Mastergradsoppgaver i ledelse og organisasjonsvitenskap (erfaringsbasert)
DSpace/Manakin Repository
Mastergradsoppgaver i ledelse og organisasjonsvitenskap (erfaringsbasert)
Recent additions
-
Bjørnenak, Aina Nygård; Kolås, Ann Iren (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven handler om hvordan filmfortellinger fungerer som offisiell selvpresentasjon for å påvirke omdømmet på en positiv måte. Utgangspunktet for studien er to av Forsvarets rekrutteringsfilmer. Informantene vi har valgt er piloter som danner et innenfraperspektiv, og elever ved en videregående skole som har et utenfraperspektiv. Filmfortellinger en dramatisert fortelling som har sin styrke i kombinasjonen av lyd og bilder, og dermed dannes muligheten for å engasjere publikum i en allsidig appell. I vår oppgave forsøker vi å forske på i hvilken grad appellen har sammenheng med fortellerstrukturen og dramatiseringen. På grunn av filmfortellingers subjektive opplevelse er det vanskelig å peke på hva som fungerer best i omdømmesammenheng. Men våre funn tyder på at filmfortellinger har stor styrke i forhold til å begeistre publikum og forsterke budskap. Det gir også mulighet til å si veldig mye på kort tid. Selv om de audiovisuelle virkemidlene gir uante muligheter å vekke følelser og assosiasjoner, bør ikke det ikke gå på bekostning av en fullverdig fortellerstruktur. For ved å bruke grunnleggende elementer som handling, rollefordeling, konflikt og budskap kan organisasjoner både plassere seg selv i gunstige roller og formidle organisasjonens dypere moral og verdier gjennom å vise hva som er rett og galt. URI: http://hdl.handle.net/10037/3620 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.660Mb) -
Nilsen, Ingunn Helland (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven er en case-studie som tar for seg interkommunalt samarbeid om kvalitets og kompetanseutvikling i helse- og sosialsektoren. Casen det tas utgangspunkt i, er Løkta, som er en interkommunal enhet for kvalitetsutvikling i Midt-Troms. Løkta tilrettelegger for og tilbyr ulike former for kompetanseutvikling for sine åtte deltakerkommuner, blant annet gjennom nettverksvirksomhet. Oppgaven undersøker hvordan dette interkommunale samarbeidet kan gi effektivitetsgevinster i kommunene. Effektivitetsbegrepet har flere dimensjoner, og med utgangspunkt i prioriteringseffektivitet, kostnadseffektivitet og dynamisk effektivitet, blir følgende forskningsspørsmål besvart: 1. Bidrar Løkta til at innbyggerne i Midt-Troms får bedre tjenester? 2. Medfører Løkta noen kostnadsbesparelser for kommunene? 3. Bidrar Løkta til å gjøre kommunene omstillingsdyktige? Det er brukt en kvalitativ metode i oppgaven. Fem ansatte innenfor helse og sosial, tre personer som har ytret seg offentlig om Løkta, samt daglig leder i Løkta, har blitt intervjuet. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen beskriver en utvikling hvor prosentandelen eldre i befolkningen er økende, samtidig som det skjer en endring i sykdomsbildet, hvor kroniske og sammensatte sykdommer er i vekst. Det varsles at flere og mer kompliserte oppgaver må løses ute i kommunene. For at kommunene skal kunne drive forsvarlig virksomhet innenfor knappe økonomiske rammer, må det satses på kompetanseutvikling blant personalet. Oppgaven viser at kommunene kan oppnå effektivitetsgevinster ved å samarbeide om kvalitets- og kompetanseutvikling. Følgende eksempler illusterer dette: Mer korrekt saksbehandling gir færre klager og sikrer likebehandling. Flere ansatte får delta på kurs fordi kursene arrangeres i lokalmiljøet. Informasjon fra fylkesmann og stat når lettere ut til de ansatte i kommunene. Kommunene har mer midler å hente på prosjektsøknader fordi de sammen er mer slagkraftige. De ansatte får en følelse av trygghet og samhold fordi de vet hvem de kan kontakte når de lurer på noe. De blir en del av et større fagmiljø, noe som også kan lette rekrutteringen. De enkelte fagnettverkene i Løkta bidrar til at tjenestetilbudet er basert på oppdatert faglig kunnskap, noe som kommer brukerne til gode. Løktas satsing innenfor telemedisin frigjør tid til pasientnært arbeid ved at personalet bruker mindre tid på reising i forbindelse med kompetanseutviklingstiltak. URI: http://hdl.handle.net/10037/3619 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (382.2Kb) -
