Mot en moderne byorganisering : analyse av byorganiseringens diskurs i Hammerfests og Bodøs bebyggelse og byregulering gjennom 1800-tallet

Abstract

Avhandlingsarbeidet har vært en del av forskningsprosjektet ”Arkitektur i Nord-Norge” som hadde som mål å fokusere på områder som ikke tidligere hadde vært forsket på i særlig grad – som f.eks. byplanleggingen på 1800-tallet. Et hovedspørsmål har vært hvilken betydning bygningsloven av 1845 fikk for utviklingen. Loven innførte et reguleringsprinsipp der bebyggelsen skulle deles inn i rettvinklede kvartaler – altså et slags sjakkbrettmønster. Hvordan ble dette forstått av borgere og embetsmenn i Bodø og Hammerfest? De hadde vel klart å organisere byene sine greit før denne loven kom? <br>Avhandlingens utgangspunkt er byenes fysiske formene, altså hvordan bygninger var plassert i forhold til gater og plasser. Men de fysiske restene er det få av i dag på grunn av bombingen av Bodø og brenningen av Hammerfest under andre verdenskrig. Arbeidet har derfor måtte dreie seg mye om å rekonstruere et bilde av 1800-tallets byer ved hjelp av skriftlige kilder, fotografier, kart og tegninger. Dette er utgangspunktet for en analyse av prosessene som lå bak organiseringen av gater, plasser og hus etter at staten etablerte Hammerfest i 1789 og Bodø i 1816 og frem til omkring 1900. I løpet av 1800-tallet utvikles lovverket for byregulering med bygningsloven av 1845 som en milepæl. Men analysen konkluderer blant annet med at den eldre organiseringsmåten (fra før 1845) speiles i reguleringsplanene som strengt tatt bare skulle speile bygningsloven. De nye reguleringsprinsippene ble altså ikke umiddelbart forstått. Loven representerte nemlig en omfattende modernisering som forutsatte nye måter å tenke om tid og rom på. Mot slutten av 1800-tallet påvirkes byreguleringens praksis av generelle samfunnsendringer og utvikles også uavhengig av bygningslovens paragrafer.