Identitet og kultur, seide og skulptur : en undersøkelse av Iver Jåks' skulpturer i et postkolonialistisk perspektiv.

Abstract

Iver Jåks (1932-2007) har blitt betegnet som ”den største samiske kunstneren”, ”en brobygger”, ”veiviser” og ”den som innførte modernismen i samisk kunst”. Separatutstillingen Iver Jåks retrospektiv i Museet for samtidskunst (1998-99), tildelingen av Ridder av Sankt Olavs Orden og festskriftet Ofelaš – Iver Jåks – Veiviseren (Universitetet i Tromsø 2002) er bare noen eksempler på en usedvanlig posisjonering av en norsk minoritetskunstner. Samisk eldre og nyere kultur synes å ha stått helt sentralt for Iver Jåks. Likeså hans egen identitet som same. Men det er en viktig forskjell mellom å ha en identitet, og å bli identifisert. Dette aktualiseres i andres oppfatninger av verkene og kunstneren. Med Jåks' sentrale posisjon, og med den kulturelle revitaliseringsprosessen som bakgrunn, er det lett å se hans kunst som sannhetsvitner om samisk kunst og kultur. Et kunstverk kan forstås som et tidsvitne, men ikke som å representere virkeligheten, verken til kunstneren, kulturen eller konteksten. I oppgaven anlegges det et postkolonialistisk perspektiv. Målet er å undersøke hvilken betydning spørsmål om identitet og kultur kan ha fått for Iver Jåks' kunst, samt hvilken betydning hans etniske tilhørighet kan ha fått for resepsjonen og formidlingen av den. De fleste verkene som undersøkes kan knyttes til 1990-tallet, og slik også postmodernistisk teori og kunstpraksis.