Mastergradsoppgaver i ledelse (erfaringsbasert)
DSpace/Manakin Repository
Mastergradsoppgaver i ledelse (erfaringsbasert)
Recent additions
-
Grønnbakk, Heidi Beate (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven er skrevet som en del av masterutdanningen i erfaringsbasert ledelse på Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging ved Universitetet i Tromsø. Jeg har valgt å skrive min oppgave om ledelse og sykefravær. Dette er et relevant tema i min jobb som avdelingsleder. Slik jeg ser det er lederskap redskapet for å få til et godt arbeidsmiljø, og det er derfor viktig at lederskap får den nødvendige oppmerksomheten både på individuelt og kollektivt plan. For min del ble det en utvidet forståelse av temaet etter å ha hatt veiledning med en student i gjennom to år. Denne personen følte seg oversett av sin leder, fikk manglende støtte og oppfølging. Hun følte seg mobbet ut av organisasjonen. Det som kom fram i min beretning var uttalelser av henne som følgende; ”men hadde han bare sagt at han(lederen) brydde seg og støttet henne… og at han ønsket henne i stillingen….. Det var utsagn som gikk igjen i veiledningsprosessen. Dette dannet grunnlaget for at denne historien er blitt skrevet med fokus på ledelse, lederteorier og sykefravær. Er det lederstil eller evne med å tilpasse stil til situasjon som gjør at forholdet blir konfliktfylt for henne, har jeg belyst i oppgaven. URI: http://hdl.handle.net/10037/3624 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (264.5Kb) -
Aasland, Tormod (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Sammendrag av masteravhandlingen Coaching – nyttig for organisasjonen eller kun en hyggelig samtale? Denne masteravhandlingen handler om implementering av coaching som et lederutviklingsverktøy i et regionalt helseforetak med 12000 ansatte. Det regionale helseforetaket er paraplyorganisasjon for 4 helseforetak med fra 15oo til 6000 ansatte, med andre ord en stor organisasjon. De fire helseforetakene er helt selvstendige organisasjoner som det regionale helseforetaket ikke har styringsrett over. Implementeringen, innskrivingen, av coaching som et lederutviklingsverktøy som har som siktemål at lederne skal få en coachende lederstil, er et ambisiøst prosjekt. Planen for innskrivingen og oversettelsene av hva coaching skulle være, var fra det regionale foretaket avklart før prosjektet ble satt i gang. Det var interne coacher som skulle benyttes, og det måtte derfor settes i gang opplæringsprogram for disse interne coachene, tanken var med eksterne coacher. Dette ble etter to kurs så omskrevet slik at opplæring ble gjort med interne coacher. I tillegg til det den planlagte opplæringen ble det gitt tre andre opplæringer, for at målet med prosjektet skulle nås. For å dempe en eventuell konflikt mellom veiledning og coaching, ble det igangsatt eget kurs i coaching for de som var utdannet veiledere. Implementeringen ble også ulikt fulgt opp av lederne ved de ulike helseforetakene, slik at ved to av de fire foretakene ble oppslutningen god og suksesskriteriene for prosjektet nådd. For de to andre foretakene var oppslutningen mindre og der kan lite resultat ses i dag. Ledernes engasjement var tydelig utslagsgivende for å lykkes med implementeringen, noe som er en viktig lærdom. En annen viktig lærdom, er at hva hensikten med coachingen er, må også være klargjort tydelig. Prosjektet viste seg at nytten av coaching var i stor grad avhengig av settingen coachingen ble gitt i og valg av coachingoversettelse. De ulike settingene krevde ulike coachingtilnærminger, ulike coachingoversettelser. Det er viktig å ha med seg ved implementering av coaching i organisasjoner. Coaching er ikke alltid coaching, og coaching hva er det? 25.05.11. Tormod Aasland URI: http://hdl.handle.net/10037/3623 File(s) in this item: 2
thesis.pdf (321.6Kb) -
Elle, Per Jarl (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-May-2011)[+][-]
