Wittgenstein, sinnsfilosofien og behaviourismen

Abstract

Oppgaven dreier seg først og fremst om det jeg tror er Wittgensteins forsøk i Philosophische Untersuchungen (PU) på en terapeutisk behandling av behaviouristene og sinnsfilosofene for øvrig. Jeg prøver først og fremst å forstå hva denne terapien går ut på, men diskuterer også hvorvidt den kan sies å være vellykket (dvs. berettiget og – hvis berettiget – overbevisende). En del av denne diskusjonen dreier seg om Wittgensteins dialog i PU med en tenkt interlocutor som tolker Wittgenstein som en behaviourist. Jeg ser bl.a. også på en beskyldning om behaviourisme rettet mot Wittgenstein fra to virkelige filosofer, nemlig Smart og Fogelin. Før jeg går i gang med denne diskusjonen, gjennomfører jeg en diskusjon om hva reduksjonistisk materialistisk monisme går ut på. Dette for å kunne si presist hva eliminativ materialistisk monisme går ut på, sånn at jeg ikke risikerer å snakke om en stråmann når jeg diskuterer Wittgensteins forhold til den behaviouristiske greina av eliminativismen. I denne diskusjonen om red. mat. mon. er det innbakt en generell diskusjon om Wittgensteins terapeutiske behandling av filosofien. Denne foranlediger og forbereder den avsluttende diskusjonen om Wittgenstein, sinnsfilosofien og behaviourismen.