Abstract:
Sustainable harvesting requires reliable quantitative estimates of pre-harvesting population size, however, within low management budgets, good quality predictions are often difficult to obtain. For the popular game species willow ptarmigan (Lagopus lagopus) estimates of population density or relative indices are often obtained from line transect surveys, however, the quality of estimates could be sensitive to low sampling effort. Additional ptarmigan population data is hunting statistics, but the potential lack of convergence between population density and hunting bag remains a concern. The sympatric rock ptarmigan (Lagopus muta) is commonly given much less management attention, and the species is often arbitrarily expected to show synchronised dynamics with willow ptarmigan. In this paper we evaluate different population indices obtained from willow ptarmigan line transects surveys in late summer, and catch reports of subsistence snare trapping in late winter, and specifically assess these indices’ ability to predict subsequent ptarmigan hunting bags in eight municipalities in northernmost Norway. We use line transect data from 6–7 years of varying monitoring effort, snare trapping data from between 6 and 12 years in different municipalities, and hunting statistics from 7–8 years in all municipalities.
Generalised linear mixed-effect models indicated that only crude predictions of the subsequent willow ptarmigan hunting bags could be made from the line transect estimates under the current management regime. The snare trapping index made only a minor improvement of the prediction, and although the potential effects varied between municipalities, its inclusion as a predictor is not generally recommended in future ptarmigan management. The rock ptarmigan hunting bags could not be predicted by any of the available pre-harvesting indices. Variance component analyses revealed pronounced lack of systematic variation in all indices for both ptarmigan species, consequently any prediction of subsequent hunting bag outcome, should be highly conservative. Although we did not find clear tendencies of better predictions in municipalities with higher line transect effort, we suspect that the monitoring effort needed to provide useful pre-harvest indices is highly underestimated in the current management regime. Potentially unknown ptarmigan population processes and an elevated hunting pressure, should encourage management to increase, knowledge-based ptarmigan monitoring in the future.
Key words: willow ptarmigan; rock ptarmigan; sustainable harvesting; population density indices; line transect; snare trapping statistics; hunting statistics; population dynamics; population monitoring; game management; arctic ecosystems; Finnmark; Norway.
Gjennom de siste 20-30 år har det vært en desentraliseringstrend i forvaltningen av verneområder med mål om økt deltagelse og større bruk av lokal kunnskap. Trass gode intensjoner har desentraliseringsforsøkene hatt blandet suksess, blant annet grunnet et forenklet syn på lokalsamfunnet som en homogen enhet. For å belyse dette ble det i 2009 og 2010 gjennomført to spørreundersøkelser i fire norske verneområder, med hensikt å undersøke tilknytning til området samt holdninger til allemannsretten, vern og forvaltningsnivå blant tilreisende (N=88), lokale uten rettigheter (N=161) og lokale med rettigheter (N=97). Tilknytning og støtte til allemannsretten var generelt stor blant gruppene, men rettighetshaverne skilte seg ut ved å være sterkest tilknyttet området, samt mer skeptisk til allemannsretten. Lokale ønsket større rettigheter til bruk enn tilreisende. Tilreisende var svært positive til vern, mens lokalbefolkningen viste større variasjon, med rettighetshaverne som mest negative. Nasjonale miljømyndigheter ble hovedsakelig støttet av tilreisende grunnet objektivitet og frykt for kortsiktige økonomiske interesser blant lokalbefolkningen. Lokale, særlig rettighetshaverne, sluttet opp om lokale miljømyndigheter grunnet lokal kunnskap og tradisjon. At lokalbefolkningen generelt var mer skeptisk til vern og nasjonal forvaltning viser en utpreget råderettsfølelse. Det var imidlertid stor heterogenitet i holdningene, særlig blant de lokale, som bør tas hensyn til ved desentralisering.
Det eksisterer lite kunnskap på marin sjøvandring til sjørøye og sjøørret, data som er viktige for å forvalte disse artene i framtiden. På bakgrunn av dette, ble tjue sjørøyer og tjue sjøørreter merket med akustiske merker fra Halsvassdraget i Finnmark. Fiskene ble fulgt ved hjelp av 50 automatiske lyttestasjoner, som var som var fordelt på tre transekt. Resultatene viste at artene fordelte seg forskjellig både langsetter og på tvers av fjorden. Sjørøya oppholdt seg generelt mest i ytre del av fjordsystemet, mens sjøørreten var mest i midtre og indre del. Mønstret var tydeligst på forsommeren og sammenfalt med at temperaturen var lavere og saliniteten høyere på forsommeren i ytre del av fjorden enn i midtre og indre del. Senere i sesongen når også sjøørreten ble registrert mer i ytre del av fjorden, var temperaturen og salinitet mer lik i hele fjordsystemet. Selv om begge artene generelt oppholdt seg mye langs litoralsonen, ble de også registret hyppig pelagialt gjennom hele sjøvandringen. Disse og framtidige data om vandringer til sjørøye og sjøørret i sjøfasen vil kunne bidra til en bedre forvaltning av artene i dette habitatet, samt også å bedre forutsi hvordan artene vil respondere på framtidige klimaforandringer i det marine miljø.
Sommersonevekst i otolittene hos røye (Salvelinus alpinus) ble korrelert mot lufttemperatur og snødybde i tre vassdrag på Svalbard. Det var en positiv korrelasjon med høy temperatur, og en negativ korrelasjon med snødybde.
Gammaherpesvirus causes the disease, malignant catarrhal fever (MCF), in wild and domestic ruminants worldwide. In Norway MCF occurs sporadically in wild and domestic ruminants. The present study examined the extent that semi-domesticated reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Finnmark, Norway, are exposed to gammaherpesvirus. A serological screening was performed to determine the prevalence of gammaherpesvirus antibodies on slaughtered reindeer in Finnmark. The overall seroprevalence was 3.5% (n=3339). The effect of geography, animal density, age, gender and carcass weight on the risk of exposure to gammaherpesvirus (i.e. seropositive) was assessed using a logistic regression model.Polymerase chain reaction (PCR) was performed, both a specific OvHV2 protocol, targeting the FGAM synthase in ORF 73, and a consensus PCR to detect a wider range of gammaherpesviruses, targeting the polymerase gene. Amplified products from both PCR methods were sequenced. Results from the OvHV2 PCR showed 35% homology (48 nucleotides) to OvHV2, however the match did not correlate to the expected sequence location between the second set primers (555/556). Alignment of sequences obtained from the consensus PCR to other known gammaherpesviruses in GenBank, showed greater but still restricted homology. This suggests that reindeer in Finnmark may be infected by an unknown gammaherpesvirus.