| Abstract: | I denne oppgaven analyseres effektiviteten til norske fengsler. Fokus er på indre effektivitet, det vil si hvor godt fengslene utnytter sine ressurser i produksjonen av sine daglige aktiviteter. Analysen tar for seg effektiviteten til det enkelte fengsel i 2009 og 2010. Eventuelle skala- og spesialiseringsegenskaper i driften av et fengsel blir analysert. Undersøkelsen tar også for seg om det er noen sammenheng mellom endringer i ressursbruk og effektivitet. Til slutt undersøkes eventuelle effektivitetsforskjeller mellom ulike regioner i Norge, og effektiviseringspotensialet i norske fengsler beregnes. Undersøkelsen tar utgangspunkt i distansefunksjoner og Farrells effektivitetsbegreper. Data Envelopment Analysis (DEA) brukes som metodisk rammeverk for å beregne effektivitet. Samlet effektiviseringspotensial i driften av fengslene beregnes til 326 millioner kroner i 2010. Det påvises ikke betydelige skalaegenskaper, eller sammenheng mellom kostnads- og effektivitetsendringer. Derimot er spesialiserte fengsler mer effektive enn fengsler med både åpne og lukkede plasser. Det foreligger også regionale forskjeller i effektivitet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3596 |
| Abstract: | Denne studien tar for seg hvordan produsenter kan prise sine produkter optimalt, samt hvordan de kan finne den optimale reklameinnsatsen. Den tidligere forskningen på området har sett lite på hvordan produsenter kan optimalisere empirisk, noe som i hovedsak skyldes at slike analyser krever gode markedsdata. I denne oppgaven ser jeg nærmere på hvordan en mineralvannsprodusent kan optimalisere to aggregerte produkter med hensyn på pris og markedsføring. Analysen starter med å tilpasse data, slik at regresjonsanalyser kan benyttes. Med utgangspunkt i parametre fra regresjonsmodellene optimaliseres prisene ved fire ulike metoder. Den første metoden optimaliserer priser etter en ordinær måte uten substitusjon. Videre benyttes en Monte- Carlo simulering i den neste modellen, slik at en får med variasjon fra dataene inn i den matematiske modellen. Deretter optimaliseres prisene med substitusjon, hvor substitusjonseffekter fra det andre produktet tas med. Til slutt optimaliseres prisene ved å innføre både stokastikk og substitusjon. Innføringen av stokastikk og substitusjon i optimaliseringen kan karakteriseres som et nytt felt innen forskning, da dette ikke er gjort før. Den siste analysedelen som gjennomføres omhandler hvordan mineralvannsprodusenten kan optimalisere reklameinnsatsen. Det viste seg at de nåværende prisene til mineralvannsprodusenten var signifikant forskjellig fra de optimale prisene som framkom av analysen, og at det er store gevinster å hente dersom man benytter optimaliseringsmodellene. Videre hadde substitusjonseffektene en negativ påvirkning på salgsinntektene. Reklameinnsatsen var heller ikke optimal i denne analysen. I tre av fire tilfeller brukte mineralvannsprodusenten for mye reklame, noe som resulterte i at de tapte mange kroner på det overskytende. Nøkkelord: Mineralvann, optimale priser, reklameeffekt, Monte- Carlo simulering, elastisiteter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3480 |
| Abstract: | Temaet for oppgaven har vært kontraktsstyring i Statens vegvesen Region nord. Målet gjennom hele oppgaven har vært å belyse de utfordringer som Statens vegvesen Region nord har i oppfølgingen av sine driftskontrakter med private entreprenører. Problemstillingen er besvart med utgangspunkt i tre forskningsspørsmål som belyser hvilken kontraktsform som brukes til driftskontraktene og hvilke styringsmekanismer som brukes i forhold til måloppnåelse. Jeg har også studert om det er oppgaver i kontrakten det er rettet større oppmerksomhet mot enn andre. I tillegg belyses hvilken relasjon partene har til hverandre i kontraktsarbeidet. Kontraktsteori er et omfattende og et svært aktuelt tema, spesielt innenfor offentlig forvaltning. Media har det siste året satt fokus på offentlige innkjøp og inngåtte avtaler med private leverandører. Statens vegvesen har også fått mye omtale i media om dårlig vegvedlikehold, dårlig vegstandard med store vedlikeholdsetterslep, og konflikter med entreprenører som må løses av domstolene. Kontraktsteori er et stort fagområde med mange forskjellige innfallsvinkler. Som ramme til min oppgave har jeg i tillegg til kontraktsteori brukt agentteori, transaksjonskostnadsteori og relasjonsteori. Alle er sentrale teorier i forhold til min studie innenfor kontraktsstyring. Informasjon om Statens vegvesen og driftskontraktene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, samt på intervjuer med nøkkelinformanter. Dataene brukt i analysen er innhentet gjennom intervjuer. I analysen har jeg sammenlignet funn fra intervjuene og drøfter funnene opp mot teorien og i forhold til problemstillingen. Analysen deles inn i henhold til de tre forskningsspørsmålene. Hovedfunnene i studien indikerer at det er utfordringer for Statens vegvesen Region nord i oppfølgingen av driftskontrakter med private entreprenører. Kontraktene viste seg å være komplekse og detaljerte. Autoritet står sentralt som styringsmekanisme til måloppnåelse, og kontroll fremstår som kjernen i styringen av driftskontraktene. Statens vegvesen sin utfordring i relasjon til sine entreprenører er å skape god tillit i alle kontraktsforhold. Nøkkelord: Statens vegvesen, Agentteori, Styringsmekanismer, Relasjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3477 |
