Mastergradsoppgaver i sosialantropologi
DSpace/Manakin Repository
Mastergradsoppgaver i sosialantropologi
Recent additions
-
Nesheim, Beate Mortensen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002)[+][-]
Abstract: Teksten gir et stedsbilde av Havøysund, et fiskevær som ligger lengst nord i landet og ytterst på Finnmarkskysten. Med utgangspunkt i Rodmans begreper multivocality og multilocality (1992) utforskes individuelle perspektiver og erfaringer med å bo nettopp her. Oppfatninger om stedet og erfaringer på stedet vil være ulike og kanskje også konkurrerende. Det handler altså om stedet slik det oppleves ’innenfra’, av beboerne på stedet. Med utgangspunkt i disse ulike opplevelsene av stedet gir oppgaven en tilnærming til hvordan ulike menneskers identitet dannes i samspill med stedet. Det er alles hjemsted men noen er mer ’hjemme’ her enn andre. Dette kommer i oppgaven til uttrykk gjennom tre ulike eksempler på hvordan identitet og sted virker sammen. For det første gjennom et møte med to sjarkfiskere med stor kompetanse i de naturmessige omgivelsene. Denne kompetansen er essensiell for deres identitet. Imidlertid er fiskerinæringen inne i en ubehagelig og kontinuerlig prosess av omstillinger og reguleringer. Dette presset på fiskerne fra overlokalt hold, får også betydning for hvordan de ser seg sjøl. Det neste eksemplet handler om kvinner som er om lag 30 år. De er etablerte på stedet med mann, barn og hus, samtidig som de er under desentralisert utdanning. Lokalt er imidlertid utdanning et noe ambivalent felt, med sin historie om ’søringer’ med utdanning som inntok maktposisjoner lokalt. Utdanning er dessuten noe som potensielt leder folk vekk fra stedet, da arbeidsmarkedet her er relativt begrenset. Kvinnene løser potensielle dilemmaer ved å velge en nytteorientert utdanning for å kunne reintegreres på stedet etter endt utdanning. Tredje eksempel handler om to yngre kvinner i begynnelsen av tjue-årene. De har flytteplaner, og opplever hjemplassen som et sted av mangler. De savner utesteder, butikker og treningssenter. Konsum og livsstil blir stadig viktigere som måter å fortelle noe om seg sjøl på. I Havøysund er det dårlige kår for denne form for livsstilsidentitet og dette er noe som skyver jentene mot mer urbane strøk. Dette kan være en grunn til at det er vanskelig å ’finne seg sjøl’ i Havøysund, noe sosialantropologen Marianne Gullestad (1996) mener har vokst fram som sjølve hovedoppgaven i ungdomstiden. På samme måte virker de små og transparente forhold på stedet, hvor ’hvem du er’ er basert på hele din livshistorie på stedet, og din families historie på stedet. Dette gjør at ens identitet kan føles ’forutbestemt’ lokalt. Med utgangspunkt i Ingolds begrep om omgivelsers “affordance” (2000) diskuterer oppgaven avslutningsvis hvordan stedets “tilbud” framstår ulikt for beboerne på bakgrunn av individuell kompetanse, erfaring, livsfase og andre faktorer. Litteratur: Rodman, Margaret C. (1992): “Empowering place: Multivocality and Multilocality”, s. 640-656 i American Anthropologist vol. 94 no.3. Gullestad, Marianne (1996): Hverdagsfilosofer. Universitetsforlaget, Oslo. Ingold, Tim (2000): The perception of the environment. Essays in livelihood, dwelling and skill, Routledge London and New York. Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3587 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (549.5Kb) -
Holmgaard, Sanne Bech (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: In September 2009, the south Pacific islands of Samoa were hit by a tsunami causing severe material damage and casualties. Based on empirical data from two tsunami affected villages, this thesis explores how members of the affected populations make sense the tsunami and engage in post disaster processes of social change. As will be illustrated, religious interpretations of the tsunami were expressed and emphasised by people in the affected villages, incorporating the disaster into existing catagories and Christian cosmologies of divine agency, the Second Coming, morality and tradition. This thesis analyses how people actively act upon their understandings of disaster in post tsunami processes of social and religious change. Taking a processual approach to diasters, I explore how ongoing processes of religious change, social and economic conditions and development in traditional practices have interacted with the disaster situation. The thesis analyses how local actors make sense of the tsunami according to their religious affiliations and make use of these interpretations in bringing about or opposing religious change in the disaster aftermath. URI: http://hdl.handle.net/10037/3483 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.132Mb) -