Abstract: Organisasjonsledere trenger sosiale nettverk som skaffer lederne handlingsrom, informasjon og ressurser. Masteravhandlingen har undersøkt lederarbeidet og sosiale relasjoner hos 107 ledere i private, offentlige og halvoffentlige organisasjoner. Utgangspunktet for undersøkelsen er at det er publisert relativt få akademiske undersøkelser om organisasjonsledere og deres sosiale nettverk. Masteravhandlingen påviser at det er sammenhenger mellom lederens sosiale nettverk og ulike sider ved lederens arbeid, og at organisasjonsledere skiller (til en viss grad) mellom sine ulike sosiale nettverk og ulike sider ved lederarbeidet. Undersøkelsen er gjennomført i mai 2010. URI: http://hdl.handle.net/10037/3621 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.658Mb) -
Rasmussen, Evy Ann (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2010)[+][-]
Abstract: Masteroppgaven ”Kan en pluss en bli en?” er en studie av forsøket med regionskolemodellen i Troms fylke i perioden 2006-2009. Studieobjektene er fem videregående skoler i Indre Troms og Sør-Troms som ble slått sammen til to enheter. Oppgaven tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: Hvorfor ble beslutninga om å slå sammen skoler gjort? Hvilke aktører deltok i implementeringsprosessen, og hvilke saksområder har vært i fokus? Hvilke effekter er det mulig å se? Bakgrunnsfase, forløpsfase og utfallsfase er analysert og forsøkt forklart ut fra noen utvalgte teoretiske perspektiver: to varianter av det instrumentelle perspektivet: det hierarkiske og forhandlingsvarianten, samt kulturperspektivet og myteperspektivet. Det er brukt en kvalitativ metode med dokumentstudier og intervjuer. Analysen viser at de teoretiske perspektivene har ulik forklaringskraft i forhold til faser, aktører, begivenheter, problemdefinisjoner, målformuleringer, løsningsforslag, virkemiddelbruk, planlegging, organisering og styring. Regionskolemodellen ble ingen suksess, og politikerne i Troms forlot modellen i desember 2009. Forsøk med ytterligere strukturendringer foregår fortsatt, og alle skoleregioner i Troms omfattes nå av endringene. URI: http://hdl.handle.net/10037/2709 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (725.2Kb) -
Hegghammer, Tone Lokkertsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2009)[+][-]
Abstract: Studiet av fjernledelse i en geografisk spredt statlig organisasjon viste at lederadferd og fysisk avstand har signifikant betydning for medarbeideres opplevelse av rolleklarhet, rollekonflikt, affektiv forpliktelse, bemyndigelse og samspill mellom ledere og de som ledes. Det ble også samlet påvist en større betydning av lederadferd enn fysisk avstand for disse faktorene. Bruk av samarbeidsteknologi for informasjon, kommunikasjon og samarbeid i organisasjonen viste ingen betydning for faktorene. Samtlige faktorer som kunne forklares av avstand, økte med økende geografisk spredning av medarbeidere, med unntak av rollekonflikt som avtok jo mer spredt medarbeidere var. Det å vise interesse for resultater blant de som ledes og verdsette disse, var den lederadferd som hadde størst og positiv forklaringskraft for utfallsvariablene. I den kombinerte kvalitative og kvantitative undersøkelsen blant ledere og de som ledes på ulike nivå i organisasjonen ble det undersøkt hvilken betydning ulike former for lederadferd, kategorisert som motivering, støtte, kontroll og å vise resultatinteresse, har for medarbeideres opplevelse av utfallsfaktorene. Det ble kontrollert for demografiske forhold som alder, utdanning, ansettelsestid og rolle i organisasjonen. I tillegg ble to generelle avstandsvariabler benyttet som kontroller ut fra at også andre former for avstand enn fysisk avstand kan ha betydning for de undersøkte faktorene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1950 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (327.5Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no