| Abstract: | I problemstillingen har jeg sett på produksjonsvirkninger av endringer i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, nærmere avgrenset til virkning av resultatbasert omfordeling i forskningsproduksjonen. Oppgaven er konsentrert om sammenhengen mellom incentivordninger på institutt/forskernivå og vitenskapelig produksjon, og eventuelt andre faktorer som påvirker output. Teoretisk grunnlag for oppgaven er bruk av Prinsipal-Agent-teori, og med supplerende innspill fra sosialpsykologiske og psykologiske betraktninger på menneskelig atferd. En utvidelse av den enkle og lineære Principal – Agent – modellen er basert på Multi –Task – analyse. Pricipal – Agent – modellene er supplert med arbeidsmarkedsteori. Som empirisk grunnlag for oppgaven er det brukt statistikk for universiteter og høgskoler hentet fra Database for høgere utdanning, DBH, i tillegg til registreringer i Frida og Cristin. Funn her er grunnlag for en kvalitativ analyse i form av et intervju med de enhetene som har høyest produksjonsvekst målt i vitenskapelig produksjon pr faglig ansatt gjennom perioden 2004 - 2009. I tillegg til denne analysen, har jeg gått gjennom aktuelle dokumenter som er skrevet om emnet. Gjennom en dokumentanalyse har jeg brukt sentrale funn, perspektiver og konklusjoner fra nasjonale og internasjonale evalueringer. Innføring av insentiver i sektoren ser ut til å ha bidratt til økt produksjon. Dette gjelder helt klart for vitenskapelig publisering, noe som også er tendensen når en ser på den positive utviklingen Norge har hatt sammenlignet med andre land. Departementet har ut fra dette i stor grad oppnådd mål som var satt for innføring av resultatbasert finansiering i UH-sektoren. Når det gjelder kvalitative mål, har det ut fra oppgavens rammer ikke vært mulig å gjøre konklusjoner om kvalitet. Arbeidet kan også konkludere med at forskningsinsentiver i stor grad er videreført til lavere nivå ved de fleste universitetene. Form, nivå og styrke varierer fra institusjon til institusjon. De økonomiske insentivenes intensitet synes å være relativt svak i den interne videreføringen, og spørreundersøkelsen konkluderer med at det er ikke-økonomiske insentiver som i stor grad har bidratt til produksjonsendringer. Det eksisterer ingen former for variabel lønn knyttet til vitenskapelig produksjon på individnivå. Derfor vil betydningen av fastlønn være sentral for å beholde og rekruttere dyktige fagfolk. Det må tilbys en arbeidskontrakt med ”tilstrekkelige” vilkår, konkurransedyktig lønn og utviklingsmuligheter som rekrutter de beste og som gir motivasjon til innsats. Siden innføring av insentiver for utførelse av en oppgave påvirker forholdet til andre oppgaver, må resultater og effekter vurderes samlet og om disse er i tråd med enhetens målsettinger. Utilsiktede effekter tilsier at 1) insentivenes intensitet i forskningsproduksjon bør vurderes, eller 2) enheten bør vurdere innføring av insentiver i undervisning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3470 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg hvilke effekter det har at en region har vesentlig høyere intraregionale transportkostnader enn en annen, noe som gjøres ved å anta en sentrum-periferimodell med to regioner og to sektorer. I første del av oppgaven gjør jeg rede for bakgrunnen for oppgaven, og diskuterer deretter forskjellige teorier og begreper. I andre del forteller jeg kort om Ny Økonomisk geografi, og setter opp sentrum-periferimodellen. Deretter ser jeg på hvordan økonomisk aktivitet blir fordelt mellom de to regionene når vi kun opererer med interregionale transportkostnader. I tredje del introduserer jeg intraregionale transportkostnader i modellen. Deretter analyserer jeg resultatene og knytter disse opp mot regionale ulikheter mellom Nord- og Sør-Norge. Det er tydelig at den regionen med høyest intraregionale transportkostnader vil bli mindre attraktiv overfor den andre i de fleste tilfeller. Ulike politiske tiltak kan bli satt i verk for å gjøre en region mer attraktiv og dermed forhindre fraflytting fra denne. Jeg undersøker også om resultatene endrer seg dersom vi opererer med andre transportteknologier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3465 |
| Abstract: | In this thesis, the value chain for Fairtrade labeled goods is examined from ethical consumers in the north to producer organizations in the south. From there, the analysis studies how the income can be shared between producers, stakeholders and communities in different scenarios. Profit functions are used in a principal-agent setting to analyze participation constraints as well as incentive compatibility constraints when the producers bear private effort costs. One scenario where individual effort is observable is examined, then one where only the average effort of all producers delivering to a cooperative is observable, first in a single period setting, then in a multi period setting. What is found is different constraints for how big a fraction FLO can require producers to pass on to stakeholders or community projects and still wanting to be part of the Fairtrade cooperative and apply an efficient effort level. This fraction depends on how much more consumers in the north are willing to pay for Fairtrade labeled goods and, when only average effort is observable, the size of the cooperative. In the multi period setting the constraints are also dependent on the discount rate of producers. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3461 |
| Abstract: | This thesis discusses some of the anomalies observed in economics in general. Anomalies are classified as behavior that is contradictory to utility theory and/or Nash equilibrium behavior. The thesis reviews an experiment and classifies some of the anomalies detected through the experiment. The experiment is based on a two stage R&D game, allowing firms to cooperate in R&D. Risk is introduced for the firms through random variables. This thesis looks at models that can be used to explain anomalies. Most successful were the models allowing loss aversion and risk aversion when subjects cooperate in R&D. On the other hand, the attempts were less successful in most cases where subjects did not cooperate in R&D. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3455 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar opp forskjeller i renter i ulike renteinstrumenter, kalt for risikopremier. Risiko som i hovedsak kan knyttes til usikkerhet om fremtidig renteutvikling. Gjennom teori og undersøkelse som finnes i finanslitteraturen og egne undersøkelser er det grunnlag for å konkludere med tilstedeværelse av risikopremier i terminrenter. Derav vil i tillegg til forventninger til fremtidig rentenivå terminrenter også inneholde en risikokompensasjon. Denne risikopremien kan variere i størrelse og over tid etter hva som markedsmessige forhold måtte endre seg. I tråd med forskjeller i korte og lange renter, tar også oppgaven opp spørsmålet om å velge fast eller flytende rente i boliglån. Undersøkelser her viser at det blir dyrere å velge fast boligrente enn å la det være flytende i markedet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3268 |
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no