Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap

DSpace/Manakin Repository

• Home
• Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
• Norges fiskerihøgskole
• Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap

Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap

The collection contains 81 document(s)

Browse by: Titles | Dates | Authors

Show author list

Share on Facebook

 

Recent additions

• Antibakteriell aktivitet i uer (Sebastes marinus)

  Jacobsen, Espen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2008)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Det ble i denne oppgaven gjennomført en undersøkelse for antibakteriell aktivitet i ulike vev og organer i vanlig uer (Sebastes marinus). Totalt ble 11 forskjellige organer undersøkt for antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Pesudomonas aeruginosa, Cornyebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med 60% (v/v) acetonitril tilsatt 0,1% trifluoreddiksyre. På grunn av høyt saltinnhold dannet løsningen to faser; en acetonitrilrik organisk fase og en vannfase rik på salt. Vannfasen ble videre separert vha. fast fase ekstraksjon (SPE). Eluater fra SPE og organisk fase ble deretter screenet mot de fire nevnte bakteriene for antibakteriell aktivitet i Bioscreen C. Aktivitet ble registrert i alle organer/vev. Særlig stor grad av aktivitet ble målt i enkelte vannfaseeluater fra blant annet; galleblære, hjerte, mage, milt, skinn og øye. C. glutamicum var generelt den mest følsomme bakterien av de testede bakteriestammene, men også den andre Gram positive bakterien S. aureus viste høy følsomhet overfor noen eluater. De Gram negative bakteriene E.coli og P.aeruginosa viste høyere toleranse for de testede prøvene. Det ble for noen få eluater funnet antibakteriell aktivitet mot disse. For alle ekstrakter fra organisk fase ble det registret liten eller ingen hemming. På bakgrunn av resultatene etter den innledende screeningen og gjenværende materiale ble ekstrakter valgt ut til videre fraksjonering vha. høytrykk væskekromatografi (HPLC). Påfølgende antibakterielle aktivitetsmålinger av fraksjoner fra HPLC viste at for flere organer fant man igjen stor grad av antibakteriell aktivitet funnet i disse ved den innledende screeningen. Det ble i 80% SPE eluat fra skinn funnet fraksjoner med høy antibakteriell aktivitet med en retensjonstid på mellom 48-61 minutter fraksjonering. Disse ble testet vha. masse spektrometri (MS) og struktur ble identifisert ved flere av fraksjonene til å være lysofosfatidylkolin, nærmere bestemt palmitoyl-lysofosfatidylkolin (16:0).

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/3565

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (527.8Kb)
• Bioactive molecules extracted from the marine sponge Aplysilla sulfurea and the marine phytoplankton Porosira glacialis

  Varmedal, Ingrid (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-May-2009)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Aqueous and organic extracts of the Arctic sponge Aplysilla sulfurea and methanolic extracts from the Arctic phytoplankton Porosira glacialis were fractionated using preparative HPLC into 40 fractions according to the polarity of the components in the extract. The fractions were tested for antibacterial, anticancer and antioxidative activities. After re-chromatography, active fractions were analyzed by mass spectrometry in order to identify components responsible for the confirmed activities. In the organic extracts of the sponge, fractions containing cytotoxic activity were found. Ianthelline, a di-brominated molecule with molecular mass 472.9672 was tentatively identified as the cytotoxic compound. The antibacterial activity of this molecule has previously been published, but the cytotoxicity related to human cancer cell lines has not been reported. The antioxidative activity found in the same fractions was not further investigated due to the likely cytotoxicity of the compound. The semi-aqueous fractions from the pellet of the phytoplankton Porosira glacialis were found to have antioxidative activity. No cytotoxicity was found, and this made the antioxidative components interesting for further investigation by mass spectrometry in order to elucidate the structure. However, the data were complex and not clear, and further investigation will be necessary in order to come to an identification.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/3561

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (1.583Mb)
• Vekst og produksjonsdynamikk hos rosenglassreker (Pasiphaea multidentata) i Ullsfjorden, Nord-Norge

  Fause, Håvard Tjelmeland (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2011)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Fangst av Pasiphaea multidentata foregikk ved Lattervika og i Eidstranddjupet i Ullsfjorden, Nord-Norge. Rosenglassrekene ble lengdemålt, kjønnsbestemt og veid. Modalgruppeanalyser ble foretatt for identifisering av kohorter fra lengdefrekvensdiagrammer. Det ble foretatt beregninger av vekst ved hjelp av potensfunksjonen W=a*L^b, mens aldersestimering ble foretatt ved analyse av øyerognandel hos hunnene gjennom hele året. Maksimal lengde (L_∞) og vekstkoeffisienten (k) ble beregnet fra von Bertalanffys vekstfunksjon. Dødeligheten av bestanden ble estimert ut fra disse verdiene. Lengdefrekvensfordelingen av populasjonen viser 2-3 ”topper” som kan regnes for å være årsklasser. Rosenglassreker gyter gjennom hele året, vi fant hunner med egg i alle innsamlingsmånedene, og i alle måneder fant vi hunner med øyerogn. Dette betyr en kontinuerlig gyting. Samtidig har vi noen klekketidspunktstopper som vises ved toppene i lengdefrekvensfordelingen. Det finnes én klekketidspunktstopp i populasjonen av rosenglassreker i Ullsfjord, det er i mai måned. Tørrvekt-lengde-forholdet for hele bestanden var stigningskoeffisienten b = 2,7 - 2,9, og L_∞ = 34,90 - 42,09, mens k = 0,4 – 0,62. Rosenglassreker i Ullsfjorden lever 6-7 år noe som er mye lengre enn i Middelhavet. Rosenglassrekene har antakelig et vertikalt vandringsmønster, hvor det er de minste rosenglassrekene som foretar vandringer på natten, for så å ”slippe” seg ned til bunnen. Dødeligheten for populasjonen ved en sammenslått lokalitet (Lattervik/Eidstranddjupet) var Z = 1,22. Produksjonen av populasjonen var relativt høy fram til kjønnsmoden alder (P/B = 20,52 år-1), mens for hele populasjonen ble den estimert til å være 0,43 år-1.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/3552

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (2.375Mb)
• Fat, fatty acids and fat soluble nutrients in fillet of farmed and wild Atlantic salmon (Salmo salar L.)

