| Abstract: | While Open Access publishing is beneficial to science, it is not beneficial to perform Open Access publishing in an inefficient way. I have here tried to study some aspects of how OA publishing works with a view to find out if it is organised efficiently. Both when it comes to uptake of advertising as a source of income, and how it is exploited; and when it comes to how the OA publishing industry is organised I find clear signs of inefficiency. |
| Description: | Artikkel 3 er tatt ut av oppgaven. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3386 |
| Abstract: | This thesis examines peer review at the University of Tromsø (UiT). It focuses on how much time is spent on reviewing at this particular institution, in addition to examine the researchers’ opinions on several aspects of peer review. It starts with a theoretical introduction to peer review, with a historical background, presentations of different models, problems and advantages in the review process, peer review’s role in the publication system etc. After this general introduction, peer review at UiT will be the main point of interest. The method used for data collection was a survey, with an online questionnaire sent to researchers at UiT. Key findings from the survey are that 69% of the respondents are active reviewers (did one or more reviews annually), and altogether, these reviewers carry out 1850 reviews annually. This makes an average of 4.9 reviews per active reviewer. Average time spent per review was 7.8 hours, and the total number of hours spent on reviewing annually by the respondents amounted to 12 614 hours. The number of hours for UiT as a whole should be higher, since many researchers did not respond to the survey. While priority given to peer review is relatively high, 26% of the requests to review are declined. Few researchers have received courses and training, while some, especially new and inexperienced reviewers, would like courses and training. All over, many researchers want reviewing to become included in the performance-based budgeting system, and thought peer review should be better acknowledged in their own institution, and be more visible as a part of scientific research. The findings are discussed in relation to the individual researchers, the institution, and the research community. This discussion shows that there are reasons for making peer review more visible and recognized, especially considering the extensive amount of time and work spent on reviewing. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2760 |
| Abstract: | I denne avhandlinga har eg, ved hjelp av dokumentasjonsvitskapleg teori og metode, studert korleis digitale teikneseriar blir brukt i dag som sosiale og økonomiske dokument i utvikling, og kvifor dei blir brukt på denne måten. Eg argumenterer for at tidlegare teori om digitale teikneseriar har fokusert veldig mykje på teknologiske aspekt, og ser difor her på sosiale aspekt – korleis brukarane opplever mediet. I tillegg til bruk av eksisterande teori på feltet og observasjon av populære internetteikneseriar, er teksten basert på ei spørjeundersøking gjennomført blant norske internetteikneserielesarar i februar 2009. Teksten tar i hovudsak for seg tre aspekt av digitale teikneseriar: Kva slags seriar som er populære og kva som gjer desse populære, kva økonomiske løysingar som kan brukast for digitale teikneseriar, og haldningar til skjermbaserte teikneseriar – teikneseriar som er laga for skjerm og ikkje kan lesast på papir. Undersøkinga viser at brukaranes og serieskaparanes haldningar til digitale teikneseriar ikkje samsvarer med dei mange teoretikarar på feltet skisserer: Den store nyskapinga som skiljar digitale teikneseriar frå trykte teikneseriar er ikkje moglegheita til å lage store, skjermbaserte verk, men at alle har moglegheit til å lage, publisere og distribuere sine eigne teikneseriar utan at ein redaktør står mellom dei og lesarane. Dei mest populære teikneseriane er korte, gratis humorstriper, og mange av desse bruker ein humorstil som er så spesifikk at den berre fungerer på Internett. Digitale teikneseriar er ikkje lenger eit spekulativt framtidsmedium – det er ei høgst levande dokumentasjonsform som i si levetid har fått etablerte paradigme for kva brukarane ønskjer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2029 |
| Abstract: | Denne oppgaven diskuterer muligheten for og relevansen av et kjønnsperspektiv i dokumentasjonsvitenskap, basert på en forståelse av dokumenter som objekter knyttet til både produsentene og brukerne, og dermed til de sosiale og kulturelle omstendighetene som har vært en del av både produksjonsmiljø og bruksmiljø. Utgangspunktet for disse diskusjonene er et case studium som består av romanen Rebecca av Daphne du Maurier samt to filmatiseringer av denne, som begge er skrevet, regissert og produsert av menn. Mellom disse tre dokumentene finnes det fundamentale narrative og sosiopolitiske forskjeller, og oppgaven har som mål å drøfte muligheten for at produsentenes kjønn kan ha bidratt til disse forskjellene, og i så fall i hvilken grad og hvorfor. Dette fører også til en diskusjon om hvor vidt produsenten bør behandles som et relevant aspekt i dokumentasjonsvitenskapelige analyser. Avslutningsvis diskuteres også betydningen av dokumentenes brukere, hva det betyr å være konsument av populærkulturell dokumentasjon, og i hvilken grad brukernes kjønn og sosiale forutsetninger kan bidra til tolkningen av narrativt og politisk innhold i denne typen dokumentasjon. Det teoretiske utgangspunktet for de kjønnsrelaterte diskusjonene i denne oppgaven er feministisk, simpelthen fordi kvinners roller som konsumenter av populærkulturell dokumentasjon kan sies å ha vært relativt kompleks, og feministisk teori tilbyr et rammeverk for analyser av dokumentasjon produsert av og for kvinner. Du Mauriers bok Rebecca ble umiddelbart stemplet som en melodramatisk kjærlighetsfortelling da den ble publisert, og ble dermed markedsført som en storslagen romanse, direkte rettet mot et kvinnelig publikum, hvilket kan sies å ha bidratt til at filmatiseringene av denne har blitt fremstilt og markedsført på en tilsvarende måte. Derfor har det vært nettopp disse dokumentenes innflytelse og bruk blant et kvinnelig publikum som har stått i sentrum i denne oppgaven, og et feministisk teoretisk utgangspunkt har dermed virket fornuftig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1495 |
| Abstract: | Der udføres et tankeeksperiment hvor et HIGIs (Historisk Informationssystem med Geografisk Indgang) potentiale for arkæologifaget testes. Bilagt opgaven er en flashfil med en prototype af et sådant dokument, et interaktivt historisk atlas over napoleonskrigene. Erfaringerne fra udarbejdelsen af, og teoretiske bestemmelser om, denne bruges for at teste konceptet op imod arkæologifaget. Dettes behov bestemmes gennem en sammenligning af historie og arkæologi som videnskaber med særlig opmærksomhed på deres respektive kildebegreber, set gennem en dokumentationsvidenskabelig optik. Konceptet sammenlignes også med GIS (Geographical Information Systems) Der spørges til hvilke fortskelle der består mellem historie og arkæologifagt, og om HIGI blot skal ses som en GIS. Det bestemmes at de to kildebegreber ikke er så forskellige endda, men at metodologiske forskelle gør at de stiller forskellige spørgsmål til det. Gennem en hermeneutisk spiralbevægelse opgaven igennem, bestemmes arkæologi som en mere nomotetisk videnskab end historie, delvist nødvendiggjort af det sparsommere og mindre varierede kildemateriale de fleste arkæologer har til rådighed. Der konkluderes medat HIGI har meget at tilbyde i en arkæologisk sammenhæng, især hvis emnet bliver ved overgangen mellem historisk og forhistorisk tid. Det vil nødvendigvis være et tværfagligt projekt. Sluttelig vendes spørgsmålet fra Hvad kan HIGI gøre for arkæologi? Til hvad kan arkæologi gøre for HIGI? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1459 |
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no