Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet
Denne masteroppgaven gir en forskningsoversikt over den nordiske trolldomsforskningen i perioden ca. 1970–2010. Det er gitt en fremstilling av de historiske trolldomsprosessene. Dette blant annet relatert til faktorer tidligere presentert av den danske historikeren Jens Chr. Johansen i artikkelen ”Trolddom” fra 1994. Disse faktorene er: sosialkontroll, kronologi, geografi, sabbat/ maleficiumsprosesser , kjønn og rettspraksis. Forskningen diskuteres også opp mot ”det vesteuropeiske paradigmet” presentert av den finske historikeren Marko Nenonen. Utviklingen innen forskningsfronten går fra et rettshistorisk perspektiv, til en mer kulturhistorisk orientering. Innen dette perspektivet er det foretatt flere komparative studier som er belyst i avhandlingen. Den senere tids forskning viser et økt og nyansert fokus på tema som kjønn, den tradisjonelle magiforståelsen og folketro, og demonologi i tidlig nytid.
Lorentzen, Tor Gisle(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Denne oppgaven omhandler norske reaksjoner på den sovjetiske styrkedemonstrasjonen i juni 1968.
Fra 6. til 12. juni 1968 var om lag 5000 sovjetiske hærstyrker utplassert veldig nært norskegrensen. Siden 2. verdenskrig har det ikke forekommet en lignende situasjon langs landets grenser.
Gjennom kilder fra forsvaret og forsvarsdepartementet har jeg prøvd å plassere styrkedemonstrasjonen i den forsvarspolitiske utviklingen i Norge. Jeg har lett etter konsekvenser for forsvaret som kan knyttes til denne sovjetiske manøveren. Oppgaven inneholder også en drøfting av pressens dekning av hendelsen. Med både en geografisk og partipolitisk innfallsvinkel hos de forskjellige avisene.
Fra oppgavens problemstillinger:
Hva var de norske reaksjonene på hendelsene i juni 1968, og på hvilken måte kan episoden relateres til den forsvarspolitiske utviklingen i Norge på 1960-tallet?
Oppgaven vil søke å analysere denne hendelsen på flere nivåer. Det gjelder de politiske og fagmilitære vurderingene, og hvordan samfunnet som helhet oppfattet styrkedemonstrasjonen, vist gjennom pressens dekning av episoden. Derfor vil viktige drøftinger i oppgaven være hvordan utviklingen i disse nivåene var over tid, og hvordan grenseepisoden kan plasseres inn i denne utviklingen.
Den 16. desember 1687 ble tjenestejenta Nille Jensdatter henrettet for fødsel i dølgsmål i Steigen, Nordland. Hun hadde blitt anklaget for et angivelig barnedrap 14 år tidligere. Det spesielle ved denne saken, i ettertid kjent som Nille-saken, er at det var et angivelig spøkelse som først anklaget henne for spedbarnsdrap. Spøkelsets fremtoning innebefattet alt fra banking, skraping og slag. Dette eskalerte senere til at folk fra allmuen og embetsmenn kunne føre samtale med spøkelset. Våren 1688 ble sentrale myndigheter oppmerksomme på saken, og kom med en kraftig reprimande overfor lokale og regionale embetsmenn angående måten de hadde håndtert saken. Også lokalt i Nordland var det utrykt skepsis mot saksbehandlingen.
Denne avhandlingen rekonstruerer det komplekse hendelsesforløpet i Nille-saken, og vurderer den i relasjon til 1600-tallets rettspraksis og troen på det overnaturlige. Avhandlingen ser også på den behandlingen Nille-saken har fått i ettertiden gjennom en resepsjonskritisk undersøkelse.