| Abstract: | I denne oppgaven har jeg beskrive Nordlandsbåtens form og utvikling ut fra tilvirkningsprosessene. Det er en utfordring å finne og bruke ord på Nordlandsbåtens form på en måte som gjør at jeg både blir forstått i dag, samtidig som at jeg vil yte miljøet den kommer fra en viss rettferd. For å beskrive formen har jeg gjørt en formanalyse, inspirert av arkitekturanalyse, men tillempet for å kunne anvendes på en båt. Dette er et nytt perspektiv på båter og båtbygging, og jeg mener det vil for det første bidra til bevaringsarbeidet dersom man benytter seg av kunstvitenskapelige begreper for å sette ord på det som til nå har vært inneforstått og taus kunnskap. For det andre vil det å studere formen i seg selv, kunne hjelpe oss med å forstå en side ved håndverket som båtbygging er, som til nå ikke er blitt studert. Hvilken rolle har oppfattelsen av form spilt i båtbyggingen? Med form mener jeg her da hvordan båtbyggeren vurderer den fysiske formen som han kan og vil gi materialet, og hvordan han mener det bør se ut. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3650 |
| Abstract: | Oppgaven handler om kunstneren Betzy Akersloot-Berg, en yrkesaktiv kvinnelig marinemaler i den andre halvdelen av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, med fotfeste både i Norge og Nederland. Hun ble født i Aurskog på Østlandet den 16. des. 1850 og døde på øya Vlieland i Nederland den 18. des. 1922. Havet og kystlandskapet var hennes motivkrets. Hun startet sin kunstutdanning på Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Etterhvert ble hun elev av maleren Otto Sinding i München fra 1881 frem til 1883. I 1885 møtte hun marinemaleren Hendrik Willem Mesdag som tilhørte den nerderlandske maleretningen Haagsche School. Hun var hans elev fra 1885 til 1888 i Scheveningen. I 1893 giftet hun seg med nederlenderen Gooswinus Gerardus Akersloot og i 1896 etablerte paret seg på øya Vlieland i Nederland. Nesten hver sommer reiste hun nordover til Norge for å male det norske kystlandskapet og sørover til andre europeiske land for å male kysten og havet. Jeg diskuterer hennes marinekunst i forhold til realistiske og romantiske strømninger i hennes tid. Til dette har jeg valgt ut tre malerier fra hennes kunstnerskap i kronologisk rekkefølge, som jeg anser som representative for hennes marinekunst. Jeg beskriver en del nye funn som jeg har gjort i forbindelse med forskning på disse maleriene. Sammfunssmessige og historiske utviklinger på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet ligger som en tolkningsramme under minne drøftelser,hvor jeg anvender Michael Baxandalls "Patterns of Intention" som metode. Betzy Akersloot-Bergs forhold til både Norge og Nederland i sitt yrkesaktive liv vektlegger jeg i diskusjonen om hennes marinekunst i skjæringspunktet av romantikk og realisme. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2783 |
| Abstract: | Sápmis kunst i globaliseringens tid er hjemme både i det lokale og det globale. Oppgavens utgangspunkt er å sette Sápmis samtidskunst inn i en lokal og en global kontekst, gjennom refleksjoner rundt hva kunsten forteller og hvordan den plasseres inn i en global sammenheng, og forhåpentligvis gjennom refleksjon gi et bidrag som kan fortelle om Sápmis kunst der den befinner seg på den internasjonale samtidskunstscenen i dag. Dette er gjort med utgangspunkt i kunstfilmen Silbaduoddariid duohkin/ Bak sølvviddene/ Behind the Silverwiths, 2005, av Gjert Rognli, den skulpturelle installasjonen, Koivun alla/ Soahki vuolde/ Under a birch, 2008, av Outi Pieski og et interaktivt installasjonsprosjekt, Territorial Holiday, 2004, av Svein Flygari Johansen. Kunstnere som befinner seg i relasjon til Sápmi skaper fortellinger om en verden der kulturelle og politiske brytninger kommer innenfra og utenfra, og om en verden der de er hjemme både i det lokale og det globale. Endringer i samfunnet byr på nye utfordringer og kunstneriske praksiser endrer seg stadig. Kunsten får nye uttrykk gjennom bruk av samtidskunstens strategier og ved å berøre aktuelle temaer i dagens samfunn. Et anliggende i oppgaven er spørsmålsstillinger omkring innflytelsen samfunnsendringene og globaliseringsprosessene har på kunsten og hvordan dette kommer til uttrykk i Sápmi kunst. Videre spørres det om kunsten ansporer diskurser i det samiske samfunnet og kunstverden, og gjennom undersøkelse av kunsten i en samtidskontekst finne svar å jobbe ut fra. Blikket rettes fremover, men og bakover for å finne en forbindelse til et historisk fundament. Ikke for å bli i fortiden, men for om mulig, å kaste et nytt lys over Sápmis kunst. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2778 |
| Abstract: | Masteroppgaven tar utgangspunkt i syv malerier av Inger Sitter i tiden mellom 1952 og 1967. Perioden er valgt for å vise hvordan hun gjennom eksperimentelle måter å bruke maleriets virkemidler på, går fra et figurativt formspråk, til en gradvis abstrahering og videre til et nonfigurativt uttrykk. I studien av disse bildene, har hensikten vært å finne ut hva forandringene dreide seg om, og i hvilke kontekster de fant sted. Tolkningene av Sitters verk bygde på to fremgangsmåter: den komparative og den resepsjonsanalytiske. Gjennom den komparative metoden er Sitters bilder sammenlignet med malerier av andre kunstnere – norske og utenlandske – hovedsakelig fra hennes samtid, men også fra tidlige modernister på begynnelsen av 1900-tallet. Ved hjelp av resepsjonsanalysen har hensikten vært å finne ut hvordan maleriene ble mottatt i samtida. Betrakterne i denne sammenheng har vært kritikere og kunsthistorikere som skrev avisanmeldelser i forbindelse med utstillinger hvor Inger Sitter deltok. Forskjellige temaer har vært utgangspunkt for analysen og drøftingen av de syv maleriene, hvor mulige impulser både fra europeisk og amerikansk malerkunst kunne kaste lys over Sitters varierte billeduttrykk i denne 15-års-perioden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2777 |
| Abstract: | Møbelformgiveren og industridesigneren Peter Opsvik (1939-) er mest kjent for sin store produksjon av ergonomiske stoler som spiller på lag med menneskekroppens behov. Blant dem Tripp Trapp-stolen, Balans Variable-stolen og Capisco-stolen (mest kjent som sadel-stolen). Disse stolene har vakt mye oppmerksomhet på grunn av deres unike bruk av ergonomi. Denne nye måte å tolke ergonomi på, gjør at Opsvik blir kalt for ”den fremste representant for den nye ergonomiske retningen i norsk møbeldesign.” Men Peter Opsvik er ikke kun opptatt av at kroppen skal ha det godt. Han er også kjent for sin stor grad av nytenkning. Det er denne kombinasjon som gjør han til ”en av Norges mest berømte designere”. Oppgaven tar for seg forholdet mellom to faktorer ved møbeldesign – form og funksjon, her definert som estetikk og ergonomi. Hvordan forenes disse aspektene i Peter Opsviks stoldesign? Er faktorene likeverdige? I diskusjonen legger jeg til grunn studier om ergonomi og begrepet estetikk. Empirien blir valgt ut blant stoler som har fått utmerkelser av Norsk Designråd og Norsk Form. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2490 |
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no