Omdømmeberedskap : en undersøkelse av variasjon i omdømmeberedskap i et utvalg norske organisasjoner

Abstract

Omdømmeberedskap var som teoretisk begrep utgangspunktet for at det i forbindelse med denne masteravhandlingen har blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av Norges største organisasjoner. Med omdømmeberedskap menes den her definerte beredskap en organisasjon ideelt sett bør ha utarbeidet i forkant av en eventuell krisesituasjon med påfølgende fall i omdømme. Undersøkelsen fokuseres mot å avdekke variasjonen i omdømmeberedskapen blant organisasjonene, og denne variasjonen forsøkes forklart i lys av ulike teoretiske perspektiver. Resultatene viste en svært stor variasjon i beredskapen for omdømmet. Rapporteringen fra de 42 private og de 51 offentlige organisasjonene som deltok i undersøkelsen viser som hovedfunn at private organisasjoner er overrepresenterte blant organisasjonene med definert høy grad av omdømmeberedskap. Det var videre en stor overvekt av offentlige organisasjoner blant organisasjonene med definert lav grad av omdømmeberedskap. I analyser av hva som kan forklare den avdekkede variasjonen i omdømmeberedskap, peker resultatene mot at både et kapasitetsperspektiv og et interessentperspektiv kan ha forklaringskraft. Ut over at resultatene indikerer en positiv sammenheng mellom store organisasjoner og høy grad av omdømmeberedskap, tyder resultatene også på at markedsutsatte organisasjoners bestrebelser for å opprettholde et godt omdømme i hovedsak kan tilskrives interessentenes inflytelse og makt i privat sektor.