Jernsletten, Laila (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven har jeg prøvd å finne ut av hva folk i Porsanger kommune i Finnmark mener om Finnmarksloven. Jeg gjennomførte et feltarbeid i denne kommunen sommeren 2010. Denne oppgaven er basert på dette feltarbeidet, som jeg da har analysert i samsvar med de teoretiske overveielsene jeg har redegjort for i oppgavens kapittel 1. Jeg intervjuet bygdefolk og en del byråkrater og politikere. Kommunen har svært liten autonomi etter finnmarksloven. Man kan spørre: Hva slags tanker har justiskomiteen i departementet gjort seg om kommunalt demokrati da de la frem forslaget om finnmarksloven, og hva mente Stortinget og Bondevik II regjeringen da de vedtok finnmarksloven. I dag har kommunen muligheten for å forvalte bare i forhold til arealplanen, mens FEFO kan feste eller selge tomteområder, sandtak og rettigheter til vindkraftutbygging. Hvor skal kommunen da få inntekter fra? Når det gjaldt bygdefolket, var det noen 'svar' fra informantene som gikk igjen hos mange og som var sammenfallende. Det ene gjaldt bygdefolkets sin misnøye med reindriftsutøverne som lar reinen beite på innmark som ikke er gjerdet inn og på privat grunn. Flere hadde fått hagene sine ødelagt fordi eiendommen lå innenfor et reinbeitedistrikt og ikke var gjerdet inn. Dette er en sak som ikke hører inn under finnmarksloven, men under reindriftsloven av 2007, der det ikke lenger er gjete- og driveplikt for reinbeitedistriktet og dårlige sanksjonsmuligheter for privat eier. Mine informanter knyttet den til finnmarksloven. Den andre saken som irriterte bygdefolket var den administrasjonen som FEFo i dag bedriver. Her var bygdefolket uenige i at prisene var satt opp og at administrasjonen var ennå mer 'byråkratisk' enn under Statsskog. Da finnmarksloven kom i 2006 hadde bygdefolket forventet å få flere rettigheter innenfor egen kommunegrense, men hva hadde de fått? Ifølge mine informanter ble de enda mer 'stemoderlig' behandlet enn under Statsskog. Dette har jeg forsøkt å gjenspeile i overskriften "HERRE I EGET HUS?" URI: http://hdl.handle.net/10037/3476 File(s) in this item: 2
Porsanger.pdf (424.7Kb)thesis.pdf (523.4Kb) -
Iden, Sandra Milena (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-May-2011)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven tar for seg frivillighet og integrasjon. Oppgaven retter søkelyset frivillige organisasjoners tiltak for å innlemme innvandrere i det norske samfunnet, mer spesifikt Tromsø. studiet tar opp faktorer som hemmer og fremme et mer gjensidig og likeverdig forhold mellom ”frivillige” og ”brukere” i organisasjoners aktiviteter. Lokale prosesser for innlemmelse i Tromsø er også influert av nasjonale debatter om integrasjon og norskhet, et faktum som også regulere samhandlingen mellom majoritet .og minoritet befolkningen i Tromsø. URI: http://hdl.handle.net/10037/3466 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (873.0Kb) -
Spasovska, Kalina (Master thesis; Mastergradsoppgave, 28-May-2010)[+][-]
Abstract: Since the release of the infamous photographs, which depicted the torture of Iraqi prisoners by American military personnel at the Abu Ghraib prison, it has come to an increased international public awareness that U.S. authorities are systematically using cruel, inhuman and degrading treatment as an interrogative technique in secret detention facilities around the world. Most of the detainees have been found innocent at a later stage. This is problematic because the prisoners have no available means to prove their innocence. This study attempts to identify the processes that allow torture of detainees suspected of affiliation with Islamic terrorist organizations to be enacted by U.S. military personnel and to be legitimized in the United States society. The dissertation focuses on the discursive practices that define meanings of torture and that create and dehumanize an ‘Enemy Other’ and images of dangerous terrorist in the aftermath of September 11th attack. The dissertation uses discourse analysis as a methodological and analytical tool. That is, it analyzes the discourses that produce meaning of what constitutes torture and the effect of these discourses on the enactment and legitimization of torture. The dissertations also analyzes the discourses that dehumanize Arab Muslims and create images of an Enemy Other and of dangerous terrorists, and how these discourses in turn influence the utilization and endorsement of torture. The dissertation concludes that the monopolization and maintenance of these discourses enable the enactment of torture by U.S. military authorities, and allow the practice to not only be overlooked, but to also be conceptualized and perceived as legitimate by the American public. Keywords: human rights, torture, the ‘War on Terror’, dehumanization, discourse, Geneva Conventions, the Convention Against Torture and Other Cruel, Inhuman, or Degrading Treatment, denial, ‘clash of civilizations’. URI: http://hdl.handle.net/10037/2908 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (761.4Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no