  Tømmerås, Siri (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-May-2011)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  One of the main reasons for the advise to consume more seafood is to obtain adequate dietary levels of long chain polyunsaturated fatty acids, eicosapentaenoic acid (EPA; 20:5n-3) and docosahexaenoic acid (DHA; 22:6n-3). The recommended dietary intake of these fatty acids is between 0.2-0.5g/day, or consumption of at least two servings of fish, preferably fatty fish per week. The aquaculture industry today provides almost half of all fish and fish products consumed around the world. Traditionally, fish meal and fish oil have been the main ingredients in formulated feed used in intensive farming of marine and diadromous fish. Due to the rapid growth in aquaculture production, the demands for fish meal and fish oil has exceeded the supply, leading the industry to find other sources of protein and oils to satisfy the nutritional quality of the fish. It is now common to substitute some of the marine ingredients with vegetable meal and oil. Atlantic salmon (Salmo salar L.) is the major species in the diadromous group with Norway as the leading producer. In 2010, about one million tons were produced in Norway, accounting for approximately 68% of the world’s total production of farmed Atlantic salmon. The overall aim of this thesis was to evaluate human nutritional value of farmed Atlantic salmon produced in Norway with regard to the composition and content of fatty acids, astaxanthin and vitamin D3, and to compare with wild Atlantic salmon. The results showed that farmed Atlantic salmon had total lipid content of 11.4% which is twice the amount in wild Atlantic salmon. Furthermore, the content of EPA and DHA was 0.42g and 0.61g/100g fillet, respectively in farmed Atlantic salmon. In wild Atlantic salmon the total content of EPA and DHA were 0.19g and 0.36g/100 g fillet. The n-6/n-3 ratio was 0.37 and 0.07 in farmed and wild Atlantic salmon, respectively. The content of astaxanthin in farmed and wild Atlantic salmon was similar. Farmed Atlantic salmon had an average astaxanthin content of 5.2mg/g sample, while wild had an average content of 4.8mg/g sample. In determining the vitamin D3 content the results were very ambiguous, leading us to dismiss all data. However, the high fat content makes the farmed salmon an excellent source of these health promoting fatty acids. Dependent on the suggested daily requirement of EPA and DHA, 20-50g of farmed Atlantic fillet is sufficient to satisfy the daily needs. In addition the ratio between n-6 and n-3 is very low and well below the value often recommended by nutritional experts.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/3475

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (1.088Mb)
• Energimobilisering og -deponering hos arktisk røye (Salvelinus alpinus) : ved forlenget sult eller fôring om våren

  Martinsen, Mads; Strøm, Vidar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-May-2011)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Arktisk røye (Salvelinus alpinus) ble brukt for å undersøke fysiologiske og biokjemiske forskjeller mellom en gruppe fisk sultet og en gruppe fisk tilbydd fôr i den samme perioden. Dette var i forlengelsen av en vinterfase der fisken hadde lite eller ingen fôrinntak. Forsøksfiskene var 360 individer med bakgrunn i en anadrom røyebestand fra Vårfluesjøen på Svalbard. Disse ble holdt ved Havbruksstasjonen i Kårvika. Fiskene ble holdt på simulert naturlig fotoperiode (69 oN) og konstant ferskvannstemperatur på 5 oC fra 25. mars til 17. juni 2010. De ble også fulgt opp etter forsøksslutt, fram til 17. august, med observasjoner på vekt, lengde og morfologiske tegn til kjønnsmodning. Den sultede fisken hadde signifikante reduksjoner i vekt og kondisjonsfaktor gjennom forsøket, samt en mobilisering av kroppsfett, leverglykogen og kroppsprotein. Rundt halvparten av vekttapet skyldtes tap av vann. Parallelt med dette ble det målt en tilsynelatende nedregulering av det metabolske apparatet. Dette med bakgrunn i en reduksjon i den totale katalytiske kapasitet hos flere leverenzymer sentrale i metabolske prosesser; glukose-6-fosfat dehydrogenase (G6PDH), 3-hydroksyacyl-coenzym A dehydrogenase (HOAD) og laktat dehydrogenase (LDH). Blant fisken tilbydd fôr var det en stor variasjon i når fisken startet å øke i vekt. Enkelte individer økte i vekt gjennom hele forsøksperioden, mens andre ikke startet å øke i vekt før etter forsøksslutt. Det var en klar sammenheng mellom kjønnsmodning og vektøkningstidspunktet, der individene som var på et kjønnsmodningsspor startet å øke i vekt tidligere enn umoden fisk. Fisk som økte i vekt gjennom hele forsøksperioden akkumulerte fett, protein og leverglykogen, og hadde en tilsynelatende oppregulering av det metabolske apparatet i takt med økende vekst. Fisk som ikke økte i vekt gjennom forsøksperioden var sammenliknbare med fisk som ble sultet, men hadde et noe lavere vekttap enn disse. Det ble forsøkt å modellere fettinnholdet i forsøksfisken. Vanninnhold viste seg å være godt egnet, mens kondisjonsfaktor var mindre egnet for å modellere og predikere fettinnholdet.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/3445

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (823.3Kb)

Search Munin

Browse

Help