, da omfasitt er oppdaget i matriks og som poikiloblastisk korn i granat. De geotermobarometriske estimatene forteller om en maksimal eklogittfaciesparagenese ved metamorfe forhold på 25 ± 3,2 kbar og 660 ± 85 °C og et minimumforhold på ca. 14,5 ± 0,5 kbar 645 °C. Disse forholdene er tolket til å være gitt ved maksimal skorpetykkelse (skorpedybde på ca. 60 km) under subduksjonen for 480-430 Ma år siden, som er starten på dannelsen av kaledonidene. Ved et tidligere stadie og ved en laver skorpedybde ble de første granatene dannet i en koronatekstur. Granatkoronaer opptrer omkring olivin og ortopyroksen, samt plagioklas. Geotermobarometriske estimat gir et trykk på 18 ± 2,2 kbar og temperatur på 680 ± 100 °C for startdannelsen av koronateksturene. Eklogittforekomstene opptrer hovedsaklig i mafiske linser, duktile skjærsoner og i Al-rik protolitt. En retrogresjon etter eklogittfacies til høy amfibolittfacies er datert til 469-461 Ma (Corfu, 2004, 2007). Nedbrytning av omfasitt til symplektitt av diopsidisk klinopyroksen og feltspat er gitt et geotermobarometrisk estimat på 8 ± 0,5 kbar og 550 ± 100 °C. De fleste eklogittforekomstene er retrograderte eklogitter. URI: http://hdl.handle.net/10037/3425 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (5.342Mb) -
Kempf, Philipp (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Swath bathymetry, high resolution seismic and core data are analysed to describe the Late Weichselian and Holocene sedimentary processes and palaeoenvironment in Van Keulenfjorden, Spitsbergen. Bottom currents, the bathymetry of the fjord and the distance from sediment sources are the controlling factors for the sediment distribution as indicated by isopach maps. Sandur deltas at the mouth of tributary valleys cause repeated mass-transport along the slopes. Rapid postglacial isostatic uplift reactivated faults of the West Spitsbergen fold and thrust belt, which acted as pathways for thermogenic gas creating pockmarks. The results from this study confirm previous indications that an ice stream drained the Late Weichselian Barents Sea Ice Sheet through Van Keulenfjorden. The deglaciation of the fjord began ~11.2 cal. ka BP with a retreat rate of ~160 m a-1. A hiatus between 10.7 cal. ka BP and 7.0 cal. ka BP in the outer part of the fjord was most likely caused by bottom currents. Following a warm period between 10.7 cal. ka BP and min. 7.0 cal. ka BP increasing IRD content indicates slow but steady cooling. Glacial activity in the Holocene peaked at 2.8 cal. ka BP, resulting in the deposition of morainal banks. Adjacent to these morainal banks two debris flow lobes were deposited. They are interpreted to be the product of two consecutive surges. This contradicts the conclusions of previous investigations, where the upper lobe is interpreted to be from the Little Ice Age. Since 2.8 cal. ka BP the glacial activity was relatively constant. The terminal position of the Nathorstbreen from 2.8 cal. ka BP was reached in the late 19th century. While the work of this study was conducted Nathorstbreen surged and almost reached the front position from 2.8 cal. ka BP again. URI: http://hdl.handle.net/10037/3422 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (12.53Mb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no