| Abstract: | Denne avhandlingen handler om de stille og usynlige pikene. Det er en litteraturstudie, jeg har studert andres forskning på de stille og usynlige barna, i tillegg til skjønnlitteratur. Jeg ser på noen forklaringer hvorfor noen kan bli usynlig, kategorier og hvordan rus kan brukes som en utfallsport. Bland kategoriene er barn med sosial angst og sjenanse, selektiv mutisme, ADD, hvordan mobbing kan gjøre noen stille og depresjon. Jeg ser på noen betraktinger for og forutsetninger for oppdragelse og sosialisering hos de usynlige barna. This paper is about the silent and invisible girls. It is a literature –study, I have studied others research of the silent and invisible children and fiction. In this paper I look at some explanations for how some can become invisible, categories and how substances can be used to become visible. Among the categories are social anxiety, shy children, selective mutism, ADD, how bullying can make some girls become guiet and depression. It is also about some considerations of and conditions for the upbringing and socialization of the invisible children. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3625 |
| Abstract: | I oppgaven redegjøres for begrepet og tilstanden mindfulness. Både mindfulness med opphav i Østens kontemplative tradisjon, og Ellen Langers vestlige mer kognitive mindfulness, defineres og utdypes. Videre diskuteres mindfulness i en pedagogisk sammenheng. Siste del av oppgaven er en spørreundersøkelse, der lærerne i Tromsøskoler sine erfaringer, holdninger og interesser relatert til kontemplativ pedagogikk og mindfulness, er kartlagt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3622 |
| Abstract: | Vi har i denne oppgaven sett på begrepet angst og hva som kjennetegner den sykelige angsten. Ut fra ulike teorer har vi belyst årsaker til at angstlidelser oppstår, og forsøkt å finne frem til hva som regnes som effektiv bahandling av disse. Vi har også gjort rede for forebyggende tiltak, da forebygging og behandling bør sees i en sammenheng. Det virker som om det er bred enighet om at de som har en angstlidelse må eksponeres/utsette seg for det som vedkommende har angst i forhold til. Kognitiv atferdsterapi er en metode som legger vekt på dette, og blir anbefalt i faglitteraturen som en effektiv metode i behandling av angstlidelser. Behandlers kompetanse er også viktig for et godt behandlingsresultat, samt om personen som har angstlidelsen er motivert og i stand til å dra nytte av en slik behandling. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3618 |
| Abstract: | Masteroppgaven handler om et intensivt lesetreningstiltak, bygget på Helhetslesingsmetoden for to elever med lærevansker. Det å kunne beherske skriftspråket regnes som grunnleggende for å kunne lykkes i dagens samfunn. Selv om elever har lærevansker, kan de med trening forbedre leseferdighetene. Dette fører til at de i større grad kan mestre informasjonssamfunnet som påvirker oss i dagliglivet. Elever med mangelfulle skriftspråkferdigheter har i tillegg til vansker med skolefag, store utfordringer i forhold til å innhente informasjon om hverdagslige aktiviteter, som bussruter, fritidsaktiviteter og sosiale medier på egen hånd. Effekten av det intensive lesetreningstiltaket ble undersøkt gjennom et kvasi-eksperimentelt pretest- posttest design, uten kontrollgruppe. Elevene i det intensive lesetreningstiltaket bestod av to elever i første klasse på videregående skole, hvor den ene hadde diagnosen lettere psykisk utviklingshemming og ADHD, mens den andre eleven hadde cerebral parese. Elevene ble undervist etter metoden Helhetslesing i en periode på 10 uker våren 2010. Tiltaket ble utformet som et tilpasset undervisningsopplegg, gitt fire til fem dager i uken. Hver leseøkt varte i underkant av en skoletime. For å måle effekten av tiltaket ble leseferdighetene til elevene undersøkt før og etter tiltaket. Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene hadde effekt av lesetreningstiltaket, samt at tiltaket hadde vedvarende effekt. Teori om skriftspråkvansker indikerer at metoder som bygger på samme prinsipper som Helhetslesing gir gode resultater. Med utgangspunkt i teori om lese- og skrivevansker er det for elever med lærevansker, behov for å arbeide systematisk og målrettet med lesetrening fra tidlig skolealder for å oppnå gode skriftspråkferdigheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3617 |
| Abstract: | Barns opplevelse av nederlag i tidlig møte med skriftspråket kan få dramatiske følger for deres selvbilde, for mestring og tilpasning i videre skolegang. Vi vet at forebygging og tidlige hjelp gir størst utbytte med tanke på å unngå eller redusere senere problemer med lesing og skriving. Disse forholdene stiller særlige krav til pedagoger og rådgivere om tidlig å identifisere de barna som trenger ekstra hjelp. Vi vet også at språklige ferdigheter i førskolealder har betydning for barns seinere mestring av skriftspråklige ferdigheter. Som rådgiver i PPT har jeg sett behov for en mer spesifisert kunnskap om disse sammenhengene. Slik kunnskap er basis for at både PPT og pedagoger i barnehage og skole kan identifisere barns behov på et tidlig tidspunkt. Med dette som bakgrunn har jeg valgt å undersøke språklige ferdigheter hos barn før skolestart og deres skriftspråklige ferdigheter 6 måneder etter skolestart. Undersøkelsens problemstilling er formulert slik: Hvilken sammenheng er det mellom språklige ferdigheter hos 5-6 åringer og deres tidlige skriftspråklige ferdigheter? Denne problemstillingen blir belyst gjennom aktuell teori og forskning, og gjennom en empirisk undersøkelse. Utvalget i undersøkelsen består av 24 barn. Data er samlet inn ved hjelp av det utvalg av aktuelle tester og kartleggingsmateriell som anvendes ved lokal PP-tjeneste. Barnas forståelse av setninger, deres ordforråd, fonologisk bevissthet, fonologisk prosessering, bokstavkunnskap og uttaleferdigheter ble målt før skolestart. Deres skriftspråklige ferdigheter ble målt 6 måneder etter skolestart. Data er bearbeidet og analysert ved hjelp av dataprogrammet SPSS. Analyse av mulige sammenhenger mellom språklige variablene og tidlige skriftspråklige ferdigheter er gjort ved regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse er anvendt for å skaffe informasjon om sammenhenger mellom de samlede språklige ferdigheter hos førskolebarna og deres tidlige skriftspråklige ferdigheter. I tillegg gir analysen mål for hvor mye av variasjonen i skriftspråklige ferdigheter som kan relateres til de enkelte språklige variablene. Resultatene viser signifikant sammenheng mellom førskolebarns språklige kompetanse (samlet) og deres mestring av tidlige skriftspråklige ferdigheter. Den indikerer stort behov for kjennskap til barns bokstavkunnskap, fonologiske ferdigheter, uttale og ordforråd før skolestart. Med andre ord en vesentlig faktor for å forutse deres behov for særlig tilrettelegging og hjelp i forbindelse med begynneropplæringen i skolen. Utvalgsstørrelsen er for liten til at de språklige variabler enkeltvis kan forklare variasjonen i skriftspråklige ferdigheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3615 |
Munin is powered by DSpace 1.6.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no