| Abstract: | I denne studien har jeg undersøkt hvordan sosiale relasjoner påvirker selgeres hverdag i B2B bedrifter. Gjennom en eksplorativ fremgangsmåte har jeg forsøkt å belyse fire forskjellige sider ved temaet: Hvilken plass har sosiale relasjoner i bedrifters kjøps- og salgsprosess? Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at sosiale relasjoner mellom selgere og kunder i et B2B - marked skal oppstå? Hvilke positive og negative effekter kan sosiale relasjoner i B2B-markeder medføre for selgere? Hvordan kan man måle relasjonsstyrke? I undersøkelsen har jeg benyttet meg av en kvalitativ datainnsamlingsmetode, hvor det ble utført semistrukturerte intervjuer av seks informanter fra fem bedrifter hvor fire av disse er lokalisert i Nord-Norge og en i Oslo. I min litteraturgjennomgang hvor jeg benyttet ulike teorier fra ulike forskningsfelt, og tilpasset disse til en B2B – setting, argumenterte jeg for hvordan sosiale relasjoner teoretisk ville påvirke selgeres hverdag i B2B. Denne fremgangsmåten viste seg å gi gode muligheter til å forutse sosiale relasjoners rolle i B2B markeder og disse viste seg i all hovedsak å være sammenfallende med mine informanters praktiske erfaringer, noe som tyder på at man i fremtiden ikke trenger å utvikle nye teorier innen B2B området men at man kan tilpasse eksisterende teorier. Jeg har i studien funnet og beskrevet to negative effekter av sosiale relasjoner som ikke tidligere er beskrevet, at selgere kan føle usikkerhet for om avtaler er inngått og at rabatter gitt til gode relasjoner kan føre til negative effekter opp mot andre kunder. I denne studien klarte jeg ikke å finne gode mål for relasjonsstyrke ved hjelp av tidligere metoder, og grunnet dette punktets viktighet i forhold til fremtidig forskning på sosiale relasjoner så anbefaler jeg at det bør fokuseres sterkt på dette problemet i fremtidig studier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3469 |
| Abstract: | I denne studien har jeg undersøkt norske oppdrettskonserns etterlevelse av internasjonale regnskapsstandarder gjennom analyse av hvordan selskapene har verdivurdert oppdrettslaks i sine årsregnskaper på konsernnivå. Dette inkluderer en undersøkelse av hvilke faktorer som inngår i virkelig verdivurderingene. Videre har jeg undersøkt hvordan endringen av IAS 41 anno mai 2008 har påvirket årsregnskapene. Verdien på laks som ikke har oppnådd slakteklar størrelse blir målt på to ulike måter avhengig av hvilket stadium i livssyklusen den er. Rogn, smolt, yngel og liten fisk blir innregnet til påløpte produksjonskostnader målt til historisk kost, så fremst det ikke er behov for nedskrivning. Når estimert virkelig verdi overstiger påløpte produksjonskostnader, blir de biologiske eiendelene målt til virkelig verdi basert på salgspris på balansedagen. I enkelte tilfeller benyttes også forwardpriser dersom markedspris for denne lokasjonen ikke er tilgjengelig. Disse prisene blir juster for avvik i kvalitet og vekt, faktorer som er avhengig av hvilke lokasjon det beregnes virkelig verdi for. Videre blir det gjort fradrag for slakte- og transportkostnader, samt en omregning til rund vekt i stedet for slaktet vekt. Prisene blir multipliser med total biomasse per lokasjon, noe som er avhengig av flere volum- og tilvekstestimater. Samlet utgjør disse faktorene verdivurderingsmodellen som benyttes i praksis. Fremgangsmåten for estimeringen av virkelig verdi har store likheter med netto nåverdiberegningen som hjemles i IAS 41.20. Det faller naturlig at to modeller som skal estimere salgsverdien i et aktivt marked som ikke eksisterer, ender opp med svært like fremgangsmåter basert på et begrenset antall økonomiske faktorer. Endringen i paragraf 20 og 21 har oppnådd en presisering av hvilke markeder og priser man skal se til under hvilke omstendigheter. Endringen gir støtte til oppdrettsnæringens klage på Finanstilsynets vedtak, og er i tråd med den endelige avgjørelsen fra Finansdepartementet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3468 |
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no