Solbakken, Magnar (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Åpne kontorlandskap er en omdiskutert kontorutforming som skal gi en rasjonaliseringsgevinst gjennom mindre areal per ansatt og lette omorganisering. Samtidig forventes en effektivitetsgevinst gjennom økt samarbeid og bedre kommunikasjon. På den andre siden kan kontorlandskap øke de ansattes stressnivå grunnet støy og forstyrrelser. Oppgavens tema er balansegangen mellom det kosteffektive kontorlandskapet og det arbeidstakervennlige cellekontoret. Den teoretiske delen av oppgaven drøfter eksisterende litteratur organisert i tre hoveddeler. Først strukturperspektivet; om kontorlandskap i forhold til fysisk struktur og omgivelser, arbeidstakerperspektivet med forhold relatert til de ansattes arbeidssituasjon og personlighetsmessige forskjeller. Til slutt oppgaveperspektivet om oppgavemessig kompleksitet, type og varighet. Denne oppgaven undersøker ved hjelp av kvalitativ metode hvilken effekt kontorlandskap har på jobbtilfredshet (trivsel) og jobbutførelse (effektivitet). Den er innrettet som et casestudium av en av Hærens avdelinger på Setermoen; Sanitetsbataljonens staber, og baserer seg på semistrukturerte intervju og spørreundersøkelse. Vi finner støtte for at arbeid i kontorlandskap klart forbedrer jobbtilfredshet og jobbutførelse for noen, mens det klart hemmer for andre. Det som er avgjørende er oppgavetype; kontorlandskap virker å være positivt for arbeid med rutinepregede ting og i samarbeid, mens for konsentrasjonskrevende arbeid – spesielt arbeid med tall – og lite grad av samarbeid har det hemmende effekt. Oppgavetype er imidlertid ikke en uttømmende forklaringsfaktor; vi foreslår at personlighetsmessige forskjeller også har betydning. URI: http://hdl.handle.net/10037/3610 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (989.8Kb) -
Ørslien, Odd Egil; Pettersen, Ronny Balto (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Nov-2009)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven fokuser på begrepet organisatorisk identitet, og hvordan forståelsen og bevisstheten rundt dette kan påvirke en organisasjons evne til å bygge opp og vedlikeholde et godt omdømme. Oppgaven tar utgangspunkt i Balmer og Greysers multidisiplinære perspektiv på organisatorisk identitet, hvor de peker på at en organisasjons identitet kan være representert ved flere forskjellige identitetstyper. De hevder videre at stor grad av samsvar mellom disse vil være en styrke for organisasjoner. Oppgaven tar også utgangspunkt i Fombrun og van Riels teori ”The Roots of Fame”, hvor de hevder at organisasjoner med godt omdømme skiller seg ut ved at de er synlige, distinkte, autentiske, transparente og konsistente. Oppgaven baserer seg på en gap-analyse, hvor vi har gjennomført en undersøkelse av Krigsskolens identitet sett opp mot de nevnte teoriene. Oppgavens problemstilling er todelt: 1) Er det et gap mellom Krigsskolens ulike identitetstyper? 2) I hvilken grad vil eventuelle gap mellom de ulike identitetstypene innvirke på muligheten til å være synlig, distinkt og autentisk? Vår undersøkelse er basert på en kombinasjon av kvalitativ og kvantitative design, herunder en dokumentstudie i tillegg til surveydesign. Vår analyse av Krigsskolens kommuniserte identitet er basert på en dokumentstudie med utgangspunkt i skolens hjemmeside og studiehåndbok, mens analysene av den faktiske og den oppfattete identiteten er basert på spørreundersøkelser vi har gjennomført opp mot skolens ansatte og elever (faktisk identitet) og potensielle søkere (oppfattet identitet). Våre funn tyder på at det er en sammenheng mellom de to teoriene vi har brukt som rammeverk for oppgaven. Der det er tydelig samsvar mellom identitetstypene, har vi samtidig sett at organisasjonens identitet fremstår som synlig, distinkt og/eller autentisk. Gap mellom identitetstypene viser samtidig at organisasjonens synlighet, distinkthet og/eller autentisitet fort kan bli svekket, og derved gi noen utfordringer i forhold til å bygge eller vedlikeholde et godt omdømme. Oppgaven understøtter dermed både ”The Roots of Fame” og det multidisiplinære perspektivet, og viser samtidig at en sammenstilling av disse to teoriene kan være en interessant måte å analysere en organisasjons identitet og evne til å bygge eller vedlikeholde sitt omdømme. URI: http://hdl.handle.net/10037/2329 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (566.3Kb) -
Tomter, Morten (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-May-2008)[+][-]
Abstract: Dette er en case studie av hvordan Store Norske Kulkompani forvalter samfunnsansvar, fra grunnleggelsen av selskapet under første verdenskrig og fram til i dag. Studien viser hvordan Bergverksordningen for Svalbard gav stor bindinger på selskapet i forhold til å ta samfunnsansvar. Den viser også at selskapet måtte bygge boliger og skole for å rekruttere og holde på de gode arbeiderne. Da staten overtok ansvaret for gruve samfunnet i Longyearbyen kom miljøorganisasjoner og Svalbardmiljøloven med sterke bindinger på selskapet. Dette førte til at selskapet må bruke store ressurser på forskning for å skaffe seg legitimitet og et godt omdømme URI: http://hdl.handle.net/10037/1527 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (246.9Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no